Som tittelen muligens har avslørt har regnet inntatt Dvblina (som direkte slektning av masse bad-ass vikinger tillater jeg meg å bruke det gammel-norske navnet på Dublin), og det ser jaggu ut som at det er kommet for å bli denna gangen...
Etter avstanden i dager på blogginlegga å regne så skjønner jeg at jeg har vært veldig opptatt i det siste, både på godt og vondt. Her følger en noenlunde kronologisk rekkefølge av mine små og store hendelser og kuriositeter den siste tiden i Europas dyngefyll-hovedstad!
Jeg kommer ikke utenom å fortelle om min nye jobb som bartender på The Exchequer i første omgang, det er en jobb som på sine ti dager har gitt meg like mye hodebry som x-antall år på Hard Rock. Det har seg nemlig slik at selvom jeg skulle likt å jobbe når det passa meg, så ekke det noe sjefene nødvendigvis er enig i, og derfor er vi stadig i vennlig kontakt angående min situasjon. Jeg ser for meg at snart, forhåpentligvis, blir jeg tatt med på råd før vaktlista blir ferdigstilt, he he. Jeg har på de første to ukene kommet fire-fem timer inn i avtalt møtetid fordi skole tross alt er mer viktig for meg her borte, bytta bort 2 vakter, anbefalt ei forholdsvis middelmådig dame til å få jobben under prøvejobbing med meg (he he, skal nok se jeg får den rett i trynet snart) og enda har jeg tilgode å fortelle at jeg stort sett er indisponert fra alt som heter jobbing i hele desember. Til dere som ikke helt skjønner hvorfor det er så farlig, så tenk dere julebordsesongen i Norge på steroider og jeg gir dere julebord tradisjonen her i hovedstaden med mest fyllesjuke folk per innbygger. Det er en grunn til at det sikreste kortet for en forretning her borte er ei fast food sjappe, hvor man gjør hele omsettinga for ei uke på søndag hvor du blir nedringt av fyllesjuke fjøsnisser som meg sjøl.
Nok om det, jeg stortrives i jobben, selvom jeg nok merker at jeg ikke har veldig mye bartender igjen i meg. Selvom alt er nytt og spennende tok det ca tre dager før jeg begynte bli smålei av de samme gamle rutinene som jeg gjorde hjemme, løfting bæring, vasking, vasking, stå opp i et par timer for mye og mer vasking selvfølgelig. Vi er noe som mildt sagt kan kalles et flerkulturelt arbeidsmiljø, som gjør innvandringseksperter småvarme med fare for å pre-ejakulere i buksa. Det fører selvfølgelig også med seg mange artige hendelser og språk-misforståelser men vi prøver jo vårt beste.
Thomas, en fyr jeg jobber med i baren, har forøvrig funnet sseg såpass godt til rette at han like så greit har flytta inn her, etter at Raoul plutselig vendte snuta hjem til Italia. Han ble da erstattet av en trivelig fyr fra Ungarn som er i følge han selv så gammel som man føler seg, par og tredve på papiret, og har stort sett vært i alle verdenshjørner for å jobbe. Denne eventyrlysten førte han til Dublin etterhvert, etter å ha vært innom steder som Gibraltar, Marbella osv for å nevne noen. Jeg satte han i kontakt med Tim og la grunnlaget for at han kunne flytte inn allerede dagen etter, tirsdag i forrige uke. Det var forøvrig det siste jeg har sett av Tim på gode seks dager, hva han gjør og hvor han sover kan man pokker meg lure på. Eneste jeg veit er at han er regnskapsfører med peiling på tall og skatt noe jeg nå offisielt drar nytte av. Merkelig å plutselig være på andre enden av bordet hva "snill" skattesnylting angår, når jeg nå tross alt står med det kommunale ansvaret i huset jeg bor i. Ergo skulle noen finne det for gitt å brenne søplekassa vår for eksempel ere denna som må ordne opp, alt dette for å skrive ned litt skatt, hæhæ.. Det fant jeg ut at jeg har fint lite moralske kvaler med, i og med at lønna mi nå ikke har vært så dårlig siden jeg var 17 år og jobba på Multi-Respons i Drammen. En bartender med snart 4 års erfaring som just happens to be ikke-irsk er verdt ca 10 euro i timen, før skatt (som nå forøvrig er skviset ned i fem prosent, he he). trekk bort så godt som alt som har av tips å gjøre og du har min inntekt. Godtgjørelse for overtid, UB-tillegg osv trur jeg det stort sett bare er Norge som har, her er all jobb like mye verdt, selv kl 4 om morran.
Tips utsagnet er dog med modifikasjoner, vi får en del på mat men ikke en dritt på bare drikke fra bargjester. Surrealistisk følelse å se den glisne tipsbøtta på en lørdagskveld som på en god dag sniker seg opp mot 30 euro (fordelt på seks stykker) i forhold til hva jeg veit den var i glansdagene i Oslo...!
Ellers er det nå mildt sagt et must hvis du er noenlunde interessert i øl, vin eller drinker og kommer på besøk å stikke innom jobben, vi har mye av alle nevnt over, jævli mye. Øl fra alle verdenshjørner, vin som du ikke akkurat får på den lokale sjappa di og drinker i alle regnbuens farger. Hva med en organisk hvete-øl til forrett, akkompagnert av husets vin (satt av vineksperten vår på huset), før en cocktail-dessert bestående av en drink med hint av rosmarin? Du skjønner tegninga, fancy-smancy og jeg digger det. Veldig artig å endelig få jobbe med faktiske råvarer, ikke bare snakke om "hvis vi hadde hatt, da skulle jeg lagd!".
Skolen har ikke brent ned siden sist (faen), og den har i aller høyeste grad vært en stor del av min tilværelse. På ti dager har jeg nå hatt den tvilsomme fornøyelsen av å fremføre to oppgaver foran en femti-seksti på en veldig god dag uinteresserte mennesker, og skrive en oppgave i et tredje fag. Fremføringene var en debatt i Ottar-gruppa mi, hvorpå denna gikk litt over tida etter at noen før meg i køen to seg vel god tid på å forklare en modell jeg trudde vi på forhånd hadde blitt enige om å droppe. Derfor ekstremt morsomt å bli stoppet av sitt eget gruppemedlem med beskjeden om å "wrap it up", midt inni fremføringa. Det hjalp frytkelig på nervene, og svettedammene som nå hadde nådd uante proporsjoner fikk ytterligere grobunn. Takk for den.
Den andre fremføringa var derimot med mye lavere puls og det var deilig å hoppe etter jan Bokløv. Gruppa foran oss i køen bomma nemlig så ettertrykkelig jævli på sin fremføring at det fikk Henrik elvestad's hopp i Holmenkollen til å virke som Wirkolas glansdager. De bomma faktisk så infernalsk jævli at de blei stoppa av en lettere oppgitt foreleser med beskjed om å "get to the point, please." Perfekt tenkte vi, etter detta kan det jo ikke gå galt. Det gjorde det ikke heller og vi satte oss fornøyd ned i stolene igjen med beskjeden "well done" fortsatt klingende i ørene våre.
Oppgaven jeg skrev har jeg levert inn via mail for en time siden og den var jeg vel egentlig bare glad for å ha blitt ferdig med. Oppgaven skulle belyse ett tema innenfor Organisation Behaviour og jeg valgte gå for kommunikasjonsbarrierer med fokus på innvandrere og språk. Må vel kunne si at dette er rimelig dagsaktuelt for meg som person nå om dagen, så håper vi forelesern mener det samme!
Disse skoleoppgavene kom på et rimelig håpløst tidspunkt kan man si, da jeg nok en gang hadde den utstrakte gleden av å vise frem min "hjemby" for Magnus, Camilla, Ludvig (og Celine?) nå i helgen. Skole ble flittig indoktrinert i alle mulige tomrom av tid, og jeg måtte dessverre jobbe den ene kvelden de var her men ellers kom jeg meg rimelig bra unna og jeg tror de hadde det ålræit after all. Torsdag møtte jeg de på hotellet (forøvrig det mest lilla hotellet ever, bilder følger) og vi rusla litt rundt og spiste middag på Hard Rock. Fredag var min amputerte dag, skole først på dagen og en rask middag med folka fog Tyson før jeg strena bort på jobb. Gjengen kom derimot etter og fikk sett hvordan jeg jobba, Magnus likte ølen, Camilla likte kakao'n og Ludvig trur jeg forsyne meg likte Fanta'n også :)
Lørdag var vår store "utedag" og vi dro sporenstreks med guidet tour buss rundtomkringfallera via Guinness Storehouse blant annet. Veldig artig og innholdsrikt, bare så synd handicap-vennligheten var så som så. Gravity bar derimot, en bar på toppen av fabrikken med utsikt over hele by'n, falt i smak bare så synd vi ikke var aleine der, for å si det sånn. Guinnessen har aldri smakt så godt som nå så man kan godt si at jeg er blitt litt mljøskadd, he he.
Senere på dagen dro vi ut og gjorde byen utrygg og Ludvig tror jeg likte livemusikken best når den var akkompagnert av en "alkoholfri øl" :P Tyson var med oss nå også og vi dro ut for å hjelpe Dublins uteliv ytterligere etter vi hadde lagt "de gamle"!
Søndag dro Ty, Ludvig og jeg opp til Kilmanam Gaol med den samme turistbussen som dagen før. Dette er et fengsel fra helvete, finner dessverre ikke noe bedre forklaring på det. Du vet fascilitetene er kummerlige når guiden kan ramse opp førti filmer som alle har blitt filmet herfra, og det ekke akkurat romantiske komedier. Cellene var på størrelse med en fjert i vinden, du delte ofte med fem-seks andre mange av de barn helt ned i ti års alderen og det fantes ikke dofasciliteter på cella. Ergo gjorde man sitt fornødende i ei bøtte som fangene kastet ut om morran, vasket for hånd i pisslunka vann, for så å smile pent å få servert frokost i den samme bollen. Klassisk. Ludvig konkluderte med at å stjele et brød her under potet-hungersnøden 150 år siden vel strengt talt ikke kan ha vært verdt det akkurat.
Vel hjemme fra dødens forgård (hvor de forøvrig henretta folk som en slags folkehendelse frem til 1870 tallet) dro vi opp til Dartmouth Walk hvor vi lagde middag og jugde et par timer. Kveldinga kom og folket dro hjem etter mye om og men (jeg bor mildt sagt i en adresse folk ikke kjenner så godt tydeligvis) med taxi og videre hjem til moderlandet i dag. Denna satte seg sporenstreks ned og skrev oppgave med lett hvilepuls og støttepromille.
Veldig artig med besøk var det, og til helga kommer Hanne Lene!
Da var hodet tømt for denne gang, så da gjenstår det bare å juge å si at jeg skal prøve bli flinkere til å oppdatere oftere, og takke for meg for denne gang!
Håkon
mandag 9. november 2009
mandag 19. oktober 2009
Du skal høre mye før øra ramler av!
Da det kan værra greit å tømme hue innimellom benytter jeg sjansen nå!
Siden sist har det ikke skjedd stort, men det har derimot blitt klart hvor mye skole jeg faktisk er i ferd med å gjennomføre her, og hvor mye tid det tar!
As I speak sitter jeg hjemme etter nok en ni-timers lang dag, hvorpå 2 timer var forelesing, en time forberedelse av presentasjon som vi skulle gjennomføre i forelesinga og resten oppgavejobbing. Denna jobbinga foregår fortrinnsvis på skolen, og da på biblioteket. Jeg skal saktens ærlig si at jeg brukte ca 5 måneder på å benytte meg av denna fascinerende instansen når jeg holdt på med bachelorgraden min, til forskjell har jeg sett mer emnebøker disse to månedene her enn noengang før. Men hey, det må jo da være et godt tegn? :D
Biblioteket er forøvrig et 120 år gammelt kloster(!), som ble overgitt til min skole en eller annen gang etter det. For en ikke-religiøs person må jeg tillate meg å si at man føler seg rimelig overveldet på en fredagsettermiddag når lyset fra sola treffer alle de fargerike vinduene og skaper en helt fantastisk stemning! Et fint avbrekk etter en lang dag med lesing! (og jeg brukte forøvrig også dette øyeblikket til å si at nok var nok og dra hjem, hæhæ)
Det har seg nemlig slik at hele biblioteket er under "åpent" tak, hvor det som før var alteret praktisk talt er bygd om til arbeidspult, med en liten overbygd "mellometasje" over. Skolen min er som tidligere nevnt veldig liten (bare masterstudenter), og det bærer også biblioteket preg av, lite, intimt og ikkeminst rolig! Jeg har prøvd et par ganger å dra bort til Belfield for å lese der, siden det er mye kortere, billigere å komme seg dit osv osv, men fy pokker for en forskjell!
Der borte er alle "drittunga" i skjønn harmoni med masterstudenter og folk som går doktorgrad, ergo et jævla sirkus fra tid til annen! For å si det sånn, alle i Irland har tilbud om gratis "undergrad", som kort vil si at du betaler ingenting for å få det samme jeg betalte godt og vel 160 laks for i Norge, OG kvaliteten på studentene er dertil! Litt erketypisk å si egentlig, men jeg merker godt at stemninga på Belfield (hvor de aller, aller fleste går) er litt mer "skjønner ikke helt hva jeg gjør her liksom, men liker å drikke og skolen er jo gratis lizm". Da er forskjellen stor til gode gamle og smått trauste Michael Smurfit Graduate Business school!
Men seriøst, spøk til revolver, så merker jeg at nivået generelt sett er veldig høyt på skolen og at studentene faktisk er her for en grunn. Som du sikkert har skjønt allerede, Mastergrad er IKKE gratis her borte, og de som gjennomfører har noe der å gjøre, det er bare å høre etter på biblioteket. Ingen småunger som fniser og er iferd med å runde fjæsboka men det finnes jo alltid unntak.
Idag hadde jeg som nevnt fremføring av et gruppeprosjekt, pålydende 20% av karakteren i faget Organisational Behaviour and Work. Veldig streit og grei oppgave, som vi var 7 stykker om. Vi hadde 20 min til disp og skulle legge vekt på deltakelse fra klassen i diskusjoner osv, gikk tålelig greit, selvom jeg var en av de som ikke sa et kvekk under selve fremføringa. Jeg veit, feiga ut litt, men hele den "stå foran klassen og kudd ju jøst pliis listen tu me?" var jeg ikke helt klar for. Må bli litt varmere i trøya først! Fremføringa handla forøvrig om "The theory and practice of Dignity at work", med andre ord veldig dagsaktuelt og en veldig grei måte å surfe inn en delkarakter, hæhæ :D
Karaktersystemet her er forøvrig rimelig forskjellig fra hva jeg er vant med fra tidligere. I Norge på høyskolenivå kan man ikke stryke i en delkarakter uten å stryke i faget, her er det helt annerledes. Dvs potensielt sett kunne jeg stryki på denne fremføringa (HØYST lite sannsynlig, men bli med på tankerekka her a nørd), fått A på essayet og eksamen og fortsatt få en solid C. Med andre ord legger folk mer i de store oppgavene, og gir litt beng i de mindre siden de vil gjøre liten til ingen forskjell på sammenlagt karakteren. Uheldig sier noen, og jeg er vel egentlig ikke helt uenig i de som måtte finne på å si det.
Dere kan da sikkert tenke dere hvordan stemninga er rundt de litt mindre drittoppgavene, dog like relevante, hvor de blir regelrett nedprioritert og sett på som et ork både fra lærer og student. Klart det her er jo bare min subjektive mening, men dere ser sikkert hvor jeg vil hen.
Som i Norge bruker de også tallskala her til å sette karakterer, men de operer derimot også med pluss og minus. Ergo kan man få A+ og sånn sett sprenge skalaen, som forøvrig er litt morsomt med tanke på at for å få en A-minus trenger man ikke mer enn 70% riktig, eller 70 poeng av 100 om du vil.
Nok om det, orker ikke mer skole i kveld!
Jeg har fått meg jobb!!!
