Så var det dags!

Det er faktisk så lenge siden siste blogginnlegg at jeg måtte lese det sjøl for å friske opp min egen hukommelse, det sier sitt om hvor lenge det er siden! Men gudskjelov legger jeg merke til siste setning jeg fyrer av, om at jeg ikke lenger gidder love hvor lenge det blir mellom hvert innlegg, he he.

Legger forøvrig merke til at Ketil Husøy trur han kan utspille meg i antall oppdateringer fra det vide utland og det skal han saktens få lov til, da trivielle ting som strøm, vann og ikkeminst internett er luksusvare der nede og bør benyttes for det det er verdt! Første stikk til deg Husøy ;)

Så, hvor begynner man når det er gått to måneder siden sist, og livet er fullstendig snudd på hodet? Jeg får prøve å starte i den ene ende og avslutte i den andre, i noenlunde kronologisk rekkefølge. Som noen av dere allerede kanskje veit så har jeg truffet en utrolig søt jente her nede som jeg har lært meg å like, og bli utrolig forelsket i! :) Hun heter Leanne og er fra Cornwall i England, stort sett så langt sør og vest du kan komme på balløya! Vi møttes gjennom jobben og fant tonen umiddelbart og vi er nå flyttet sammen i en ny leilighet ikke langt fra der jeg bodde før! For dere som er over middels interessert kan dere se bilder av bygget (riktigknok er ikke dette den eksakt samme leiligheten, men de er bygget etter moduler så kun mindre forskjeller), innvendig ot utvendig HER. Vi har ikke ett soverom som annonsen sier, men to, så nå er det plass til gjester folkens! Ergo en mindre unnskyldning for ikke å komme på besøk :) På bunn av annonsen kan man forøvrig også se et kart over hvor kåken ligger i forhold til sentrum, ca 20 min gange rett vest. Vi flyttet for kun kort tid tilbake, men vi har allerede rukket å dra på shopping og gjøre det hjemmekoselig med bilder på veggen, pynteting (jeg veit) og lignende! Leiligheten er på ca 80 kvadrat, var ferdig møblert og er nyoppussa fra 2008, med en tidvis litt håpløs timeshare følelse over det hele, derfor er det veldig greit å få satt sitt eget preg på leiligheten...

Til dere som fortsatt er litt trege i avtrekkern (dere veit hvem dere er) så gjør jo dette at jeg ikke lenger har en forutbestemt hjemreisedato, men at hele oppholdet er blitt mer på en udefinert tidsbasis, noe jeg er overraskende tilfreds med. Dels fordi jeg VIRKELIG har møtt noen jeg trives med og har det helt fantastisk med, men også fordi jeg kan se for meg at jeg kan bygge et liv her nede. Leanne har søkt på skole i Dublin fra høsten, så vi går spent og venter på opptaket begge to! Jeg har jo selvfølgelig ikke glemt hvor jeg er fra, og hun insisterer på at hun vil prøve lære seg norsk så i forrige uke var jeg og plukket opp en "første steg" frase og konversasjonsbok på norsk i bokhandelen (forsida av boka var forøvrig henta fra brygga i Bergen, eneste byen i Norge som ikke er norsk, grøss)! Blir spennende å se på fremgangen! selv prøver jeg lære bort litt her og der, men det er vanskelig å vite hvor man begynner, viktigste er ihvertfall at hun virkelig vil lære...

Siden sist har også skolen satt igang igjen, og hu hei hvor det går! I skrivende stund har jeg riktignok to uker "fri" fra skolen, eller to uker med panisk herregud-nå-må-jeg-hente-inn-alt-det-tapte som jeg liker å kalle det. har derimot vært flink så langt, lest mye som jeg trenger å få lest, skrevet en god del og føler jeg begynner bli ajour igjen. Det er ikke til å skyve under en stol at flytting og nyforelskelse gjør sitt for å ta fokus vekk fra skole men det er på ingen måte glemt! Dessuten har jeg jo nå også en som gir meg det berømte sparket bak. Dit vi har flyttet er forøvrig MYE enklere for meg med tanke på kollektivtrafikk til skolen, nå spankulerer jeg i kun kort tid (2 min) til DART'n (Dublin Areal Rapid Transit, red. anm) et lightrail som går ca hvert kvarter og tar meg direkte til Blackrock, magisk!

Jeg er nå kommet til starten av uke 8, av 12 totalt så det sier seg selv at det har begynt å dra seg til med innleveringer, fremføringer osv osv. Som nevnt har jeg to core-modules dette semesteret, og de har virkelig vist seg å være både utfordrende og spennende! Begge fagene har en såkalt "continious assesment basis" hvor det ikke er noen eksamen men snarere mer å gjøre mens faget står på. Det passer meg veldig bra på en måte i og med at eksamensstresset blir dertil mindre, men til dere som kjenner meg veit hva for en uforbeholden tilbeder av skippertaksmetoden jeg er så det er står ikke nødvendigvis i stil med mine faste "arbeidsrutiner" hva skole angår. Brand Management har det ikke skjedd stort i enda (forelesern er en stor fjott med for mye kunnskap, for liten evne til å formidle) og det skal bli gøy å se hva han finner på neste gang i og med at han enda ikke er helt enig med seg selv om hvordan semesteroppgaven skal se ut, innleveringsfrist etc, herlig! Dette er også det eneste faget jeg har eksamen i, så 10% oversikt i det minste kunne vært luksus. Man trenger ikke være på første rad i timen for å skjønne at jeg mildt sagt ikke er videre imponert over hverken han eller faget, eller skoleledelsen som et faktum av at han fortsatt får lov til å kreve et kontor ved UCD.

Sales management er det andre av mine electives og egentlig det faget jeg så minst frem til, og det har vist seg å være et smart valg! Riktignok var forventningene minimale i og med at salg overhodet ikke er noe som ligger mitt hjerte nærmest men du verden så positivt overrasket jeg har blitt! Det er virkelig spennende og lærerikt, dog med litt "contionious assesment" her også, men faget er mye tettere relatert til mine "hjertebarn" og dessuten folkens: ingen eksamen, he he ;)

Nå som det akademiske er oppsummert passer det bra å pense inn på triveligere ting, sånn som besøk som har vært og som skal komme. Januar kan oppsummeres med masse godt selskap, både fra Maria, Ninja og Elise over to helger som mildt sagt var fuktige og dertil morsomme!

Vi gjorde det som seg hør og bør når man er på tur i det vide utland og farta rundt litt, spiste litt og drakk mer. Tror og håper det hadde bra alle tre, og at et besøk til frister de like mye som meg :)

Jeg har jo rukket å bli gammal mens jeg har vært her nede nå, og det skal sies at det merkes på en gammal skrott å bli et kvart århundre med stadig voksende pondus! For første gang i historien (he he) var (nesten) alle søskenbarn samla for en heisatur uten like! Med unntak av Eskil som foretrakk pudderføre og afterski og Camilla til Magnus som gjemte seg bak "graviditet" (he he x2) var vi alle mann alle!

Andreas, Fredrik, Camilla, Marianne, Magnus og jeg var samlet for å ikke bare feire meg, men også finne ut hva Dublin har å tilby av diverse vannhull, severdigheter og shopping. Med unntak av Andreas som kom noen dager senere var alle på plass den 10 feb, i god tid før bursdag, og vi fikk tid til både ymse restauranter, hjemmelaget måltid a la Magnus, lært en svenske å drikke som nordmenn, driti oss ut på diverse puber og nattklubber (ref allsang Gamle Gress), tur til Old Jameson Whisky Destillery med så mye mye mer. Detta var jo en (av mange?) ilddåper for Leanne også, det ekke only only å møte såpass mange familiemedlemmer på en gang over en så kort inneklemt periode kan man si! Uheldigvis måtte hun jobbe en del så hun fikk ikke vært med på all moroa, men hun hadde fri på bursdagen min og vi spiste en bedre middag på Il Posto med dertil tilhørende godt drikke og bytur etterpå alle 7! En stor takk i retning Marienlystgata forøvrig for hjelp til å gjøre kvelden magisk :) Bilder fra morroa burde kunne finnes HER men for dere som ikke er venn med søs på face vil vel muligens ha litt vanskeligheter med det. Touche.

Victor fløy ned hit i noen dager i sin vinterferie også, og vi fikk virkelig satt farge på byen vi også! Etter mye om og men (mobilnettet i denna bananrepublikken er pø om pø) møttes vi på O'Connell street og satte kursen for jobb hvor vi inntok en lett lunsj (tre kalde halve) og kula'n resten av dagen. Onsdag var det avgårde på skole for min del før vi tura ut en sving for å kikke på damene og rape på pub. Mikke (min forhenværende svenske roomie) var med på lasset onsdag og torsdag, en torsdag som bestod i å dra med han og Knotten, som forøvrig er 15 cm høyere enn meg, ned på skolen en tur før vi kikka litt i nærområdet til dit jeg skulle flytte. Seinere på kvelden var det ut for å kikke litt i bånn av noen halvlitere før vi lett sjanglende og dertil fornøyde valset hjem. Fredag kasta vi i oss en lett lunsj (les over) med en god kopp kaffi ;) før Knotten måtte sette snuta mot Norge igjen, veldig artig med besøk fra gutten som er blitt gammal og russ i år!