Og herregud så deilig det var! Jeg skal for en sjelden gangs skyld gi meg sjøl litt god gammal kudos, med tanke på hvilken tid vi befinner oss i. Som kjent er vi i en rimelig hissig resesjon, hvor jobbene ikke akkurat blir kasta etter deg. Jeg må si jeg er veldig stolt over å ha fått meg jobb så raskt, og etter kun en dags leting! Spesielt med tanke på også hvor "hjemmekjære" de er, det er liksom ikke helt greit å ikke ansette en ire i bedriften din, men oss nordmenn glir tydeligvis faen meg bare rett inn! hæhæhæ
Tim hjalp meg riktignok mye i forkant, med å sette opp cv'n etter et "irsk" format, printe'n og tilogmed dra i noen tråder på diverse steder! Og detta etter at jeg kun spurte om hvor jeg kunne få printa dritten, makan til fyr! Han har virkelig vokst i boka mi. Og nevnte jeg at han satt seg sjøl som referanse likesågreit? :)
Jeg dro ut en torsdags formiddag og prøvde lykken et par steder, men det var kun ett sted jeg strena forbi som faktisk trengte folk og det var et typisk turist-høl i Temple Bar hvor jeg ikke akkurat ville elska å jobbe. Men hey "beggers can't be chosers" tenkte jeg og leverte søknad læll. Gudskjelov blei det ikke noe av den rønna, he he. Når jeg kom hjem søkte jeg litt på slump på nettet på de typiske "finn.no" sidene her borte, og Her kan du finne hva som kommer til å bli mitt nye arbeidssted når de åpner om et par uker!
For dere som ikke gidder lese, eller linken ikke funker, så er denne "gastropuben" i korte trekk ment å være et litt finere alternativ til din dagligdagse brune bule hvor du hiver i deg en club sandwich på en baguette du kunne drept noen med og en pisslunka Guinness (For alle dere som har sett Desperado, se for dere åpningsscenen med Steve Buscemi, en sånn Guinness har jeg drekki, helt jævli.). Ergo skal det serveres litt mer, jeg skal prøve unngå å bruke ordet fancy men skitt au, fancy barmat og serveres mest importøl og drinker/cocktails osv. Selvfølgelig, det er bar-selvmord å ikke ha Guinness i det hele tatt, så det vil jo værra der, men poenget er da at det skal være en litt "annerledes" baropplevelse. Det vil selvfølgelig også være nattklubb/lounge om kvelden og i helgene noe som passer meg best.
Det ligger midt i gryta i sentrum og jeg skal jobbe der deltid, så gjenstår det å se når vi åpner! Foreløpige prognoser sier åpning i Halloween-helga, noe som er helt sjukt her visstnok, så det kan jo bli interessant!
En liten litt småkjip sak helt til slutt som bør nevnes er at jeg bor jo med en fyr som praktisk talt må fløtte hjem snart om han ikke finner arbeid, så det var kanskje ikke dritfett å komme hjem glisende med gode nyheter når han har vært ute og søkt jobber i snart 3 mnd uten hell. Må dog derimot også nevne at han da søker på "karrierejobber" (han driver med no IT greier, med andre ord heeeeeeelt ute på viddene der), og at det vanskelig kan sammenlignes med en barjobb. Men det inspirerte han imidlertid til å søke på typiske "in between" jobber, som servitør osv, og da var pappa på pletten og hjalp veitu :D
Og siden teknologien har tatt oss så langt at han sitter og oversetter min blogg på med GoogleTranslate får jeg legge til en GO RAOUL! helt til slutt, og håpe det blir rett oversatt, hæhæ...
Skal prøve å ikke gjørra detta stort lengre enn det allerede her, uret begynner nærme seg tida også. Kan bare helt til slutt nevne at jeg snart får besøk igjen, og ikke så reint lite fasjonabelt blire å, hæhæ! Janne kommer nedover første helga i november, Hanne Lene muligens andre helga, og igår ble det bekrefta at pappa kommer første helga i desember! :))))
Gleder meg masse allerede, og til alle dere andre så ere fortsatt mange helger å ta av, he he!
Jeg kommer forøvrig hjem rundt den 18 desember, litt avhengig av når siste eksamen er, det får jeg vite neste uke. Så til dere som leser bloggen forventes det velkomstkommite på Gardermoen, med dertil tilhørende ei skive grovbrød med hjemmelaga jordbærsyltetøy og geitost, en liter nærkisbrus, Dagbla' og French Fries pottis! Helt utrulig hvor kjipe de er på pottisfronten her. Hrmf.
Og jeg bestiller snø. Basta.
Natta
Siden sist har det ikke skjedd stort, men det har derimot blitt klart hvor mye skole jeg faktisk er i ferd med å gjennomføre her, og hvor mye tid det tar!
As I speak sitter jeg hjemme etter nok en ni-timers lang dag, hvorpå 2 timer var forelesing, en time forberedelse av presentasjon som vi skulle gjennomføre i forelesinga og resten oppgavejobbing. Denna jobbinga foregår fortrinnsvis på skolen, og da på biblioteket. Jeg skal saktens ærlig si at jeg brukte ca 5 måneder på å benytte meg av denna fascinerende instansen når jeg holdt på med bachelorgraden min, til forskjell har jeg sett mer emnebøker disse to månedene her enn noengang før. Men hey, det må jo da være et godt tegn? :D
Biblioteket er forøvrig et 120 år gammelt kloster(!), som ble overgitt til min skole en eller annen gang etter det. For en ikke-religiøs person må jeg tillate meg å si at man føler seg rimelig overveldet på en fredagsettermiddag når lyset fra sola treffer alle de fargerike vinduene og skaper en helt fantastisk stemning! Et fint avbrekk etter en lang dag med lesing! (og jeg brukte forøvrig også dette øyeblikket til å si at nok var nok og dra hjem, hæhæ)
Det har seg nemlig slik at hele biblioteket er under "åpent" tak, hvor det som før var alteret praktisk talt er bygd om til arbeidspult, med en liten overbygd "mellometasje" over. Skolen min er som tidligere nevnt veldig liten (bare masterstudenter), og det bærer også biblioteket preg av, lite, intimt og ikkeminst rolig! Jeg har prøvd et par ganger å dra bort til Belfield for å lese der, siden det er mye kortere, billigere å komme seg dit osv osv, men fy pokker for en forskjell!
Der borte er alle "drittunga" i skjønn harmoni med masterstudenter og folk som går doktorgrad, ergo et jævla sirkus fra tid til annen! For å si det sånn, alle i Irland har tilbud om gratis "undergrad", som kort vil si at du betaler ingenting for å få det samme jeg betalte godt og vel 160 laks for i Norge, OG kvaliteten på studentene er dertil! Litt erketypisk å si egentlig, men jeg merker godt at stemninga på Belfield (hvor de aller, aller fleste går) er litt mer "skjønner ikke helt hva jeg gjør her liksom, men liker å drikke og skolen er jo gratis lizm". Da er forskjellen stor til gode gamle og smått trauste Michael Smurfit Graduate Business school!
Men seriøst, spøk til revolver, så merker jeg at nivået generelt sett er veldig høyt på skolen og at studentene faktisk er her for en grunn. Som du sikkert har skjønt allerede, Mastergrad er IKKE gratis her borte, og de som gjennomfører har noe der å gjøre, det er bare å høre etter på biblioteket. Ingen småunger som fniser og er iferd med å runde fjæsboka men det finnes jo alltid unntak.
Idag hadde jeg som nevnt fremføring av et gruppeprosjekt, pålydende 20% av karakteren i faget Organisational Behaviour and Work. Veldig streit og grei oppgave, som vi var 7 stykker om. Vi hadde 20 min til disp og skulle legge vekt på deltakelse fra klassen i diskusjoner osv, gikk tålelig greit, selvom jeg var en av de som ikke sa et kvekk under selve fremføringa. Jeg veit, feiga ut litt, men hele den "stå foran klassen og kudd ju jøst pliis listen tu me?" var jeg ikke helt klar for. Må bli litt varmere i trøya først! Fremføringa handla forøvrig om "The theory and practice of Dignity at work", med andre ord veldig dagsaktuelt og en veldig grei måte å surfe inn en delkarakter, hæhæ :D
Karaktersystemet her er forøvrig rimelig forskjellig fra hva jeg er vant med fra tidligere. I Norge på høyskolenivå kan man ikke stryke i en delkarakter uten å stryke i faget, her er det helt annerledes. Dvs potensielt sett kunne jeg stryki på denne fremføringa (HØYST lite sannsynlig, men bli med på tankerekka her a nørd), fått A på essayet og eksamen og fortsatt få en solid C. Med andre ord legger folk mer i de store oppgavene, og gir litt beng i de mindre siden de vil gjøre liten til ingen forskjell på sammenlagt karakteren. Uheldig sier noen, og jeg er vel egentlig ikke helt uenig i de som måtte finne på å si det.
Dere kan da sikkert tenke dere hvordan stemninga er rundt de litt mindre drittoppgavene, dog like relevante, hvor de blir regelrett nedprioritert og sett på som et ork både fra lærer og student. Klart det her er jo bare min subjektive mening, men dere ser sikkert hvor jeg vil hen.
Som i Norge bruker de også tallskala her til å sette karakterer, men de operer derimot også med pluss og minus. Ergo kan man få A+ og sånn sett sprenge skalaen, som forøvrig er litt morsomt med tanke på at for å få en A-minus trenger man ikke mer enn 70% riktig, eller 70 poeng av 100 om du vil.
Nok om det, orker ikke mer skole i kveld!
Jeg har fått meg jobb!!!
Og herregud så deilig det var! Jeg skal for en sjelden gangs skyld gi meg sjøl litt god gammal kudos, med tanke på hvilken tid vi befinner oss i. Som kjent er vi i en rimelig hissig resesjon, hvor jobbene ikke akkurat blir kasta etter deg. Jeg må si jeg er veldig stolt over å ha fått meg jobb så raskt, og etter kun en dags leting! Spesielt med tanke på også hvor "hjemmekjære" de er, det er liksom ikke helt greit å ikke ansette en ire i bedriften din, men oss nordmenn glir tydeligvis faen meg bare rett inn! hæhæhæ
Tim hjalp meg riktignok mye i forkant, med å sette opp cv'n etter et "irsk" format, printe'n og tilogmed dra i noen tråder på diverse steder! Og detta etter at jeg kun spurte om hvor jeg kunne få printa dritten, makan til fyr! Han har virkelig vokst i boka mi. Og nevnte jeg at han satt seg sjøl som referanse likesågreit? :)
Jeg dro ut en torsdags formiddag og prøvde lykken et par steder, men det var kun ett sted jeg strena forbi som faktisk trengte folk og det var et typisk turist-høl i Temple Bar hvor jeg ikke akkurat ville elska å jobbe. Men hey "beggers can't be chosers" tenkte jeg og leverte søknad læll. Gudskjelov blei det ikke noe av den rønna, he he. Når jeg kom hjem søkte jeg litt på slump på nettet på de typiske "finn.no" sidene her borte, og Her kan du finne hva som kommer til å bli mitt nye arbeidssted når de åpner om et par uker!
For dere som ikke gidder lese, eller linken ikke funker, så er denne "gastropuben" i korte trekk ment å være et litt finere alternativ til din dagligdagse brune bule hvor du hiver i deg en club sandwich på en baguette du kunne drept noen med og en pisslunka Guinness (For alle dere som har sett Desperado, se for dere åpningsscenen med Steve Buscemi, en sånn Guinness har jeg drekki, helt jævli.). Ergo skal det serveres litt mer, jeg skal prøve unngå å bruke ordet fancy men skitt au, fancy barmat og serveres mest importøl og drinker/cocktails osv. Selvfølgelig, det er bar-selvmord å ikke ha Guinness i det hele tatt, så det vil jo værra der, men poenget er da at det skal være en litt "annerledes" baropplevelse. Det vil selvfølgelig også være nattklubb/lounge om kvelden og i helgene noe som passer meg best.
Det ligger midt i gryta i sentrum og jeg skal jobbe der deltid, så gjenstår det å se når vi åpner! Foreløpige prognoser sier åpning i Halloween-helga, noe som er helt sjukt her visstnok, så det kan jo bli interessant!
En liten litt småkjip sak helt til slutt som bør nevnes er at jeg bor jo med en fyr som praktisk talt må fløtte hjem snart om han ikke finner arbeid, så det var kanskje ikke dritfett å komme hjem glisende med gode nyheter når han har vært ute og søkt jobber i snart 3 mnd uten hell. Må dog derimot også nevne at han da søker på "karrierejobber" (han driver med no IT greier, med andre ord heeeeeeelt ute på viddene der), og at det vanskelig kan sammenlignes med en barjobb. Men det inspirerte han imidlertid til å søke på typiske "in between" jobber, som servitør osv, og da var pappa på pletten og hjalp veitu :D
Og siden teknologien har tatt oss så langt at han sitter og oversetter min blogg på med GoogleTranslate får jeg legge til en GO RAOUL! helt til slutt, og håpe det blir rett oversatt, hæhæ...
Skal prøve å ikke gjørra detta stort lengre enn det allerede her, uret begynner nærme seg tida også. Kan bare helt til slutt nevne at jeg snart får besøk igjen, og ikke så reint lite fasjonabelt blire å, hæhæ! Janne kommer nedover første helga i november, Hanne Lene muligens andre helga, og igår ble det bekrefta at pappa kommer første helga i desember! :))))
Gleder meg masse allerede, og til alle dere andre så ere fortsatt mange helger å ta av, he he!
Jeg kommer forøvrig hjem rundt den 18 desember, litt avhengig av når siste eksamen er, det får jeg vite neste uke. Så til dere som leser bloggen forventes det velkomstkommite på Gardermoen, med dertil tilhørende ei skive grovbrød med hjemmelaga jordbærsyltetøy og geitost, en liter nærkisbrus, Dagbla' og French Fries pottis! Helt utrulig hvor kjipe de er på pottisfronten her. Hrmf.
Og jeg bestiller snø. Basta.
Natta
tirsdag 6. oktober 2009
Besøk, utfarter og litt skole
Som dere helt sikkert har merket ere gått en liten stund siden siste gang Dublins store sønn (he he) har skrevet på bloggen. Grunnen til det er jo som dere kan lese over tredelt;
Forrige søndag fikk jeg besøk hjemmefra! Mamma dro med seg tante og Vilde (kusine) nedover for en kort visitt, og det var veldig veldig etterlengtet :)
Men aller først må jeg jo begynne med å fortelle om 24 september, nærmere sagt torsdagen før jeg fikk besøk. Denne dagen stod i navnet til Arthur Guinness, for det var på denne dagen i 1759 at han snublet over oppskriften til "det sorte gullet" vi kjenner den dag idag. (For dere som ikke liker denne fantastiske drikken, scroll videre, dust.)
Som nevnt var det utrolig mange ting som skjedde på en gang denne dagen, og det stod liksom ikke på steder å dra for å feire. Tradisjon tro fikk Tyson og jeg ikke fingern ut av det berømmelige, og hadde derfor heller ikke uventa ingen billetter og dertil ingen spesifikke planer.
Vi startet dagen med litt uhøytidelig sightseeing før vi satte kursen for Temple Bar, vi hadde bestemt oss for å begynne så langt unna hjemme som mulig, og pubcrawle hjemover etterhvert!
Når klokka begynte nærme seg tida dro Olsenbanden (helt seriøst, folk må le når de ser Tyson, Raoul og jeg gå sammen på gata, fra Raouls 150cm til Tysons 208 med meg og mine 180 cm i midten) nedover, og vi kunne føle stemninga og forventningene i lufta så fort vi entret fortauet- fordi det var praktisk talt STAPPFULLT allerede når vi kom ned til puben vi hadde avtalt å møte no kjentfolk. En bar på størrelse med leiligheten i Helgesensgate var fyllt til randen i en salig blanding av lokale helter og intetanende turister (stakkars jævler), jeg kødder ikke det var drøyt 150 pers i en bar på størrelse med en middels svær utedo og dette var absolutt ikke plassen for de med så mye som et snev av klaus eller oversensitive intimgrenser- Jeg har aldri gnidd så mye svett mannerygg inn i tryne før vaffal, that be shure...
Men var det verdt det? Å ja som f*** det var!
Ganske nøyaktig kl 17.59 (go figure) så ble det dratt igang en unison skål på hele puben, gata, temple bar, dublin, dublin omegn, irland og diverse andre steder i verden (en stor festby i hver verdensdel, NY blant annet...) som varte stort sett helt til denna skrotten gikk og la seg i tre-draget.
Vaktene gav tidlig opp å kontrollere hvem som hadde med seg Guinnessen ut
av puben, og selv Gardai (snuten) kunne ikke kontrollere folkemassene som lett kunne snudd seg til å bli en heftig mobb. Selv ikke da ølglassa begynte å hagle inn i en slags tilbedelsesring (tru det eller ei) grep de uniformkledde inn, og du kan jo tenke deg hvordan gata så ut etterpå!
Etter denne festlige oppvisningen i ødeleggelsesteori gikk turen derimot videre til litt oppi høgget hvor vi møtte no kjentfolk som hadde holdt seg litt i periferien frem til da. Artige folk, som veit å lage en fest! Faktisk, de har så peiling på det feltet (utrolig nok virker det som om alle irer har den samme egenskapen) at denna med hånda på hjertet faktisk ikke husker stort fra resten av kvelden. Men av sikre kilder ble jeg fortalt at det ihvertfall SÅ ut som at jeg hadde det morro, så jeg støtter meg på dem.
Så var det dags for litt finfint besøk hjemmefra etter å ha slikket mine fyllesyke sår et par dager. Godtfolket var fremme på hotellet i Ballsbridge i ti-draget, etter å ha fortalt minsten at de landa "i sju halv åtte tida". Uvirkelig bra beregning av tid med andre ord. Åkke som stod fortsatt byen til påske selv etter at hele befolkninga her virket som om den var blitt mangedoblet i et forsøk på å ødelegge hele dritten bare et par dager i forveien, og vi brukte det lille som var igjen av søndagskvelden til å gå over gata (hotellet ligger ca et kvarters gange fra casa Kjeldsen, red anm.) og kjøre i oss no lettere orientalsk mat mens kelneren satte ævva i oss i et desperat forsøk på å få oss til å ikke svelge maten, men snarere sluke den så han kunne stenge for kvelden. Dust.
Mandagen var vi tidlig på pletten og jeg troppet opp på hotellet i et upåklagelig humør før en dag som skulle innebære mye gåing og sightseeing. Etter en rask omvisning i casa'n med dertil håndhilsing satte vi snuta mot sentrum hvor vi blei tassende rundt og kikke litt mens jeg så godt jeg etter beste evne prøvde være turguide i en by jeg kjenner like godt som Siv Jensen kjenner norsk økonomi, ergo i særdeleshet relativt lite. Jeg gidder ikke si sorry Siv, jeg ekke litt lei meg engang.Vi holdt oss innefor den vante turistruta med St.Patricks cathedral, Christchurch, Trinity College, Grafton Street, St Stephens Green før jeg måtte en rask tur innom skolen på forelesing. Da satte likegodt damene (minus de mindreårige, de drakk brus) tenna i ei flaske rødvin på hotlerirommet med beina høyt mens de venta på meg. Vel tilbake fra skolen etter nok en strabasiøs busstur (orker ikke forklare, dere skjønner tegninga) dro vi ned til Baggot Street og en restaurant som heter for Unicorn. OK mat til en OK pris, men spør du de eldre var det altfor lite saus (i min familie, spesielt på morsida er det faktisk verre enn å banne i kjerka), men de skreiv under på at det alt i alt var OK!
Det som derimot ikke var så OK at det gjorde no, var han forbanna tosken som hadde bestemt seg for å forsurne hele Jagland-klanens livemusikk opplevelse på O'Neills senere på kvelden.
Makan til testo-oppblåst premieidiot av en amøbe skal du faen hakke meg leite lenge etter!
Derimot har jeg bestemt meg for å la hans neandertalske oppførsel ligge, han fortjener ikke stort mer enn de tre linjene han nå har fått.
Musikken var derimot bra (selvom vi kom i seineste laget), og kvelden må i aller høyeste grad sies å være vellykket! :)
Tirsdag startet som mandagen med rendezvouz på hotellet før vi satte snuta mot DART'n (Dublin Area Rapid Transport), som er en like ghetto utgave av T-banen som Oslo har å "tilby".Vi kjørte sørover et lite stykke til vi kom ned til Blackrock hvor vi satte tenna i en god frokost som bare de kan her borte, før vi tuslet opp på skolen så mamma, tante og Vilde kunne se gangene hvor jeg tråkker til daglig og suger til meg kunnskap. En "rask" (i særdeles sarkastiske gåsetegn) busstur seinere så befant vi oss på O'Connell st. hvor vi prøvde finne sko til et par prøvede føtter tilhørende mamma. Gudskjelov hater hu like intenst som meg å handle klær, så vi holdt det til latterlige sju butikker før hu fant sko, amen.
Tirsdags kveld gikk vi ut og spiste en "all irish" middag i Temple Bar (deres kjøkken har veldig mange klare likheter til det gode norske husmorkjøkken, så en god gammel søndagsmiddag à la mormor er aldri langt unna :) og etterpå tilbake til "scene of the crime" fra torsdagen i forveien, samme plassen jeg hadde vært på Arthurs day. Her vare live musikk å oppdrive (selvsagt), og Guinness, selvsagt! Denna måtte derimot relativt tidlig opp på onsdag så det gikk i forholds rolige og beherskede former, selvom en gjeng dansker og en lokal tarzan ville det annerledes.
Jeg kosa meg gløgg ihjel, og jeg regner med damene gjorde det samme, det var forøvrig mitt førske besøk hjemmefra, og jeg venter på fler!!! Eneste kjipe var at det var fryktelig, fryktelig kjipt på onsdag kveld når de var dratt og denna gikk på den første smellen hva hjemlengsel angår...
Uka forøvrig gikk rolig for seg, før det var Tysons tur til å få besøk hjemmefra da "de gamle" kom på besøk på fredags morran. Morsom liten fotnote er forøvrig at de landa kl åtte om morran og dro rett på hotellet for å prøve vekke en førstefødt som lå hjemme i senga og sov etter å ha kommet hjem i fire-draget kvelden i forveien, trampa opp trappa for så å vekke hele nabolaget når han vrengte maga'n i vasken. Han kom seg opp i elleve tida, priceless. :D
De kveila'n forøvrig tidlig på fredag etter å ha fått seg en jet-lag på trynet og da var'e duket for grabbarna grus på fylla, og en housewarmingparty på feil side av ælva. Vi kom oss fra det med helsa i behold, stort mer husker vi ikke. ti hi hi
Lørdag ble jeg under frivillig tvang beordret til å være med litt nord for Dublin opp til bydelen Howth, som er en "perle" (i irsk forstand) hva kystliv angår. Joda det er fint, men et fyrtårn som er x-antall år gammal og en molo som er lengre enn et langt liv i stiv kuling var ikke medisin for en fyllesjuk skrott, derimot smakte fisken på en lokal sjømatrestaurant fortreffelig, makrell med nypoteter!!! Som en høflig gest var måltidet påspandert, all the best things in life are free, så jeg sa takk jeg, og smilte mitt beste svigermors drøm smil. hæhæhæ
Smilet må ha gjort et upåklagelig inntrykk, for kvelden endte i nok en invitasjon til morgendagens strabasiøse oppdagelser, som innebar en drøy treogenhalv time lang togtur til Kerry County, i noe som for turistene er kjent som "Ring of Kerry". Så vi troppa opp vi, med øyebuser i hue og rævva kl 07.50 på en søndags morning og derfra satte vi kursen mot nye eventyr. Vel framme i Kilarney i halv tolv draget ble vi møtt av en vennlig fyr på turistinfo'n som med et bredt smil om kjeften kunne fortelle at siste tourguide buss gikk kl halv elleve. Faen. Gikk det noen fler den dagen? Ånei (ekkel klukking fra ekkel turistinfomann), den gikk nok bare en gang om dagen (klukk klukk). Om det var mulig å leie bil noe sted her? (klukk) På en søndag? Klukk Klukk. Dere som er flinke til å dagdrømme kan lukke øynene og se for dere følgende scenario: Ett stykk Håkon Kjeldsen over disken og sekunder senere et relativt svært kvelertak på en ikke fullt så klukkende-lenger turistinfo-kar.
Det var overhode ikke morsomt å være rajt in the middel åvv nåouvhere uten en jævla plan, med sju timer til første tog tilbake. Men vi gjorde som eventyret forteller, vendte det andre kinn og prøvde gjøre det beste ut av dagen. Kilarney er en by på størrelse med en middel kvise på ryggen, du kan liksom ikke nå'n, og det er egentlig like greit. Etter å ha fortært en rask frokost/lunsj/brunsj gikk vi (klukk klukk, er bare ca to kilometer å gå, klukk klukk) i drøye førti min til et gammelt slott som heter for Ross Castle. Denna hadde som god gammel vane er lagt igjen kamera sammen med hue på rommet i Dublin så bilder kommer kanskje neste gang :P
Det var derimot et veldig flott slott (det rimer, ti hi), og absolutt verdt turen! Det lå rett ved en svær innsjø med panorama utsikt over store områder av Kerry (Kerry er forøvrig laget som vant the All Irish Gaelic Fotball Finals, og det fikk vi ettertrykkelig merke), og alle fjellene rundt, veldig flott!
Men alle gode ting må jo ta slutt en gang, og vi dro videre til noe som het for Muckross Gardens. Dette var et gods (ja gods) som kan ta pusten fra selv den mest holdne, selvom faren til Tyson var mest opptatt av antall piper på huset. Vi kom frem til at eiendommen må ha hatt drøyt 10 gartnere på jobb, kontinuerlig, for å i det hele tatt holde orden. SÅ svært var det! Og ikkeminst utvilsomt vakkert, men igjen, gnomen Kjellebass hadde lagt igjen kamera på puta så bildene kommer så fort Tyson finner det for godt å legge de ut.
Togturen hjemover var trivelig, med kortspill og kaffeslabberas. Tysons foreldre er virkelig noen flotte mennesker, og jeg følte meg veldig velkommen i deres selskap! :)
Mandag og tirsdag var ett ettertrykkelig "back to reality" slag i trynet, og det har nå godt opp for meg hvor mye jeg egentlig skal få henge fingra i tiden som kommer. I oktober måned skal jeg ha en gruppepresentasjon på 20 min i ett fag, gruppeoppgave i et annet, holde ett debattinnlegg i min Gender Equality klasse, samt skrive en essay i samme fag med hovedfokus på kvinners utvikling i Irsk arbeidsliv over de siste 20 år, med eksempler på forskjeller mot Europa forøvrig.
I morra ere skole 08.30, og mitt tidsviseapparat er snart halv tolv, du skjønner tegninga.
tataaaaaaa
P.S! Irland sa et ubestridt JA til den "nye" ratifiserte Lisboa traktaten med nesten 63% flertall på fredag, og godt var det.
Men hva skjer med 53% valgoppslutning?!?!
P.P.S! Idag kom godværet.... Våknet opp med friskt mot og planer om å jogge dagen igang, blei møtt av oppoverregn og åtte grader, snoozeknapp og en time til på øyet takk!!!
Forrige søndag fikk jeg besøk hjemmefra! Mamma dro med seg tante og Vilde (kusine) nedover for en kort visitt, og det var veldig veldig etterlengtet :)
Men aller først må jeg jo begynne med å fortelle om 24 september, nærmere sagt torsdagen før jeg fikk besøk. Denne dagen stod i navnet til Arthur Guinness, for det var på denne dagen i 1759 at han snublet over oppskriften til "det sorte gullet" vi kjenner den dag idag. (For dere som ikke liker denne fantastiske drikken, scroll videre, dust.)
Som nevnt var det utrolig mange ting som skjedde på en gang denne dagen, og det stod liksom ikke på steder å dra for å feire. Tradisjon tro fikk Tyson og jeg ikke fingern ut av det berømmelige, og hadde derfor heller ikke uventa ingen billetter og dertil ingen spesifikke planer.
Vi startet dagen med litt uhøytidelig sightseeing før vi satte kursen for Temple Bar, vi hadde bestemt oss for å begynne så langt unna hjemme som mulig, og pubcrawle hjemover etterhvert!
Når klokka begynte nærme seg tida dro Olsenbanden (helt seriøst, folk må le når de ser Tyson, Raoul og jeg gå sammen på gata, fra Raouls 150cm til Tysons 208 med meg og mine 180 cm i midten) nedover, og vi kunne føle stemninga og forventningene i lufta så fort vi entret fortauet- fordi det var praktisk talt STAPPFULLT allerede når vi kom ned til puben vi hadde avtalt å møte no kjentfolk. En bar på størrelse med leiligheten i Helgesensgate var fyllt til randen i en salig blanding av lokale helter og intetanende turister (stakkars jævler), jeg kødder ikke det var drøyt 150 pers i en bar på størrelse med en middels svær utedo og dette var absolutt ikke plassen for de med så mye som et snev av klaus eller oversensitive intimgrenser- Jeg har aldri gnidd så mye svett mannerygg inn i tryne før vaffal, that be shure...
Men var det verdt det? Å ja som f*** det var!
Ganske nøyaktig kl 17.59 (go figure) så ble det dratt igang en unison skål på hele puben, gata, temple bar, dublin, dublin omegn, irland og diverse andre steder i verden (en stor festby i hver verdensdel, NY blant annet...) som varte stort sett helt til denna skrotten gikk og la seg i tre-draget.
Vaktene gav tidlig opp å kontrollere hvem som hadde med seg Guinnessen ut
av puben, og selv Gardai (snuten) kunne ikke kontrollere folkemassene som lett kunne snudd seg til å bli en heftig mobb. Selv ikke da ølglassa begynte å hagle inn i en slags tilbedelsesring (tru det eller ei) grep de uniformkledde inn, og du kan jo tenke deg hvordan gata så ut etterpå!Etter denne festlige oppvisningen i ødeleggelsesteori gikk turen derimot videre til litt oppi høgget hvor vi møtte no kjentfolk som hadde holdt seg litt i periferien frem til da. Artige folk, som veit å lage en fest! Faktisk, de har så peiling på det feltet (utrolig nok virker det som om alle irer har den samme egenskapen) at denna med hånda på hjertet faktisk ikke husker stort fra resten av kvelden. Men av sikre kilder ble jeg fortalt at det ihvertfall SÅ ut som at jeg hadde det morro, så jeg støtter meg på dem.
Så var det dags for litt finfint besøk hjemmefra etter å ha slikket mine fyllesyke sår et par dager. Godtfolket var fremme på hotellet i Ballsbridge i ti-draget, etter å ha fortalt minsten at de landa "i sju halv åtte tida". Uvirkelig bra beregning av tid med andre ord. Åkke som stod fortsatt byen til påske selv etter at hele befolkninga her virket som om den var blitt mangedoblet i et forsøk på å ødelegge hele dritten bare et par dager i forveien, og vi brukte det lille som var igjen av søndagskvelden til å gå over gata (hotellet ligger ca et kvarters gange fra casa Kjeldsen, red anm.) og kjøre i oss no lettere orientalsk mat mens kelneren satte ævva i oss i et desperat forsøk på å få oss til å ikke svelge maten, men snarere sluke den så han kunne stenge for kvelden. Dust.
Mandagen var vi tidlig på pletten og jeg troppet opp på hotellet i et upåklagelig humør før en dag som skulle innebære mye gåing og sightseeing. Etter en rask omvisning i casa'n med dertil håndhilsing satte vi snuta mot sentrum hvor vi blei tassende rundt og kikke litt mens jeg så godt jeg etter beste evne prøvde være turguide i en by jeg kjenner like godt som Siv Jensen kjenner norsk økonomi, ergo i særdeleshet relativt lite. Jeg gidder ikke si sorry Siv, jeg ekke litt lei meg engang.Vi holdt oss innefor den vante turistruta med St.Patricks cathedral, Christchurch, Trinity College, Grafton Street, St Stephens Green før jeg måtte en rask tur innom skolen på forelesing. Da satte likegodt damene (minus de mindreårige, de drakk brus) tenna i ei flaske rødvin på hotlerirommet med beina høyt mens de venta på meg. Vel tilbake fra skolen etter nok en strabasiøs busstur (orker ikke forklare, dere skjønner tegninga) dro vi ned til Baggot Street og en restaurant som heter for Unicorn. OK mat til en OK pris, men spør du de eldre var det altfor lite saus (i min familie, spesielt på morsida er det faktisk verre enn å banne i kjerka), men de skreiv under på at det alt i alt var OK!
Det som derimot ikke var så OK at det gjorde no, var han forbanna tosken som hadde bestemt seg for å forsurne hele Jagland-klanens livemusikk opplevelse på O'Neills senere på kvelden.