I skrivende stund er det under en uke til Sam og Julianne kommer ned hit i noen dager i forbindelse med St.Patricks feiring! Som vi alle har kjennskap til så veit irene hvordan man setter et glass til munnen, så værmeldingene for den dagen viser mye fuktighet, med fare for regn ;) Men dagen er jo så mangt mer enn det også selvfølgelig, HER for eksempel er noen videosnutter fra paraden for to år siden. Hele byen er mer eller mindre snudd på hue i fire-fem dager så det er virkelig noe jeg ser fram til! Har ikke sett de to gærningene siden jul heller, så det goes without saying at jeg savner noen hjemmefra som ikke nødvendigvis er familie (selvom jeg savner der også da, he he)

Nå bærer det avgårde på jobb om et par timer, ikke for å tjene penger, men for å se på skisprinten fra mitt kjære Drammen på Eurosport! Dette er selvfølgelig kun fordi "the cable guy" som skal ordne vårt internett og tv forbindelse fant det for gitt å drite i å komme idag også. Mildt sagt irritert, og folkens vær glad for alt som funker hjemme i moderlandet! Nick (min tidligere roomie) hadde det som sitt første sitat etter å ha besøkt Oslo i slutten av januar: "It was so nice to be in a place where everything, you know, worked!" Det er blitt meg kjent over de siste 6-7 månedene at Irland er noe så sjelden som en vestlig bananrepublikk hvor det til tider er helt bingo om ting fungerer, bussen går, folk møter opp osv. Slitsomt i lengden å måtte gjøre ting på den tungvindte måten (hvorfor MÅ jeg gå personlig i banken bare for å skifte hjemadresse?), men hey det er jo bare å legge all sunn fornuft til side og go along with the flow :)

Jeg benytter anledningen til å avslutte som sist, uten lovnad om neste innlegg ;)

fred ut.

Den som venter på noe godt!

Ja jeg veit det har gått altfor lang tid, men jeg smykker meg med tittelen "Fryktelig mye flinkere enn Lars Kristian Dahl og Alexander Jansen til p blogge" så jeg tar det hele med stoisk ro...

Når det er sagt, begivenhetene har vært mange siden sist! Mye av det har dere (som snoker på profilen min på face) kunne se bilder av allerede, og mye er ikke i det offentlige lys enda! He he.

Pappa har vært og besøkt meg, noe som var veldig morsomt! Vi fartet rundt som storbyidioter halsende med lett hvilepuls og gulpende på en Guinness, eller Smithwicks, eller noe fra Mess Maguire's microbryggeri.... jeg husker ikke. Gøy var det ihvertfall! :) Jeg lot eksamen være eksamen og la igjen vettet i Dartmouth Walk for en stakket stund. Mandagen han dro hadde jeg eksamen (med lett feber og uvel mage) først på dagen før jeg dro inn til byen og vi spiste en siste lunsj før flyet hans gikk tilbake til Torp. Senere den dagen måtte jeg jobbe (dårlig trekk), og måtte like så godt jobbe dobbel dagen etter (enda verre trekk), og det gikk akkurat bra på en cocktail bestående av paracet, c-vitamin og urtete. Da gjenstod det bare to dager med krampelesing før de to siste eksamenene 11 og 12 des. Den første på fredagen i Organisation theory gikk veldig greit og den kvelden gikk med til å lade batteriene og holde feberen i sjakk, våknet opp lørdag og følte meg helt forferdelig så gutsa no villt på et tema som jeg leste på i Organisation Behaviour før eksamen kl 15. Fikk gudskjelov (!) akkurat det tema på eksamen så jeg surfa gjennom som om jeg aldri hadde gjort noe annet og dro ned på jobb for en velfortjent øl. På vei dit som følge av den mentale og fysiske utladninga kom febern for fullt og jeg kom meg så vidt hjem etter den ene ølen, bare for å slukne på sofaen med ville feberdrømmer og kaldsvette. Blei på sofaen resten av kvelden, so much for a end of term party for min del!!!

Dagen etter var det derimot tid for tur til Norge og juleferie! Tyson skulle bli med så vi mannet oss opp til å dra (han var også hjemme fra byen dagen før med akkurat samme sjukheita som meg), og avgårde dro vi!

Hjemme på Torp stod mamma og Kjell og ventet og vi slang oss i bilen fulle av forventning! I Marienlystgata ventet Marianne, Camilla og Magnus og vi spiste og drakk litt før vi stod tidlig opp mandag for å utforske Oslo. Tyson var mektig imponert over Frogner og Wigelandsparken og også Oslo som by, morro! Mandag kveld var vi ute for å raie litt og feire Tysons foreløpige 24 år på moder jord. Jeg samlet sammen en gjeng (Sam, Julianne, Aaron, Anna, Janne, Gabrielle, Mathilde, Hanne Lene, Anders og Milaim) og sammen dro vi på YaYa's for å spise, og det var veldig koselig! Tror Tyson digga det også, for seinere på kvelden fikk jeg jaggu meg lurt i'n en fem-seks Fernet og da var festformen fin! Uansett fikk jeg vist han en god del av hva Oslo har å tilby av festligheter, og vi rakk også en tur på Oslo Icebar!