Makan til testo-oppblåst premieidiot av en amøbe skal du faen hakke meg leite lenge etter!
Derimot har jeg bestemt meg for å la hans neandertalske oppførsel ligge, han fortjener ikke stort mer enn de tre linjene han nå har fått.
Musikken var derimot bra (selvom vi kom i seineste laget), og kvelden må i aller høyeste grad sies å være vellykket! :)
Tirsdag startet som mandagen med rendezvouz på hotellet før vi satte snuta mot DART'n (Dublin Area Rapid Transport), som er en like ghetto utgave av T-banen som Oslo har å "tilby".Vi kjørte sørover et lite stykke til vi kom ned til Blackrock hvor vi satte tenna i en god frokost som bare de kan her borte, før vi tuslet opp på skolen så mamma, tante og Vilde kunne se gangene hvor jeg tråkker til daglig og suger til meg kunnskap. En "rask" (i særdeles sarkastiske gåsetegn) busstur seinere så befant vi oss på O'Connell st. hvor vi prøvde finne sko til et par prøvede føtter tilhørende mamma. Gudskjelov hater hu like intenst som meg å handle klær, så vi holdt det til latterlige sju butikker før hu fant sko, amen.
Tirsdags kveld gikk vi ut og spiste en "all irish" middag i Temple Bar (deres kjøkken har veldig mange klare likheter til det gode norske husmorkjøkken, så en god gammel søndagsmiddag à la mormor er aldri langt unna :) og etterpå tilbake til "scene of the crime" fra torsdagen i forveien, samme plassen jeg hadde vært på Arthurs day. Her vare live musikk å oppdrive (selvsagt), og Guinness, selvsagt! Denna måtte derimot relativt tidlig opp på onsdag så det gikk i forholds rolige og beherskede former, selvom en gjeng dansker og en lokal tarzan ville det annerledes.
Jeg kosa meg gløgg ihjel, og jeg regner med damene gjorde det samme, det var forøvrig mitt førske besøk hjemmefra, og jeg venter på fler!!! Eneste kjipe var at det var fryktelig, fryktelig kjipt på onsdag kveld når de var dratt og denna gikk på den første smellen hva hjemlengsel angår...
Uka forøvrig gikk rolig for seg, før det var Tysons tur til å få besøk hjemmefra da "de gamle" kom på besøk på fredags morran. Morsom liten fotnote er forøvrig at de landa kl åtte om morran og dro rett på hotellet for å prøve vekke en førstefødt som lå hjemme i senga og sov etter å ha kommet hjem i fire-draget kvelden i forveien, trampa opp trappa for så å vekke hele nabolaget når han vrengte maga'n i vasken. Han kom seg opp i elleve tida, priceless. :D
De kveila'n forøvrig tidlig på fredag etter å ha fått seg en jet-lag på trynet og da var'e duket for grabbarna grus på fylla, og en housewarmingparty på feil side av ælva. Vi kom oss fra det med helsa i behold, stort mer husker vi ikke. ti hi hi
Lørdag ble jeg under frivillig tvang beordret til å være med litt nord for Dublin opp til bydelen Howth, som er en "perle" (i irsk forstand) hva kystliv angår. Joda det er fint, men et fyrtårn som er x-antall år gammal og en molo som er lengre enn et langt liv i stiv kuling var ikke medisin for en fyllesjuk skrott, derimot smakte fisken på en lokal sjømatrestaurant fortreffelig, makrell med nypoteter!!! Som en høflig gest var måltidet påspandert, all the best things in life are free, så jeg sa takk jeg, og smilte mitt beste svigermors drøm smil. hæhæhæ
Smilet må ha gjort et upåklagelig inntrykk, for kvelden endte i nok en invitasjon til morgendagens strabasiøse oppdagelser, som innebar en drøy treogenhalv time lang togtur til Kerry County, i noe som for turistene er kjent som "Ring of Kerry". Så vi troppa opp vi, med øyebuser i hue og rævva kl 07.50 på en søndags morning og derfra satte vi kursen mot nye eventyr. Vel framme i Kilarney i halv tolv draget ble vi møtt av en vennlig fyr på turistinfo'n som med et bredt smil om kjeften kunne fortelle at siste tourguide buss gikk kl halv elleve. Faen. Gikk det noen fler den dagen? Ånei (ekkel klukking fra ekkel turistinfomann), den gikk nok bare en gang om dagen (klukk klukk). Om det var mulig å leie bil noe sted her? (klukk) På en søndag? Klukk Klukk. Dere som er flinke til å dagdrømme kan lukke øynene og se for dere følgende scenario: Ett stykk Håkon Kjeldsen over disken og sekunder senere et relativt svært kvelertak på en ikke fullt så klukkende-lenger turistinfo-kar.
Det var overhode ikke morsomt å være rajt in the middel åvv nåouvhere uten en jævla plan, med sju timer til første tog tilbake. Men vi gjorde som eventyret forteller, vendte det andre kinn og prøvde gjøre det beste ut av dagen. Kilarney er en by på størrelse med en middel kvise på ryggen, du kan liksom ikke nå'n, og det er egentlig like greit. Etter å ha fortært en rask frokost/lunsj/brunsj gikk vi (klukk klukk, er bare ca to kilometer å gå, klukk klukk) i drøye førti min til et gammelt slott som heter for Ross Castle. Denna hadde som god gammel vane er lagt igjen kamera sammen med hue på rommet i Dublin så bilder kommer kanskje neste gang :P
Det var derimot et veldig flott slott (det rimer, ti hi), og absolutt verdt turen! Det lå rett ved en svær innsjø med panorama utsikt over store områder av Kerry (Kerry er forøvrig laget som vant the All Irish Gaelic Fotball Finals, og det fikk vi ettertrykkelig merke), og alle fjellene rundt, veldig flott!
Men alle gode ting må jo ta slutt en gang, og vi dro videre til noe som het for Muckross Gardens. Dette var et gods (ja gods) som kan ta pusten fra selv den mest holdne, selvom faren til Tyson var mest opptatt av antall piper på huset. Vi kom frem til at eiendommen må ha hatt drøyt 10 gartnere på jobb, kontinuerlig, for å i det hele tatt holde orden. SÅ svært var det! Og ikkeminst utvilsomt vakkert, men igjen, gnomen Kjellebass hadde lagt igjen kamera på puta så bildene kommer så fort Tyson finner det for godt å legge de ut.
Togturen hjemover var trivelig, med kortspill og kaffeslabberas. Tysons foreldre er virkelig noen flotte mennesker, og jeg følte meg veldig velkommen i deres selskap! :)
Mandag og tirsdag var ett ettertrykkelig "back to reality" slag i trynet, og det har nå godt opp for meg hvor mye jeg egentlig skal få henge fingra i tiden som kommer. I oktober måned skal jeg ha en gruppepresentasjon på 20 min i ett fag, gruppeoppgave i et annet, holde ett debattinnlegg i min Gender Equality klasse, samt skrive en essay i samme fag med hovedfokus på kvinners utvikling i Irsk arbeidsliv over de siste 20 år, med eksempler på forskjeller mot Europa forøvrig.
I morra ere skole 08.30, og mitt tidsviseapparat er snart halv tolv, du skjønner tegninga.
tataaaaaaa
P.S! Irland sa et ubestridt JA til den "nye" ratifiserte Lisboa traktaten med nesten 63% flertall på fredag, og godt var det.
Men hva skjer med 53% valgoppslutning?!?!
P.P.S! Idag kom godværet.... Våknet opp med friskt mot og planer om å jogge dagen igang, blei møtt av oppoverregn og åtte grader, snoozeknapp og en time til på øyet takk!!!
tirsdag 22. september 2009
Ny klasse, nye venner, og nye aktiviter!
Så blei det endring da...
Selvom jeg skrek ut min store misnøye med UCD sin skolepolitikk forleden hjalp det dessverre lite, og jeg måtte pent bare bytte fag siden mitt kjære EU-kurs gikk i dass. Takk for den.
MEN jeg fikk jo bytte til et annet fag da (såpass rause var de liom), og da var vel valget rimelig enkelt. Valget falt på Gender Equality and Diversity, hva det går ut på? You do the math Sherlock, he he. Dette faget syns jeg virker interessant og dagsaktuelt, og ikkeminst passer det bra med tanke på hvilken dag klassen er. Siden det som tidligere nevnt er forholdsvis kjipt å komme seg til skolen sånn uten videre så passer det bra å prøve å samle dagene litt.
Det har forøvrig slått meg hvor mye jobb det her kommer til å bli, og hvor mye innsats det her kommer til å kreve. Merker jeg sliter litt enda med å holde følge på alt som blir sagt i timen osv, men det begynner å bli bedre!
Alle fire fagene er tredelte, hvor det skal skrives oppgaver både enkeltvis og gruppevis og det vanker selvfølgelig også noen eksamener og presentasjoner.
MEN mye av det er ikke ukjent materiale, så det jeg konser mest på er lingo'n (fortsatt) og det å sette seg inn i de "gode rutinene"! Er godt med en liten oppfrisking uansett liom :)
Har store planer om å melde meg inn i noe av det sportslige som skjer her på skolen (til dere som holder pusten for meg og min fysiske helse, slapp av), så jeg har bestemt meg for å melde meg inn i noe så fancy som "ultimate frisbee" og Air-gun & pistolclub", vurderer også en bueskytterklubb, men jeg regner med tida ikke kommer strekke til. Nå, til dere som kjenner meg så er jo dette noe jeg virkelig syns er morro, så jeg gleder meg til å grise dere i frisbeegolf neste sommer! SKIKKELIG liom. Kanskje jeg tilogmed klarer å bli kvitt litt av alpefettet! hæhæhæ
Det kan jo forøvrig nevnes at jeg lærte meg noen nye fraser idag, i gælisk!
"Cad is ainm duit? Håkon is ainm dom. Cad as duit? Is as An Iorua me! Cad é mar atá tú? Tá mé go maith!"
Hadde min første time i gælisk (eller Irish som de kaller det) idag, og det var virkelig morro! Vi er en gjeng på ca 20 stykk, fra Tyskland, Nederland, USA via Brasil og ikkeminst Norge! Dama som lærer det bort er tydeligvis sjuk i hue, hu har bestemt seg for at vi alle skal prate flytende og ha en utmerket aksent innen jul, klin gær'n! Språket ligner litt på norsk, mange fraser som er i direkte tilknytning, men herregud så forskjellig fordet. Veldig morsomt å lære hvordan skriftspråket har endret seg med tidens tann!
Og ja, det jeg skreiv er no sånne basic greier bare, hei hva heter du osv. Fonetikken er helt sjuke saker! Gleder meg til fortsettelsen :)
Torsdag førstkommende skal det feires at en viss mann med navn Arthur Guinness snublet over en oppskrift på ei svart gugge for 250 år siden. Og herregud som de har planlagt alt! Her spares det ikke på noenting, de skal ha offisielle fester over hele kloden, med hjerte i Dublin selvfølgelig. Fra Guinness fabrikken (de har en SVÆR bakgård) skal det være konserter, som kommer til å bli direktesendt på ymse TV kanaler. Det finnes ca 15 konsertarenaer for denne dagen, med blant annet Black Eyed Peas, Estelle, Saybia, Calvin Harris og mange mange fler!
Alle billettene er selvfølgelig revet bort, men Tyson og jeg har satt vår store lit til at TTT kan ordne no billetter (den fyr'n trur jeg pokker meg kjenner hele by'n!).
Men jeg tror vel det er sikkert å si at uansett om det blir billett eller ikke så blir det party som bare irer kan! Om det er en bra ting får være opptil den enkelte å bestemme, vi kjenner jo alle til uttrykket å drekke seg engelsk? Vel, de er ikke det dugg bedre her for å si det sånn, hæhæ :D
Tenker jeg skriver et festreferat på fredag, for jeg skal tidlig opp i morra og trenger søvn! :)
I mellomtiden, mor dere med denne dama: http://hildegunn.bloggnorge.com/2009/09/15/bevis-for-sosialistenes-valgfusk/
Så kan dere jo gjøre dere opp deres egen mening om hu kødder eller ikke, jeg er faktisk virkelig ikke sikker.
ZzZzZzZzZzZ
Selvom jeg skrek ut min store misnøye med UCD sin skolepolitikk forleden hjalp det dessverre lite, og jeg måtte pent bare bytte fag siden mitt kjære EU-kurs gikk i dass. Takk for den.
MEN jeg fikk jo bytte til et annet fag da (såpass rause var de liom), og da var vel valget rimelig enkelt. Valget falt på Gender Equality and Diversity, hva det går ut på? You do the math Sherlock, he he. Dette faget syns jeg virker interessant og dagsaktuelt, og ikkeminst passer det bra med tanke på hvilken dag klassen er. Siden det som tidligere nevnt er forholdsvis kjipt å komme seg til skolen sånn uten videre så passer det bra å prøve å samle dagene litt.
Det har forøvrig slått meg hvor mye jobb det her kommer til å bli, og hvor mye innsats det her kommer til å kreve. Merker jeg sliter litt enda med å holde følge på alt som blir sagt i timen osv, men det begynner å bli bedre!
Alle fire fagene er tredelte, hvor det skal skrives oppgaver både enkeltvis og gruppevis og det vanker selvfølgelig også noen eksamener og presentasjoner.
MEN mye av det er ikke ukjent materiale, så det jeg konser mest på er lingo'n (fortsatt) og det å sette seg inn i de "gode rutinene"! Er godt med en liten oppfrisking uansett liom :)
Har store planer om å melde meg inn i noe av det sportslige som skjer her på skolen (til dere som holder pusten for meg og min fysiske helse, slapp av), så jeg har bestemt meg for å melde meg inn i noe så fancy som "ultimate frisbee" og Air-gun & pistolclub", vurderer også en bueskytterklubb, men jeg regner med tida ikke kommer strekke til. Nå, til dere som kjenner meg så er jo dette noe jeg virkelig syns er morro, så jeg gleder meg til å grise dere i frisbeegolf neste sommer! SKIKKELIG liom. Kanskje jeg tilogmed klarer å bli kvitt litt av alpefettet! hæhæhæ
Det kan jo forøvrig nevnes at jeg lærte meg noen nye fraser idag, i gælisk!
"Cad is ainm duit? Håkon is ainm dom. Cad as duit? Is as An Iorua me! Cad é mar atá tú? Tá mé go maith!"
Hadde min første time i gælisk (eller Irish som de kaller det) idag, og det var virkelig morro! Vi er en gjeng på ca 20 stykk, fra Tyskland, Nederland, USA via Brasil og ikkeminst Norge! Dama som lærer det bort er tydeligvis sjuk i hue, hu har bestemt seg for at vi alle skal prate flytende og ha en utmerket aksent innen jul, klin gær'n! Språket ligner litt på norsk, mange fraser som er i direkte tilknytning, men herregud så forskjellig fordet. Veldig morsomt å lære hvordan skriftspråket har endret seg med tidens tann!
Og ja, det jeg skreiv er no sånne basic greier bare, hei hva heter du osv. Fonetikken er helt sjuke saker! Gleder meg til fortsettelsen :)
Torsdag førstkommende skal det feires at en viss mann med navn Arthur Guinness snublet over en oppskrift på ei svart gugge for 250 år siden. Og herregud som de har planlagt alt! Her spares det ikke på noenting, de skal ha offisielle fester over hele kloden, med hjerte i Dublin selvfølgelig. Fra Guinness fabrikken (de har en SVÆR bakgård) skal det være konserter, som kommer til å bli direktesendt på ymse TV kanaler. Det finnes ca 15 konsertarenaer for denne dagen, med blant annet Black Eyed Peas, Estelle, Saybia, Calvin Harris og mange mange fler!
Alle billettene er selvfølgelig revet bort, men Tyson og jeg har satt vår store lit til at TTT kan ordne no billetter (den fyr'n trur jeg pokker meg kjenner hele by'n!).
Men jeg tror vel det er sikkert å si at uansett om det blir billett eller ikke så blir det party som bare irer kan! Om det er en bra ting får være opptil den enkelte å bestemme, vi kjenner jo alle til uttrykket å drekke seg engelsk? Vel, de er ikke det dugg bedre her for å si det sånn, hæhæ :D
Tenker jeg skriver et festreferat på fredag, for jeg skal tidlig opp i morra og trenger søvn! :)
I mellomtiden, mor dere med denne dama: http://hildegunn.bloggnorge.com/2009/09/15/bevis-for-sosialistenes-valgfusk/
Så kan dere jo gjøre dere opp deres egen mening om hu kødder eller ikke, jeg er faktisk virkelig ikke sikker.
ZzZzZzZzZzZ
lørdag 19. september 2009
UCD malpractice!
At det går ann!!!
Leste nettopp en mail som er sendt fra min "studieveileder" ved UCD.
Der står det kort og godt at min "option module" (valgfag), er blitt avlyst grunnet for få studenter som er registrert. Dette er forøvrig mitt EU fag, hvor som tidligere nevnt vi bare var fem stykk (sist mandag var vi tre, he he).
Videre står det vennlig at hvis jeg ønsker det (jeg og de to andre), kan vi få gå dette kurset som en av våre to valgfag neste semester, og denne muligheten vil da bare bli gitt til oss. Dette av den enkle grunn at IB (International Business) skal ha dette som et "kjernefag" og det er derfor fullt. Ergo vil det si at hvis jeg så ærbødigst vil motta den tvilsomme gesten av å heller ta faget neste semester, vil jeg da måtte gjøre det med en hel klasse, istedetfor mitt særdeles prima lærer/student-forhold som jeg har nå (tre til en! SV-skolens våte drøm?)
Problemet da folkens, er at det er registreringsprosessen hos UCD som har gått veldig, veldig feil. Saken er at IB klassen ikke visste de skulle ha det som kjernefag neste år, og mange valgte derfor å melde seg opp nå. Når UCD ser dette responderer de med å "sette" klassen som full under registreringen, selvom den da overhodet ikke var full. Det triste utfallet av det blir da selvfølgelig at mange av de som ville ta dette kurset fra andre Masterstudier, ikke fikk muligheten til dette, og enden på den tragiske visa kjenner dere jo nå til.
Det nevnes også av min kjære studentveileder at det denne uken ble startet opp to nye valgfag, og at jeg da "bare" ville ha gått glipp av en forelesing. Problemet er jo (selvfølgelig) bare det at disse to kursene hun ramser opp er to JÆVLI kjedelige fag, som jeg atpåtil har berørt ved en tidligere anledning på Markedshøyskolen i Oslo. Ergo fullstendig uaktuelt. Ikke nok med det at de tre kjernefagene jeg har nå er ting jeg har hatt før (Ikkesant Jansen, festlig?), så må jeg muligens ta et valgfag i tillegg som jeg ikke vil ha. Jeg kan derimot velge noen av de andre valgfagene som var tilgjengelige ved semesterstart, men disse kan både allerede være fulle, eller kommet for langt avgårde i pensum til at arbeidsmengden for å komme ajour er enorm.
Det bringer meg til kjernen i hele saken, jeg har nettopp sendt en mail til de to andre i den nå, foreløpig, avdøde EU klassen min, og spurt om vi rett og slett skal si HELL NO til dette tullet. Med det mener jeg å rett og slett kreve å få fullføre vårt selvvalgte fag, både på grunn av det faktum at det på langt nær er vår feil at de har driti seg ut, og det faktum at vi alle tre betaler skjorta for å gå på denne skolen. Poenget mitt er at vi betaler for en tjeneste, og den forventer jeg at jeg skal få, til den den er blitt lovet til meg! Det funker ikke sånn for meg at hvis jeg kjøper noe, så kommer selgeren tilbake etter tre uker og sier, "Ehhhh, du sorry ass men jeg trur ikke jeg gidder selge den til deg allikevel jeg ass!".
Så, nå venter vi i spenning på fortsettelsen, stay tuned!!!
Leste nettopp en mail som er sendt fra min "studieveileder" ved UCD.
Der står det kort og godt at min "option module" (valgfag), er blitt avlyst grunnet for få studenter som er registrert. Dette er forøvrig mitt EU fag, hvor som tidligere nevnt vi bare var fem stykk (sist mandag var vi tre, he he).
Videre står det vennlig at hvis jeg ønsker det (jeg og de to andre), kan vi få gå dette kurset som en av våre to valgfag neste semester, og denne muligheten vil da bare bli gitt til oss. Dette av den enkle grunn at IB (International Business) skal ha dette som et "kjernefag" og det er derfor fullt. Ergo vil det si at hvis jeg så ærbødigst vil motta den tvilsomme gesten av å heller ta faget neste semester, vil jeg da måtte gjøre det med en hel klasse, istedetfor mitt særdeles prima lærer/student-forhold som jeg har nå (tre til en! SV-skolens våte drøm?)
Problemet da folkens, er at det er registreringsprosessen hos UCD som har gått veldig, veldig feil. Saken er at IB klassen ikke visste de skulle ha det som kjernefag neste år, og mange valgte derfor å melde seg opp nå. Når UCD ser dette responderer de med å "sette" klassen som full under registreringen, selvom den da overhodet ikke var full. Det triste utfallet av det blir da selvfølgelig at mange av de som ville ta dette kurset fra andre Masterstudier, ikke fikk muligheten til dette, og enden på den tragiske visa kjenner dere jo nå til.
Det nevnes også av min kjære studentveileder at det denne uken ble startet opp to nye valgfag, og at jeg da "bare" ville ha gått glipp av en forelesing. Problemet er jo (selvfølgelig) bare det at disse to kursene hun ramser opp er to JÆVLI kjedelige fag, som jeg atpåtil har berørt ved en tidligere anledning på Markedshøyskolen i Oslo. Ergo fullstendig uaktuelt. Ikke nok med det at de tre kjernefagene jeg har nå er ting jeg har hatt før (Ikkesant Jansen, festlig?), så må jeg muligens ta et valgfag i tillegg som jeg ikke vil ha. Jeg kan derimot velge noen av de andre valgfagene som var tilgjengelige ved semesterstart, men disse kan både allerede være fulle, eller kommet for langt avgårde i pensum til at arbeidsmengden for å komme ajour er enorm.
Det bringer meg til kjernen i hele saken, jeg har nettopp sendt en mail til de to andre i den nå, foreløpig, avdøde EU klassen min, og spurt om vi rett og slett skal si HELL NO til dette tullet. Med det mener jeg å rett og slett kreve å få fullføre vårt selvvalgte fag, både på grunn av det faktum at det på langt nær er vår feil at de har driti seg ut, og det faktum at vi alle tre betaler skjorta for å gå på denne skolen. Poenget mitt er at vi betaler for en tjeneste, og den forventer jeg at jeg skal få, til den den er blitt lovet til meg! Det funker ikke sånn for meg at hvis jeg kjøper noe, så kommer selgeren tilbake etter tre uker og sier, "Ehhhh, du sorry ass men jeg trur ikke jeg gidder selge den til deg allikevel jeg ass!".
Så, nå venter vi i spenning på fortsettelsen, stay tuned!!!
fredag 18. september 2009
Valg i Norge, valg i Irland og sightseeing i Dublin
Mer rødt og grønt, i fire nye år!
Som den gjennomsnittlige nordmannen jeg er satt jeg selvfølgelig spikra til web-tv'n på mandag for å følge valget. Jeg hadde også forhåndsstemt (selvsagt) før jeg dro, og spenningen var til å ta og føle på etterhvert som valgdagsmålingene kom og jeg måtte forklare en amerikaner og en italiener (som forøvrig har en særdeles skrøpelig engelskkunnskap) hva som var hva og hvorfor. Herlig.
Først og fremst vil jeg gi et lite shout out til NRK og deres latterlige nett-tv som paia helt og ikke virket under hele valgnatta, virkelig bra med tanke på dere er en statlig drevet kanal. Djeeeez!
Jeg skal derimot ikke bruke denne bloggen som noe talerør for mine politiske standpunkt, siden alle vel strengt talt veit på hvilken fløy jeg står uansett. Men noen refleksjoner må man vel kunne tillate seg uansett. Jeg er veldig, veldig glad for at Norge skal oppleve noe vi kan kalle kontinutet i den politiske verden, og at Jens og co kan få bygge videre på det de har startet, og jeg må også få lov til å si jeg ærlig talt kommer til å savne Lars Sponheim, både som figur og endel av de tingene han står for. Det er vel ikke til å skyve under en stol at Venstre uten tvil stod for den mest ambisiøse miljøpolitikken, og at han vel kanskje kan skylde på finanskrisa for at det slo litt feil. For det er vel en kjennsgjerning at miljøproblematikken fortsatt er litt vel luksuspolitikk for mange? Jeg tror Ola og Kari Nordmann heller satt sin lit til de partiene som kunne redde jobben deres, så får heller miljøet betale prisen for det, besynderlig nok som det er.
Det bringer meg automatisk inn på Irland, og irsk miljøpolitikk. Folkens, den er.... (trommevirvel) fraværende! Herregud, jeg vokste opp med kildesortering til det ekstreme i Drammen, for så å føle meg som en miljøkjeltring i Oslo. Men jeg skjønner nå at vi er langt på vei bedre enn hva de er her, hvor de såvidt har begynt å sortere papp og papir (DEN enkleste av de alle), og jeg tror de sorterer glass i en viss grad. Pant? Glem det. Har du for store mynter til bussen får du en tilgodelapp (ikke penger tilbake), kan tru det blir mye papir med så mye folk eller?. Jeg kunne lese i en FN rapport at Irland putter flest kilometer på bilene sine, i VERDEN folkens! Riktignok er de færre enn oss nordmenn, men de var liksom ikke bare litt foran nestemann, de var klart "best" i klassen. Paradokset er at jeg har aldri vært borte i et større og bredere (merk, IKKE bedre) utviklet kollektivnett i noen storby, kanskje med unntak av Berlin. Hva skal man med det om det ikke brukes? Nok om det.
Sponheim ja, hvilken fargeklatt! En slags nåtidens Jesse James i politikken, som fyrer av salver i øst og i vest, så synd så synd at han faller for eget knep så tidlig i valgkampen og erklærer krig mot FRP. Og seriøst Carl Ivar, den salva du fyrte av mot "grom-Lars" på riksdekkende TV når hu derre Siv dro deg opp på scenen var vel litt under selv din verdighet? Jeg vet den går fryktelig, fryktelig lavt og det sier vel sitt. Politikk handler om å fremme eget budskap, ikke å rakke ned på andres og hva alle andre gjør feil. Jeg trudde faktisk det var noe som hørte barnehagen til, pappa'n min sin bil er større enn din! Så FRP, shove it! He he he ;)
....MEN det er ikke bare nordmenn som skal løpe ned urnene i disse dager!
Etter som dagene løper avgårde (i ett stadig raskere tempo virker det som), og det begynner nærme seg 2 Oktober, kan jeg som den "tursiten" jeg er merke folk begynner bli litt mer anspent. Det gjelder selvfølgelig Lisboa-traktaten, og følgene det vil få for et "nytt" EU. De stemmer enkelt og greit ja eller nei på om de vil godta et nytt EU direktiv som vil i utstrakt grad øke EU sin innflytelse (og noen sier befeste EU som en "supermakt" i verden). Kunnskapen min er dog forholdsvis laber på akkurat hva det vil si for irer flest og hvordan de vil merke det på kroppen. Det lille jeg derimot har fått med meg er at denne traktaten er fryktelig kontroversiell, og at både Irland, Nederland OG Frankrike stemte den nord og ned på ett tidligere tidspunkt. Deretter ble den også forkastet av formannskapet selv, bare for å gjenoppstå fra de døde som en ny og "ratifisert" utgave hvor ting skulle være klarere. Spør du et medlem av Nei-siden i Irland vil de antageligvis kalle det "same shit, different wrapping", som en Ja-aktivist vil kalle det "New and improved!"
Dette handler om fordeling av makt, og retten til selvstyre. Den nye traktaten vil vi Irland mindre "stemmerett", i og med at fordeling av makt vil sitte etter populasjonen i det enkelt land, da vil f.eks Tyskland ha 17% "makt", og Irland vil sitte igjen med 0,8% "makt".
Denne makten skal igjen benyttes når det er nye lover osv på trappene, som i realiteten (muligens) vil gjøre Irland ganske så sjanseløse noe de er imot om de ikke har noen mektige kompiser i bakhånd. Her borte er det også ulovlig med abort, og de håndhever denne "right to life" med stålkontroll, så skulle du være katolsk (dvs 90% av alle her borte) og du blir gravid må du pent bare sette deg på et fly ett eller annet sted for å ta abort. EU-kommisjonen har dog gitt garantier for at Irland som særtilfelle skal få lov til å fortsette denne lovgivningen, sammen med deres ubestridte rett til militær nøytralitet (pingler).
Nå skal jeg vel kanskje være forsiktig med å ta noe sterkt standpunkt med bakgrunn i min særdeles mangelfulle kunnskap om hele debatten, men for å si det slik; Vil ikke nok et Irsk nei til denne traktaten være et Nei til EU, og Nei til veien videre? Hva skal de da isåfall med EU?
Jeg lover derimot, å komme sterkere tilbake etter onsdag 23 september, da har jeg vært på en uavhengig Ja/Nei debatt!
Så var det denne sightseeinga da!
Dagene har, nå som skolen for alvor har gjort sitt inntog, begynt å gli mer over i en rutinebasert hverdag, og det er vel trygt å si at bortsett fra skole, lesing og facebook blir det jaggu ikke mye tid til annet (selvom jeg jo selvfølgelig får klemt inn noen kalde halve også da, hæhæ;))!
Søndag derimot var en dag utenom det vanlige, med helt fantastisk vær som oste gåtur over hele seg. Tyson og jeg satte dermed det venstre beinet etter det høyre (de kaller det å gå) og satte i marsj retning Irskesjøen. Det var jo seff bare rett borti høgget, ikkesant? Fy faen, to timer seinere og X antall bilder seinere kom vi endelig frem til sjøen og stranda. Da var riktignok to kalde halve fortært til andre omgang av Liverpoolkampen på en lokal bule, men fy pokker så mye lengre enn vi forventa! Stranda var, som du kan se kanskje ikke akkurat på høyde med Copacabana, eller Huk for den saks skyld, og ikke var utsikta allverden heller. Vi glodde rett over på et av Dublins største skipsverft (Good one!)
(verftet ligger her ute til venstre)
Men nabolaget som ligger rundt var veldig fasjonabelt, med blant annet stort sett det som kunne krype og gå av ambassader, og ambassaderesidenser.
Det er drøssevis av gamle bygninger, fort, kirker osv osv osv her, og jeg klarer ikke somle meg til å ta bilde av alt. Men hey dere kjenner meg, jeg suger til å ta bilder, og ikke tar jeg med kamera annet enn når det virkelig er no jeg veit er interessant, hæhæ. Tyson derimot har tatt en del, og dere kan se albumet hans på face hvor jeg er blitt tagga, da ere åpent for alle veitu! En god del av hans bilder har han faktisk fått fra meg siden kameraet hans paia også, så på flesteparten er jeg fotografen, FAKTISK!
Jeg har forøvrig begynt så smått å bli litt bedre kjent med folka på skolen, men det er vanskelig å få igang et skikkelig klassemiljø virker det som, foreløpig ihvertfall. Det er ganske enkelt fordi (tror jeg) at Blackrock ligger litt utenfor allfarvei rett og slett, så alle som bor på campus blir en "gjeng" og så ere resten for seg sjøl. Flesteparten av klassen er irer, som bor enten hjemme eller for seg selv så de ser du ikke mye til. Jeg bor ikke på campus som kjent, så jeg mangler litt av den hurtigvoksende "bondinga" med alle de andre internasjonale studentene på campus. Det er allright egentlig uansett, bedre å plukke sine venner med omhu, snarere enn friends of convenience! He he. Alt dette kommer av seg selv etterhvert veitu...
Har også rukket å sjekke opp ei latvisk dame (he he), som har Bachelor fra Riga og jobber her som vaskehjelp. Hørt den før? Det kryr regelrett av "østblokk" europeere her, akkurat som i Norge, og vår vaskehjelp her er polsk. Jeg har enda tilgode å høre ett kløyva ord engelsk på byggeplassen, for å si det sånn. Men men, de er nå her, og hu dama ekke å forakte! :D
Tyson har forresten rukket å bli sjuk siden sist, så nå går jeg bare og venter på ei kule, nøff nøff! ;) Og apropos min gode mann fra Colorado, følgende diskusjon oppstod for en drøy time siden, da vi diskuterte middag etter som jeg har lovet gutta (Tyson og Pjokken) norske kjøttkaker idag;
T: So, what are you making again?
H: Like i said, Norwegian meatballs, very delicious!
T: Oh, like with breadcrumbs and stuff?
H: No, meatballs?!?
T: You mean?
H: Yes, meatballs.
T: With like, worchesteshire sauce'n stuff?
H: No, meatballs with eggs, salt, pepper and a dash of water.
T: But how can it be meatballs without breadcrumbs and stuff?
H: Simple, its meat, rolled into a ball, with salt and pepper.
Diskusjon over.
Trur jeg skal runde av nå før dere blir firkanta i ævva, og jeg får taztekrampe!
P.S! Får mitt første besøk neste søndag, mamma, tante og Vilde kommer ned :)
Som den gjennomsnittlige nordmannen jeg er satt jeg selvfølgelig spikra til web-tv'n på mandag for å følge valget. Jeg hadde også forhåndsstemt (selvsagt) før jeg dro, og spenningen var til å ta og føle på etterhvert som valgdagsmålingene kom og jeg måtte forklare en amerikaner og en italiener (som forøvrig har en særdeles skrøpelig engelskkunnskap) hva som var hva og hvorfor. Herlig.
Først og fremst vil jeg gi et lite shout out til NRK og deres latterlige nett-tv som paia helt og ikke virket under hele valgnatta, virkelig bra med tanke på dere er en statlig drevet kanal. Djeeeez!
Jeg skal derimot ikke bruke denne bloggen som noe talerør for mine politiske standpunkt, siden alle vel strengt talt veit på hvilken fløy jeg står uansett. Men noen refleksjoner må man vel kunne tillate seg uansett. Jeg er veldig, veldig glad for at Norge skal oppleve noe vi kan kalle kontinutet i den politiske verden, og at Jens og co kan få bygge videre på det de har startet, og jeg må også få lov til å si jeg ærlig talt kommer til å savne Lars Sponheim, både som figur og endel av de tingene han står for. Det er vel ikke til å skyve under en stol at Venstre uten tvil stod for den mest ambisiøse miljøpolitikken, og at han vel kanskje kan skylde på finanskrisa for at det slo litt feil. For det er vel en kjennsgjerning at miljøproblematikken fortsatt er litt vel luksuspolitikk for mange? Jeg tror Ola og Kari Nordmann heller satt sin lit til de partiene som kunne redde jobben deres, så får heller miljøet betale prisen for det, besynderlig nok som det er.
Det bringer meg automatisk inn på Irland, og irsk miljøpolitikk. Folkens, den er.... (trommevirvel) fraværende! Herregud, jeg vokste opp med kildesortering til det ekstreme i Drammen, for så å føle meg som en miljøkjeltring i Oslo. Men jeg skjønner nå at vi er langt på vei bedre enn hva de er her, hvor de såvidt har begynt å sortere papp og papir (DEN enkleste av de alle), og jeg tror de sorterer glass i en viss grad. Pant? Glem det. Har du for store mynter til bussen får du en tilgodelapp (ikke penger tilbake), kan tru det blir mye papir med så mye folk eller?. Jeg kunne lese i en FN rapport at Irland putter flest kilometer på bilene sine, i VERDEN folkens! Riktignok er de færre enn oss nordmenn, men de var liksom ikke bare litt foran nestemann, de var klart "best" i klassen. Paradokset er at jeg har aldri vært borte i et større og bredere (merk, IKKE bedre) utviklet kollektivnett i noen storby, kanskje med unntak av Berlin. Hva skal man med det om det ikke brukes? Nok om det.
Sponheim ja, hvilken fargeklatt! En slags nåtidens Jesse James i politikken, som fyrer av salver i øst og i vest, så synd så synd at han faller for eget knep så tidlig i valgkampen og erklærer krig mot FRP. Og seriøst Carl Ivar, den salva du fyrte av mot "grom-Lars" på riksdekkende TV når hu derre Siv dro deg opp på scenen var vel litt under selv din verdighet? Jeg vet den går fryktelig, fryktelig lavt og det sier vel sitt. Politikk handler om å fremme eget budskap, ikke å rakke ned på andres og hva alle andre gjør feil. Jeg trudde faktisk det var noe som hørte barnehagen til, pappa'n min sin bil er større enn din! Så FRP, shove it! He he he ;)
....MEN det er ikke bare nordmenn som skal løpe ned urnene i disse dager!
Etter som dagene løper avgårde (i ett stadig raskere tempo virker det som), og det begynner nærme seg 2 Oktober, kan jeg som den "tursiten" jeg er merke folk begynner bli litt mer anspent. Det gjelder selvfølgelig Lisboa-traktaten, og følgene det vil få for et "nytt" EU. De stemmer enkelt og greit ja eller nei på om de vil godta et nytt EU direktiv som vil i utstrakt grad øke EU sin innflytelse (og noen sier befeste EU som en "supermakt" i verden). Kunnskapen min er dog forholdsvis laber på akkurat hva det vil si for irer flest og hvordan de vil merke det på kroppen. Det lille jeg derimot har fått med meg er at denne traktaten er fryktelig kontroversiell, og at både Irland, Nederland OG Frankrike stemte den nord og ned på ett tidligere tidspunkt. Deretter ble den også forkastet av formannskapet selv, bare for å gjenoppstå fra de døde som en ny og "ratifisert" utgave hvor ting skulle være klarere. Spør du et medlem av Nei-siden i Irland vil de antageligvis kalle det "same shit, different wrapping", som en Ja-aktivist vil kalle det "New and improved!"
Dette handler om fordeling av makt, og retten til selvstyre. Den nye traktaten vil vi Irland mindre "stemmerett", i og med at fordeling av makt vil sitte etter populasjonen i det enkelt land, da vil f.eks Tyskland ha 17% "makt", og Irland vil sitte igjen med 0,8% "makt".
Denne makten skal igjen benyttes når det er nye lover osv på trappene, som i realiteten (muligens) vil gjøre Irland ganske så sjanseløse noe de er imot om de ikke har noen mektige kompiser i bakhånd. Her borte er det også ulovlig med abort, og de håndhever denne "right to life" med stålkontroll, så skulle du være katolsk (dvs 90% av alle her borte) og du blir gravid må du pent bare sette deg på et fly ett eller annet sted for å ta abort. EU-kommisjonen har dog gitt garantier for at Irland som særtilfelle skal få lov til å fortsette denne lovgivningen, sammen med deres ubestridte rett til militær nøytralitet (pingler).
Nå skal jeg vel kanskje være forsiktig med å ta noe sterkt standpunkt med bakgrunn i min særdeles mangelfulle kunnskap om hele debatten, men for å si det slik; Vil ikke nok et Irsk nei til denne traktaten være et Nei til EU, og Nei til veien videre? Hva skal de da isåfall med EU?
Jeg lover derimot, å komme sterkere tilbake etter onsdag 23 september, da har jeg vært på en uavhengig Ja/Nei debatt!
Så var det denne sightseeinga da!
Dagene har, nå som skolen for alvor har gjort sitt inntog, begynt å gli mer over i en rutinebasert hverdag, og det er vel trygt å si at bortsett fra skole, lesing og facebook blir det jaggu ikke mye tid til annet (selvom jeg jo selvfølgelig får klemt inn noen kalde halve også da, hæhæ;))!
Søndag derimot var en dag utenom det vanlige, med helt fantastisk vær som oste gåtur over hele seg. Tyson og jeg satte dermed det venstre beinet etter det høyre (de kaller det å gå) og satte i marsj retning Irskesjøen. Det var jo seff bare rett borti høgget, ikkesant? Fy faen, to timer seinere og X antall bilder seinere kom vi endelig frem til sjøen og stranda. Da var riktignok to kalde halve fortært til andre omgang av Liverpoolkampen på en lokal bule, men fy pokker så mye lengre enn vi forventa! Stranda var, som du kan se kanskje ikke akkurat på høyde med Copacabana, eller Huk for den saks skyld, og ikke var utsikta allverden heller. Vi glodde rett over på et av Dublins største skipsverft (Good one!)
(verftet ligger her ute til venstre)
Men nabolaget som ligger rundt var veldig fasjonabelt, med blant annet stort sett det som kunne krype og gå av ambassader, og ambassaderesidenser.
Det er drøssevis av gamle bygninger, fort, kirker osv osv osv her, og jeg klarer ikke somle meg til å ta bilde av alt. Men hey dere kjenner meg, jeg suger til å ta bilder, og ikke tar jeg med kamera annet enn når det virkelig er no jeg veit er interessant, hæhæ. Tyson derimot har tatt en del, og dere kan se albumet hans på face hvor jeg er blitt tagga, da ere åpent for alle veitu! En god del av hans bilder har han faktisk fått fra meg siden kameraet hans paia også, så på flesteparten er jeg fotografen, FAKTISK!
Jeg har forøvrig begynt så smått å bli litt bedre kjent med folka på skolen, men det er vanskelig å få igang et skikkelig klassemiljø virker det som, foreløpig ihvertfall. Det er ganske enkelt fordi (tror jeg) at Blackrock ligger litt utenfor allfarvei rett og slett, så alle som bor på campus blir en "gjeng" og så ere resten for seg sjøl. Flesteparten av klassen er irer, som bor enten hjemme eller for seg selv så de ser du ikke mye til. Jeg bor ikke på campus som kjent, så jeg mangler litt av den hurtigvoksende "bondinga" med alle de andre internasjonale studentene på campus. Det er allright egentlig uansett, bedre å plukke sine venner med omhu, snarere enn friends of convenience! He he. Alt dette kommer av seg selv etterhvert veitu...
Har også rukket å sjekke opp ei latvisk dame (he he), som har Bachelor fra Riga og jobber her som vaskehjelp. Hørt den før? Det kryr regelrett av "østblokk" europeere her, akkurat som i Norge, og vår vaskehjelp her er polsk. Jeg har enda tilgode å høre ett kløyva ord engelsk på byggeplassen, for å si det sånn. Men men, de er nå her, og hu dama ekke å forakte! :D
Tyson har forresten rukket å bli sjuk siden sist, så nå går jeg bare og venter på ei kule, nøff nøff! ;) Og apropos min gode mann fra Colorado, følgende diskusjon oppstod for en drøy time siden, da vi diskuterte middag etter som jeg har lovet gutta (Tyson og Pjokken) norske kjøttkaker idag;
T: So, what are you making again?
H: Like i said, Norwegian meatballs, very delicious!
T: Oh, like with breadcrumbs and stuff?
H: No, meatballs?!?
T: You mean?
H: Yes, meatballs.
T: With like, worchesteshire sauce'n stuff?
H: No, meatballs with eggs, salt, pepper and a dash of water.
T: But how can it be meatballs without breadcrumbs and stuff?
H: Simple, its meat, rolled into a ball, with salt and pepper.
Diskusjon over.
Trur jeg skal runde av nå før dere blir firkanta i ævva, og jeg får taztekrampe!
P.S! Får mitt første besøk neste søndag, mamma, tante og Vilde kommer ned :)
tirsdag 8. september 2009
Ballen begynner å rulle....
Da det har gått noen dager siden sist begynner det vel strengt talt å bli på tide med noen nye oppdateringer...
Lørdag gikk (relativt) rolig for seg med en rask tur inn til City Centre hvor denna skulle prøve låse opp mobiltelefonen sin så det funker med det irske sim-kortet. Det faktum at jeg kjøpte telefonen opplåst for tre måneder siden, med den grunn alene at den skulle funke her nede var tydeligvis bare en bløff, men det gidder vi ikke bruke mer energi på her (jævla idiotfirma, hæhæ).
Etter en rask kopp kaffe og litt generell peoplewatching (Irske jenter er generelt sett ganske fine tru det eller ei, men mangler kanskje litt på høflighetsfronten???) tuslet vi tilbake til kåken i det flotte villastrøket vårt ;)
Lørdag kveld utforsket vi nattelivet, med alt det har å tilby, og ikke tilby. Det de har og tilby er forholdsvis billig alkohol, om du kjøper det lokale brygget og en upåklagelig stemning. Musikk derimot, hvis det ikke er en nattklubb er enten lokal suppe som sauser ut over anlegget eller ingenting i det hele tatt. Misforstå meg rett jeg digger live irsk folkemusikk, det er helt konge. Men når det blir spilt på en lørdag over et latterlig anlegg av en gruppe som Johnny Logan pisser på, da sier huet stopp gett!
Søndag; søplevær, Hurling og amerikanere!
Det første punktet i denne mellomoverskriften taler for seg selv og jeg skal prøve (ja bare prøve), ikke kommentere det altfor ofte etterhvert som dette året går sin gang. Fy F for et ruskevær som møtte oss på søndag, og stakkars de par-og-åtti-tusen folka som hadde dratt til Crok Stadium for å se finalen i Hurling!
Hurling sier du? Ja det sier jeg også, sjekk ut denna linken for noen raske regler:
http://www.youtube.com/watch?v=TmzivRetelE&feature=fvsr
I korte trekk er det Irlands nasjonalsport, ved siden av Gaelic Fotball (som ligner litt på rugby). Det er uten tvil den mest funky sporten jeg noen gang har sett, og så utrolig morsomt! Du får et poeng for å score på det store målet, tre poeng på det lille hvor det også er en keeper. Banen er ca halvannen fotballbane og det er femten stykk fra hvert lag på samtidig. De får gult og rødt kort som i fotball, forskjellen er bare at her dømmes det stort sett bare for drap og voldtekt.
Det ble også delt ut ett rødt kort forøvrig, det ble gitt fordi han rett og slett tok kølla og slo den over hue på motspilleren, klassisk! Og nei, det er heller ikke påbudt med hjelm, det er frivillig.
Før avspark hadde Tyson og jeg en liten diskusjon angående hvor ofte de blir skada dissa sinnsvake folka, og det svaret fikk vi ca tre minutter inn i kampen, da en mann fra hvert lag begge hadde spist grass og vridd seg litt.
Så hvorfor gjør de det sier du? For penga? Neppe. Dette er utrolig nok et spill som er 100% amatørnivå på, det vil si at han som fikk kølla over hue like så godt kunne vært lege, som formann i eiker septikkservice. De spiller kun for heder og ære uten lønn, med livet som innsats, got to love that!!!
Stephan (Han andre norske) kom forøvrig også for å overvære seansen med oss, vi satt på en pub/bar/bistro mens Johnny Logan wannabes gjorde sitt beste for å drepe trommehinnene våre før kamp.
Etterpå dro vi og møtte noen jenter Tyson møtte på skolen tidligere i uka. Og de var som skutt ut av stereotypi-helvete, isbjørner i Norge, her ere bare kaldt og vi dreper hverandre for morro skyld. Alltid like festlig å forklare at "Nei Norge er nok ikke hovedstaden i Sveits" eller "Ja han derre fyr'n som gikk over Nordpolen er norsk ja, nei trur nok han ikke er 1/100 amerikansk" DERE er 1/50 osv norsk, svensk, dansk whatever. Punktum. Men greie folk var de da, trur bare ikke jeg kommer å se så mye til de, he he.
Mandag, etter nok en hasardiøs busstur (denna gangen endte jeg opp med å først gå 25 min fordi bussen aldri kom), kom jeg meg etterhvert ut til Blackrock og skolen. Hadde først en EU-klasse hvor vi var det svimlende antallet av 5 (fem). Viste seg i etterkant da jeg snakket med lærern at det faktivk ikke manglet fler enn seks folk, men at det neste semester ville være femti folk i den klassen. Good on me med andre ord :) Faget virket i og for seg greit, kommer til på bli mye lesing og også endel gruppeoggaver. Veldig gøy å ha det faget nå som EU står foran et så stort veiskille! (Lisboa folkens, detta veit dere...)
Etter å ha slått ihjæl litt over fire timer (første klassen er ferdig ett, neste starter halv seks) var det dags for å ha første time med "core"-faget Organisational Behaviour og det var også spennende men fryktelig fryktelig tungt... Merker at jeg det jeg sliter mest med er den litt småspesse dialekta, og business-lingo'n de bruker. Setter meg ut! Regner med det tar seg opp etterhvert, og at jeg kan være mer aktiv i timen. Spesielt med tanke på at de faktisk i det faget fører no så spess som en "participation"-karakter som teller fem prosent. Altså ikke bare oppmøte, men deltakelse i timen. Halleluja, glad jeg er glad i å snakke :D
Etter skolen satte jeg meg pent ned og venta på nr 17 bussen, og da ere som bussen alltid pleier å være. Kommer når den føler for det, og kjører hvor den finner det for godt. Endte opp med å vente førti min på bussen, bli sleppt av på en øde plass right in the middle of nowhere for så å vente nye tjue min på neste "korresponderende" buss. Glad jeg ikke er langsint!
Når jeg kom hjem var gudskjelov Tim hjemme (fra nå av kjent som TTT -Tim the Tool), og han kjenner byen som sin egen bukselomme. Han forklarte meg hvilken buss jeg skulle ta akkurat hvor, hvor jeg skulle gå for å komme dit raskest osv. Så nå ere kun en buss, men derimot ti-tolv minutter gange involvert. Får håpe det går glatt i rushen i morra!
TTT har forresten en helt makeløs kunnskap når det kommer til byens mange barer og nattklubber, tolk det som du vil.
Tirsdag har jeg som kjent fri. så da benytte jeg anledningen til litt dyneworshiping før jeg dro ned til Belfield og møtte Tyson for å spise lunsj. Etterpå ordnå jeg med irsk bankkonto nå som jeg formelt sett bor i detta landet, med eget PPS nummer (personal public service) å greier å greier. Skaffet meg noen bøker og Student-travelcard som er et slags allround rabattkort. Ekke en ting visstnok du ikke kan få rabatt for med det kortet! Det skal til pers nå, når vi skal ned og se på kino i Dundrum (samme stedet som kjøpesenteret fra helvete ligger hvor vi var forrige dagen).
Så det betyr folkens at denna monologen er over for denna gang, men legg gjerne ved kommentarer!
Og ikkeminst, klikk på den annonsen her a, så blire spenn i kassa til meg. Gratis for deg ;)
Tjallabais!
Lørdag gikk (relativt) rolig for seg med en rask tur inn til City Centre hvor denna skulle prøve låse opp mobiltelefonen sin så det funker med det irske sim-kortet. Det faktum at jeg kjøpte telefonen opplåst for tre måneder siden, med den grunn alene at den skulle funke her nede var tydeligvis bare en bløff, men det gidder vi ikke bruke mer energi på her (jævla idiotfirma, hæhæ).
Etter en rask kopp kaffe og litt generell peoplewatching (Irske jenter er generelt sett ganske fine tru det eller ei, men mangler kanskje litt på høflighetsfronten???) tuslet vi tilbake til kåken i det flotte villastrøket vårt ;)
Lørdag kveld utforsket vi nattelivet, med alt det har å tilby, og ikke tilby. Det de har og tilby er forholdsvis billig alkohol, om du kjøper det lokale brygget og en upåklagelig stemning. Musikk derimot, hvis det ikke er en nattklubb er enten lokal suppe som sauser ut over anlegget eller ingenting i det hele tatt. Misforstå meg rett jeg digger live irsk folkemusikk, det er helt konge. Men når det blir spilt på en lørdag over et latterlig anlegg av en gruppe som Johnny Logan pisser på, da sier huet stopp gett!
Søndag; søplevær, Hurling og amerikanere!
Det første punktet i denne mellomoverskriften taler for seg selv og jeg skal prøve (ja bare prøve), ikke kommentere det altfor ofte etterhvert som dette året går sin gang. Fy F for et ruskevær som møtte oss på søndag, og stakkars de par-og-åtti-tusen folka som hadde dratt til Crok Stadium for å se finalen i Hurling!
Hurling sier du? Ja det sier jeg også, sjekk ut denna linken for noen raske regler:
http://www.youtube.com/watch?v=TmzivRetelE&feature=fvsr
I korte trekk er det Irlands nasjonalsport, ved siden av Gaelic Fotball (som ligner litt på rugby). Det er uten tvil den mest funky sporten jeg noen gang har sett, og så utrolig morsomt! Du får et poeng for å score på det store målet, tre poeng på det lille hvor det også er en keeper. Banen er ca halvannen fotballbane og det er femten stykk fra hvert lag på samtidig. De får gult og rødt kort som i fotball, forskjellen er bare at her dømmes det stort sett bare for drap og voldtekt.
Det ble også delt ut ett rødt kort forøvrig, det ble gitt fordi han rett og slett tok kølla og slo den over hue på motspilleren, klassisk! Og nei, det er heller ikke påbudt med hjelm, det er frivillig.
Før avspark hadde Tyson og jeg en liten diskusjon angående hvor ofte de blir skada dissa sinnsvake folka, og det svaret fikk vi ca tre minutter inn i kampen, da en mann fra hvert lag begge hadde spist grass og vridd seg litt.
Så hvorfor gjør de det sier du? For penga? Neppe. Dette er utrolig nok et spill som er 100% amatørnivå på, det vil si at han som fikk kølla over hue like så godt kunne vært lege, som formann i eiker septikkservice. De spiller kun for heder og ære uten lønn, med livet som innsats, got to love that!!!
Stephan (Han andre norske) kom forøvrig også for å overvære seansen med oss, vi satt på en pub/bar/bistro mens Johnny Logan wannabes gjorde sitt beste for å drepe trommehinnene våre før kamp.
Etterpå dro vi og møtte noen jenter Tyson møtte på skolen tidligere i uka. Og de var som skutt ut av stereotypi-helvete, isbjørner i Norge, her ere bare kaldt og vi dreper hverandre for morro skyld. Alltid like festlig å forklare at "Nei Norge er nok ikke hovedstaden i Sveits" eller "Ja han derre fyr'n som gikk over Nordpolen er norsk ja, nei trur nok han ikke er 1/100 amerikansk" DERE er 1/50 osv norsk, svensk, dansk whatever. Punktum. Men greie folk var de da, trur bare ikke jeg kommer å se så mye til de, he he.
Mandag, etter nok en hasardiøs busstur (denna gangen endte jeg opp med å først gå 25 min fordi bussen aldri kom), kom jeg meg etterhvert ut til Blackrock og skolen. Hadde først en EU-klasse hvor vi var det svimlende antallet av 5 (fem). Viste seg i etterkant da jeg snakket med lærern at det faktivk ikke manglet fler enn seks folk, men at det neste semester ville være femti folk i den klassen. Good on me med andre ord :) Faget virket i og for seg greit, kommer til på bli mye lesing og også endel gruppeoggaver. Veldig gøy å ha det faget nå som EU står foran et så stort veiskille! (Lisboa folkens, detta veit dere...)
Etter å ha slått ihjæl litt over fire timer (første klassen er ferdig ett, neste starter halv seks) var det dags for å ha første time med "core"-faget Organisational Behaviour og det var også spennende men fryktelig fryktelig tungt... Merker at jeg det jeg sliter mest med er den litt småspesse dialekta, og business-lingo'n de bruker. Setter meg ut! Regner med det tar seg opp etterhvert, og at jeg kan være mer aktiv i timen. Spesielt med tanke på at de faktisk i det faget fører no så spess som en "participation"-karakter som teller fem prosent. Altså ikke bare oppmøte, men deltakelse i timen. Halleluja, glad jeg er glad i å snakke :D
Etter skolen satte jeg meg pent ned og venta på nr 17 bussen, og da ere som bussen alltid pleier å være. Kommer når den føler for det, og kjører hvor den finner det for godt. Endte opp med å vente førti min på bussen, bli sleppt av på en øde plass right in the middle of nowhere for så å vente nye tjue min på neste "korresponderende" buss. Glad jeg ikke er langsint!
Når jeg kom hjem var gudskjelov Tim hjemme (fra nå av kjent som TTT -Tim the Tool), og han kjenner byen som sin egen bukselomme. Han forklarte meg hvilken buss jeg skulle ta akkurat hvor, hvor jeg skulle gå for å komme dit raskest osv. Så nå ere kun en buss, men derimot ti-tolv minutter gange involvert. Får håpe det går glatt i rushen i morra!
TTT har forresten en helt makeløs kunnskap når det kommer til byens mange barer og nattklubber, tolk det som du vil.
Tirsdag har jeg som kjent fri. så da benytte jeg anledningen til litt dyneworshiping før jeg dro ned til Belfield og møtte Tyson for å spise lunsj. Etterpå ordnå jeg med irsk bankkonto nå som jeg formelt sett bor i detta landet, med eget PPS nummer (personal public service) å greier å greier. Skaffet meg noen bøker og Student-travelcard som er et slags allround rabattkort. Ekke en ting visstnok du ikke kan få rabatt for med det kortet! Det skal til pers nå, når vi skal ned og se på kino i Dundrum (samme stedet som kjøpesenteret fra helvete ligger hvor vi var forrige dagen).
Så det betyr folkens at denna monologen er over for denna gang, men legg gjerne ved kommentarer!
Og ikkeminst, klikk på den annonsen her a, så blire spenn i kassa til meg. Gratis for deg ;)
Tjallabais!
lørdag 5. september 2009
Mine første dager i Dublin
Jeg lovet meg selv at jeg skulle gi dette et ærlig forsøk, så da prøver vi!
Som dere (kanskje) alle veit allerede er jeg dratt avgårde ett år for å prøve å bli smart i Dublin.
Jeg satte seil med Norwegian tirsdag 1 seotember (etter å nærmest selvfølgelig ha betalt litt ekstra "avgifter" for grisemye overvekt), og landet sånn noenlunde midt på dagen. Manøvrerte meg til en taxi som kjørte meg til:
25 Dartmouth Walk
Ranelagh
Co Dublin 6
...som nå kommer til å være min adresse de neste månedene ihvertfall. Bare sånn i tilfelle, dere veit, vil sende meg penger, mat, komme på besøk, sende penger, mat, penger. Dere veit.
Etter å ha venta tjue minutter på huseiern (den fyrn er faen meg født for seint, seriøst.) fikk jeg det flotte valget mellom to rom siden det viste seg at han ene fyrn som bodde her også skulle flytte (veldig plutselig tydeligvis). Da kunne jeg velge mellom et litt mindre rom som var helt kurant for 600 euro, eller et litt større ett med større seng, tv, integrert
lydanlegg (med cd, radio, surround på tv'n) garderobeskap osv for 700 i måneden. I og med at jeg allerede hadde avtalt 700 for det mindre rommet med huseiern (dust) fikk jeg det store og han som kom 15 minutter etter meg fikk det lille. Han betaler da 600 plutt "utilities", som da er de faste utgiftene, og jeg har forhandlet frem at jeg betaler maks 700, uansett utlegg. Ergo koster det store rommet mitt i gjennomsnitt bare 20-30 euro mer enn det lille. It's a friggin' bargain! Sånn ca sere ut nå da, så vil tida vise hvor ryddig jeg klarer å holde det, he he.
Det er ett trivelig hus, lyst og fint med alle mulige duppeditter known to man. Her ere håndklestativ med inn
ebygd varmer/tørker, integrert lydanlegg stort sett i hvert rom, boblebad, sentralvarme som kan stilles i hvert rom, parabol med 999(!) kanaler, type griseraskt internett, kjøleskap i rustfritt stål med sånn fiks liten isbitsak (veeeeldig morsomt), dobbel komfyr med induksjon, vaskemaskin og tørketrommel, oppvaskmaskin, flatskjerm, hage, osv osv osv. Og dette deler jeg da med fire andre. Det er Tim fra Irland hvis foreldre eier huset, Tyson fra Colorado (Ja USA din dust) som flyttet inn det lille kvarteret for seint ;) Nick som vi ser svært lite til da han jobber mye, bor i tredje etasje for seg selv og har MYE besøk av kjærsten som har skjegg... Til sist ere en fyr som heter Raul og er italiensk, tror vi. Det fordi han er på ferie for tida (ingen veit hvor), men vi mistenker at han gjemmer seg på hattehylla (fyr'n er visstnok jævli liten!).
Tirsdag gikk stort sett med bare til å traske litt rundt, prøve ordne seg mobiltelefon og bli kjent med Tyson, som også skal studereved UCD det neste halve året på utveksling. Jeg manøvrerte meg ned til en koselig liten butikk som heter SuperQuinn, type Rema1000 med en forholdsvis bra delikatesse og ferskvareavdeling, og fikk kjøpt inn litt must have greier. en av de greiene var da forøvrig Domestos skurekrem, så jeg kunne vaske dassen (fy faen). Lite imponert!
Onsdag dro vi (les VI er stort sett Tyson og meg, de andre folka ser jeg svært lite til) opp til "feil side av ælva" for å skaffe oss personnummer, som vi trenger for å opprette bankkonto, som vi trenger for å betale husleie. Det innebar da altså en tur til nordsida av elven Liffey, som deler byen i to. Byen er delt opp i sør og nordsida, hvor sonene nord for ælva er partall, og sonene sør for ælva (som går for å være den bedre delen av byen, hvor også campus ligger) er partall. Ja, det vil si at jeg bor på sørsida, Sherlock.
Etter å ha slått ihjel en drøy time/halvannen der kom Kjell på besøk fra Norge, imponerende med besøk innen jeg har vært i landet 24 timer! Respekt. En kjapp lunsj og en hasardiøs kjøretur gjennom byen (Resten av verden har høyrekjøring folkens, ta hintet.) fikk han se Casa Kjeldsen før han måtte haste videre på jobb litt lenger nord i landet.
Onsdag kveld tok vi livet av noen halvlitere sammen med noen bekjente av Tyson før vi turna inn.
Torsdag, den store dagen!
Torsdag var dagen da alt skulle skje, fordi UCD har funnet det for godt at alt måtte vente til de hadde sett trynene våres. Det vil si ALT måtte vente til denne dagen, betaling av skolen, registrering osv osv osv.
Dagen startet med litt småe tømmermenn, og gikk fra vondt til verre. Myndighetene i detta landet gir tydeligvis en stor faen i kollektiv"systemet" og hvordan det funker. Ingen fra dagen før klarte svare meg på hvilken buss som gikk ut til skolen, det er ikke annonsering av holdeplass på bussen, det er ikke kart på hjemmesidene over hvilke busser som kjører hvor så du må finne deg et googlekart, se etter stedsnavn og gutse. Jævli festlig som utlending og med "første skoledagsnerver", så Dublin Bus I wish I had more thumbs so I could give you FOUR thumbs down!
Men ved et lykketreff hoppet jeg av en buss bare ett stopp for seint, gikk tilbake og hoppet på en ny buss, hvor bussjåføren (gudskjelov) var svært hjelpsom, kjørte meg et stykke og forklarte veien. Bare fem minutter for seint utrolig nok skrittet jeg opp på UCD Michael Smurfit Graduate Business School som ligger i bydelen Blackrock. Litt utenfor allfarvei, litt kjipt med tanke på at hovedcampus ligger i Belfield ca et kvarter unna hvor fordelingen er 90/10 disfavør meg. Fikk litt følelsen av at vi er den stygge lille andungen, men skolen er uansett ranket som en av de 25 beste businesskoler i verden! :)
Tro det eller ei, men i klassen min er det 36 stykker hvorav to nordmenn. Det er faen meg helt utrolig. Her drar jeg X antall mil for å sleppe nordmenn, og så ender jeg i klasse med en, he he.
Han heter Stephan og er halt norsk, halv amerikaner bosatt i Tyskland de siste fire åra. Helt utrulig hvor lite tilhold han har overalt. Foruten han er det to-tre amerikanere, en sørafrikaner, masse Dublinere (mange av dem rett fra bachelornivå), tre-fire eldre folk (jævli gamle liom), en Thailender (?) og tre kinesere hvor hu ene går under det klingende kallenavnet "Kinki". Alle prøvde ikke å le, seriøst, men det hjalp bare ikke.
Etter mye mas og fjas med registrering, anskaffelse av studentkort osv var dagen ferdig, og den lange hjemveien kunne starte. Det var da jeg fant ut at busstidene som står oppført i tillegg til alt det andre håpløse kun er veiledende. 30 minutter seinere var jeg på bussen, da skulle det gått en hvert femte minutt. Dublin bus igjen, shame!
Fredag, slåssing, handling og priser!
Igår (fredag) våknet jeg opp til en slåsskamp rett utenfor vinduet mitt, klassisk neandertalsk og veldig irsk. Her ere som om noen har utført ett testo-eksperiment på hele den mannlige befolkningen, som gikk veldig, veldig galt. For å gå på byen trenger man ikke jeans, men joggebukse funker bra bare du har en griseschtøgg pique på deg, hvite sneakers, tykt gullkjede og "spikes" i håret. Ja, stort sett alle stereotypene vi alle har ett inntrykk av stemmer på mesteparten av folka her. Hvor lenge siden vare forresten vi sluttet å gå i brune seilsko? Seriøst, det var ikke mote engang når fattern brukte det, hæhæhæ. Damene er det stort sett bedre med, selvom det også der er mye som er svært lite overraskende. Det finnes ikke mange begrensninger med andre ord, og jeg trenger aldri bekymre meg nevneverdig for hva jeg har på meg før jeg går ut døra.
Langt hår i detta landet er forresten håpløst, da det i det ene sekundet er sol og vindstille for så å bli stiv kuling og "oppoverregn" tjue min seinere. Det er fortsatt godt over ti grader ergo er jakke uaktuelt, paraply er håpløst. jeg har sett flere paraplyer bli ødelagt her enn på et helt liv i Norge. Og ja jeg veit du tenker "men herregud det er jo Irland", og JA det er jo Irland og jeg klager ikke, bare konstaterer. dette landet har i det hele tatt vært alt etter forventningene så langt, og jeg merker jeg er veldig glad for at jeg dro!
Fredag dro Tyson og jeg ut til bydelen Dundrum med Luas'n (trikken) for å handle. Det var som dødens forgård, right in the middle of nowhere dukker det opp et grisesvært kjøpesenter (Mariannes våte drøm) med en Tesco matbutikk som får Coop Obs! til å blekne. Her handlet vi mat for et par-tre uker og jeg fikk kjøpt meg et simkort som faen ikke funka i min telefon. Får ordne det med Tele2 på mandag, så foreløpig bare norsk nummer.
Her er forøvrig det du sparer viktigst, overalt ser du 2 for 1 tilbud og "Any three for X antall Euro" er overalt. Kvitteringene (hvis du er forholdsvis fattig) må du ikke finne på å kaste, da det på baksida her er, du gjetta det, enda fler 2 for 1 osv tilbud hvis du bare tar med deg kvitteringfaen i butikken neste gang. Hvem husker, eller for den saks skyld gjør, sånt? Anywho, jeg er glad jeg suger på "the government titty" og ikke trenger bekymre meg nevneverdig for økonomien. For til dere som ikke veit det allerede er Irland ett av de landa som fikk merke finanskrisa kanskje hardest av alle i Europa, noe man faktisk merker litt på folk. Det er MYE fokus på hva ting koster osv, føler meg litt snobbete som kommer fra Norge med penger kasta etter meg fra Lånekassa, til ett land hvor alt koster ca to tredjedeler av hva man er vant til.
Der gutta fnyser av en pint til 5 euro konstaterer jeg fort at det fortsatt er femten spenn billigere enn i Norge, gir faen og kjøper'n likevel.
Skole på mandag!
På mandag begynner skolen for fullt, og jeg tenkte jeg skulle runde av med en rask liten gjennomgang av fagene jeg skal ha dette halvåret. Mandager har jeg to klasser (alle er på to timer hver), hvorav det ene kort og godt heter EU. Inngående kunnskap/kjennskap og forståelse av utviklingen osv og viktigheten av å kunne tilpasse seg som bedrift er hovedelementene her. Dette er mitt ene valgfag dette semesteret, som virker veldig interessant og som jeg også tok litt på faen for NÅ MÅ VI VEL SNART INN I EU?!? Kom dere opp og stem folkens!!! Dagens lille politiske. Det andre faget på mandag er Organisation Behaviour and Work, og det faget er vel noenlunde gitt for alle. Tirsdager har jeg (nesten) fri, det vil si fri fra skole, men Tyson og jeg planlegger å gjennomføre et gratis kurs i Gælisk som går på kveldstid på Campus. Ikke bare er norsk et svært lite snakka språk, forhåpentligvis vil jeg kunne ett like lite snakka språk om ett års tid, morro! Onsdag har jeg Organisation Theory, ordentlig tørt, og tidlig om morra'n. Kjempekombo for en skrott som meg som er glad i dyna. Torsdag er nok en fridag før fredagen blir viet til Research Methods, forskningsmetode på godt norsk. To av tre er klokka halv ni om morran, what are the odds...
Helt til slutt, skolen er lenger enn først anntatt, delt opp i tre semester hvor siste semester er et slags sommersemester hvor jeg kan velge mellom fire fag eller en master thesis. Må bestemme meg innen desember. Åkke som er jeg her til september neste år, sorry mamma. he he.
Stay tuned motherbitches!
Håkon
Som dere (kanskje) alle veit allerede er jeg dratt avgårde ett år for å prøve å bli smart i Dublin.
Jeg satte seil med Norwegian tirsdag 1 seotember (etter å nærmest selvfølgelig ha betalt litt ekstra "avgifter" for grisemye overvekt), og landet sånn noenlunde midt på dagen. Manøvrerte meg til en taxi som kjørte meg til:
25 Dartmouth Walk
Ranelagh
Co Dublin 6
...som nå kommer til å være min adresse de neste månedene ihvertfall. Bare sånn i tilfelle, dere veit, vil sende meg penger, mat, komme på besøk, sende penger, mat, penger. Dere veit.
Etter å ha venta tjue minutter på huseiern (den fyrn er faen meg født for seint, seriøst.) fikk jeg det flotte valget mellom to rom siden det viste seg at han ene fyrn som bodde her også skulle flytte (veldig plutselig tydeligvis). Da kunne jeg velge mellom et litt mindre rom som var helt kurant for 600 euro, eller et litt større ett med større seng, tv, integrert
lydanlegg (med cd, radio, surround på tv'n) garderobeskap osv for 700 i måneden. I og med at jeg allerede hadde avtalt 700 for det mindre rommet med huseiern (dust) fikk jeg det store og han som kom 15 minutter etter meg fikk det lille. Han betaler da 600 plutt "utilities", som da er de faste utgiftene, og jeg har forhandlet frem at jeg betaler maks 700, uansett utlegg. Ergo koster det store rommet mitt i gjennomsnitt bare 20-30 euro mer enn det lille. It's a friggin' bargain! Sånn ca sere ut nå da, så vil tida vise hvor ryddig jeg klarer å holde det, he he.Det er ett trivelig hus, lyst og fint med alle mulige duppeditter known to man. Her ere håndklestativ med inn
ebygd varmer/tørker, integrert lydanlegg stort sett i hvert rom, boblebad, sentralvarme som kan stilles i hvert rom, parabol med 999(!) kanaler, type griseraskt internett, kjøleskap i rustfritt stål med sånn fiks liten isbitsak (veeeeldig morsomt), dobbel komfyr med induksjon, vaskemaskin og tørketrommel, oppvaskmaskin, flatskjerm, hage, osv osv osv. Og dette deler jeg da med fire andre. Det er Tim fra Irland hvis foreldre eier huset, Tyson fra Colorado (Ja USA din dust) som flyttet inn det lille kvarteret for seint ;) Nick som vi ser svært lite til da han jobber mye, bor i tredje etasje for seg selv og har MYE besøk av kjærsten som har skjegg... Til sist ere en fyr som heter Raul og er italiensk, tror vi. Det fordi han er på ferie for tida (ingen veit hvor), men vi mistenker at han gjemmer seg på hattehylla (fyr'n er visstnok jævli liten!).Tirsdag gikk stort sett med bare til å traske litt rundt, prøve ordne seg mobiltelefon og bli kjent med Tyson, som også skal studereved UCD det neste halve året på utveksling. Jeg manøvrerte meg ned til en koselig liten butikk som heter SuperQuinn, type Rema1000 med en forholdsvis bra delikatesse og ferskvareavdeling, og fikk kjøpt inn litt must have greier. en av de greiene var da forøvrig Domestos skurekrem, så jeg kunne vaske dassen (fy faen). Lite imponert!
Onsdag dro vi (les VI er stort sett Tyson og meg, de andre folka ser jeg svært lite til) opp til "feil side av ælva" for å skaffe oss personnummer, som vi trenger for å opprette bankkonto, som vi trenger for å betale husleie. Det innebar da altså en tur til nordsida av elven Liffey, som deler byen i to. Byen er delt opp i sør og nordsida, hvor sonene nord for ælva er partall, og sonene sør for ælva (som går for å være den bedre delen av byen, hvor også campus ligger) er partall. Ja, det vil si at jeg bor på sørsida, Sherlock.
Etter å ha slått ihjel en drøy time/halvannen der kom Kjell på besøk fra Norge, imponerende med besøk innen jeg har vært i landet 24 timer! Respekt. En kjapp lunsj og en hasardiøs kjøretur gjennom byen (Resten av verden har høyrekjøring folkens, ta hintet.) fikk han se Casa Kjeldsen før han måtte haste videre på jobb litt lenger nord i landet.
Onsdag kveld tok vi livet av noen halvlitere sammen med noen bekjente av Tyson før vi turna inn.
Torsdag, den store dagen!
Torsdag var dagen da alt skulle skje, fordi UCD har funnet det for godt at alt måtte vente til de hadde sett trynene våres. Det vil si ALT måtte vente til denne dagen, betaling av skolen, registrering osv osv osv.
Dagen startet med litt småe tømmermenn, og gikk fra vondt til verre. Myndighetene i detta landet gir tydeligvis en stor faen i kollektiv"systemet" og hvordan det funker. Ingen fra dagen før klarte svare meg på hvilken buss som gikk ut til skolen, det er ikke annonsering av holdeplass på bussen, det er ikke kart på hjemmesidene over hvilke busser som kjører hvor så du må finne deg et googlekart, se etter stedsnavn og gutse. Jævli festlig som utlending og med "første skoledagsnerver", så Dublin Bus I wish I had more thumbs so I could give you FOUR thumbs down!
Men ved et lykketreff hoppet jeg av en buss bare ett stopp for seint, gikk tilbake og hoppet på en ny buss, hvor bussjåføren (gudskjelov) var svært hjelpsom, kjørte meg et stykke og forklarte veien. Bare fem minutter for seint utrolig nok skrittet jeg opp på UCD Michael Smurfit Graduate Business School som ligger i bydelen Blackrock. Litt utenfor allfarvei, litt kjipt med tanke på at hovedcampus ligger i Belfield ca et kvarter unna hvor fordelingen er 90/10 disfavør meg. Fikk litt følelsen av at vi er den stygge lille andungen, men skolen er uansett ranket som en av de 25 beste businesskoler i verden! :)
Tro det eller ei, men i klassen min er det 36 stykker hvorav to nordmenn. Det er faen meg helt utrolig. Her drar jeg X antall mil for å sleppe nordmenn, og så ender jeg i klasse med en, he he.
Han heter Stephan og er halt norsk, halv amerikaner bosatt i Tyskland de siste fire åra. Helt utrulig hvor lite tilhold han har overalt. Foruten han er det to-tre amerikanere, en sørafrikaner, masse Dublinere (mange av dem rett fra bachelornivå), tre-fire eldre folk (jævli gamle liom), en Thailender (?) og tre kinesere hvor hu ene går under det klingende kallenavnet "Kinki". Alle prøvde ikke å le, seriøst, men det hjalp bare ikke.
Etter mye mas og fjas med registrering, anskaffelse av studentkort osv var dagen ferdig, og den lange hjemveien kunne starte. Det var da jeg fant ut at busstidene som står oppført i tillegg til alt det andre håpløse kun er veiledende. 30 minutter seinere var jeg på bussen, da skulle det gått en hvert femte minutt. Dublin bus igjen, shame!
Fredag, slåssing, handling og priser!
Igår (fredag) våknet jeg opp til en slåsskamp rett utenfor vinduet mitt, klassisk neandertalsk og veldig irsk. Her ere som om noen har utført ett testo-eksperiment på hele den mannlige befolkningen, som gikk veldig, veldig galt. For å gå på byen trenger man ikke jeans, men joggebukse funker bra bare du har en griseschtøgg pique på deg, hvite sneakers, tykt gullkjede og "spikes" i håret. Ja, stort sett alle stereotypene vi alle har ett inntrykk av stemmer på mesteparten av folka her. Hvor lenge siden vare forresten vi sluttet å gå i brune seilsko? Seriøst, det var ikke mote engang når fattern brukte det, hæhæhæ. Damene er det stort sett bedre med, selvom det også der er mye som er svært lite overraskende. Det finnes ikke mange begrensninger med andre ord, og jeg trenger aldri bekymre meg nevneverdig for hva jeg har på meg før jeg går ut døra.
Langt hår i detta landet er forresten håpløst, da det i det ene sekundet er sol og vindstille for så å bli stiv kuling og "oppoverregn" tjue min seinere. Det er fortsatt godt over ti grader ergo er jakke uaktuelt, paraply er håpløst. jeg har sett flere paraplyer bli ødelagt her enn på et helt liv i Norge. Og ja jeg veit du tenker "men herregud det er jo Irland", og JA det er jo Irland og jeg klager ikke, bare konstaterer. dette landet har i det hele tatt vært alt etter forventningene så langt, og jeg merker jeg er veldig glad for at jeg dro!
Fredag dro Tyson og jeg ut til bydelen Dundrum med Luas'n (trikken) for å handle. Det var som dødens forgård, right in the middle of nowhere dukker det opp et grisesvært kjøpesenter (Mariannes våte drøm) med en Tesco matbutikk som får Coop Obs! til å blekne. Her handlet vi mat for et par-tre uker og jeg fikk kjøpt meg et simkort som faen ikke funka i min telefon. Får ordne det med Tele2 på mandag, så foreløpig bare norsk nummer.
Her er forøvrig det du sparer viktigst, overalt ser du 2 for 1 tilbud og "Any three for X antall Euro" er overalt. Kvitteringene (hvis du er forholdsvis fattig) må du ikke finne på å kaste, da det på baksida her er, du gjetta det, enda fler 2 for 1 osv tilbud hvis du bare tar med deg kvitteringfaen i butikken neste gang. Hvem husker, eller for den saks skyld gjør, sånt? Anywho, jeg er glad jeg suger på "the government titty" og ikke trenger bekymre meg nevneverdig for økonomien. For til dere som ikke veit det allerede er Irland ett av de landa som fikk merke finanskrisa kanskje hardest av alle i Europa, noe man faktisk merker litt på folk. Det er MYE fokus på hva ting koster osv, føler meg litt snobbete som kommer fra Norge med penger kasta etter meg fra Lånekassa, til ett land hvor alt koster ca to tredjedeler av hva man er vant til.
Der gutta fnyser av en pint til 5 euro konstaterer jeg fort at det fortsatt er femten spenn billigere enn i Norge, gir faen og kjøper'n likevel.
Skole på mandag!
På mandag begynner skolen for fullt, og jeg tenkte jeg skulle runde av med en rask liten gjennomgang av fagene jeg skal ha dette halvåret. Mandager har jeg to klasser (alle er på to timer hver), hvorav det ene kort og godt heter EU. Inngående kunnskap/kjennskap og forståelse av utviklingen osv og viktigheten av å kunne tilpasse seg som bedrift er hovedelementene her. Dette er mitt ene valgfag dette semesteret, som virker veldig interessant og som jeg også tok litt på faen for NÅ MÅ VI VEL SNART INN I EU?!? Kom dere opp og stem folkens!!! Dagens lille politiske. Det andre faget på mandag er Organisation Behaviour and Work, og det faget er vel noenlunde gitt for alle. Tirsdager har jeg (nesten) fri, det vil si fri fra skole, men Tyson og jeg planlegger å gjennomføre et gratis kurs i Gælisk som går på kveldstid på Campus. Ikke bare er norsk et svært lite snakka språk, forhåpentligvis vil jeg kunne ett like lite snakka språk om ett års tid, morro! Onsdag har jeg Organisation Theory, ordentlig tørt, og tidlig om morra'n. Kjempekombo for en skrott som meg som er glad i dyna. Torsdag er nok en fridag før fredagen blir viet til Research Methods, forskningsmetode på godt norsk. To av tre er klokka halv ni om morran, what are the odds...
Helt til slutt, skolen er lenger enn først anntatt, delt opp i tre semester hvor siste semester er et slags sommersemester hvor jeg kan velge mellom fire fag eller en master thesis. Må bestemme meg innen desember. Åkke som er jeg her til september neste år, sorry mamma. he he.
Stay tuned motherbitches!
Håkon
Abonner på:
Innlegg (Atom)