Tirsdag var forbeholdt litt mer Oslo-sightseeing før vi dro til Drammen hvor de gamle hadde samlet sammen et vanvittig festmåltid! På bordet stod det Kongekrabbe, selkjøtt, rakfisk, spekemat, gravlaks og littegrann ribbe. Og selvfølgelig alt av tilbehør! Så mye mat som jeg har savnet sånn mens jeg har vært borte, og her var mesteparten samlet sammen på et fat! :)

Jeg stod forøvrig på mandag morgen med en tåre i øyekroken mens jeg spiste tomatsild på god norsk kneipp, det er faktisk ingenting som slår norsk brød!

Onsdag var vi på spiralen og lunsjet på Pigen før det var tid for Tyson å dra tilbake til Dublin og etterhvert tilbake til statene og Chicago. Det var veldig trist når han dro egentlig, når jeg tenker over det nå for nå sitter jeg alene i huset i Dublin og det er ingen hjemme. Det er to ledige rom her som enda ikke er blitt leid ut, og Nick er enda ikke tilbake fra Italia. Så nå om dagen er det bare Tim og jeg som frekventerer i huset, merkelig!

Resten av juleferien gikk for seg som hør og bør, med masse god mat og gjensyn med alle sammen jeg hadde savnet så mye! Var veldig gøy å se alle sammen igjen, og jeg håper det ikke blir lenge til neste gang! Julaften var vi alle sammen samlet hos mamma og Kjell med tradisjonsrik julemiddag, mormors karamellpudding (namme!) og Sander på et konstant sukkersjokk, he he :) jaggu kom ikke nissen (Magnus) innom også, og det falt veldig godt i smak hos minsten! Neste jul har vi enda en minsten å overraske med julegaver, da er min lille niese (Agathe, eller var det Birthe?) kommet til verden også. Gleder meg veldig til å bli onkel igjen! Litt kjipt å være her nede når begivenhetene går sin gang hjemme. Gjelder å skape sine egne I guess :)

Fjerde juledag dro jeg over til Alex i LA for å feire nyttår, og hvilken feiring det blei! Herregud leveren min og jeg er enda ikke venner og jeg har minner jeg aldri vil glemme! Vel fremme i Thousand Oaks (ca 45 min fra LAX, en av de tryggeste byene i statene) satt Alex, Erik og Georg og ventet på meg i leiligheten til Alex. En rolig dag den 29 før vi satte kursen for LAS VEGAS med bilen til Alex den 30 desember og turen var igang! Tidlig på morgenen den 30 kom forøvrig også en kompis av Alex frem til Thousand Oaks for å slenge seg på feiringa, Marius heter han og har vært på loffen i to mnd allerede når han kom til oss. Ordentlig fin fyr! Fem mann i bilen i fem timer var ingen hindring, enda det var kø og turen tok nærmere åtte timer! Gjelder bare å huske å strekke på beina og kikke litt mot himmelen ;)

Vel fremme i vegas tok vi inn på MGM Signature (en helt ny del av ærverdige MGM Grand) og moroa kunne for alvor begynne! Etter en hektisk kveld med dress-anskaffelse for meg selv og Marius og rølp på kvelden var vi klar for nyttår i Sin City! Fryktelig mange sjampisflasker på dagen gjorde festformen fin, så det var godt med en middag på Bellagio før vi spratt skumpa på balkongen på hotellet (vi hadde to sammenhengende suiter med balkong i 27 etasje!) ved midnatt. Nede på "Stripen" (hovedgata hvor alt skjer) var det samlet seg over 400.000 mennesker og fem-seks hoteller hadde samkjørt rakett og lysshow, mildt sagt spektakulært!!! Senere dro vi ned på Studio 54 hvor vi hadde booket bord så vi kunne se å få brukt opp litt av spenna Lånekassa så vennlig hadde sjenket oss! Utpå morrakvisten gikk de siste festløvene og la seg (denna inkludert) og sov et par timer før vi våknet av noen hissige telefonsamtaler om hvorfor vi var drøye tre timer for seine med utsjekk, he he. Vi likte oss derimot så godt at vi likesågodt fleska til med ei natt til, denne gangen på et litt mindre rom, rett over gangen! Det viste seg nemlig at Ne-Yo skulle ha konsert på Palms på kvelden, og metroseksuelle som vi er MÅTTE vi jo bare ha med oss det. he he. Fryktelig mange jägerbombs og øl seinere tok vi natta og satte kursen hjemover lørdag formiddag. Veldig bra konsert var det, og morro var det!! Gutta vant tilogmed litt på 21 bordet før vi dro, så vi var alle skjønt enige om at vi gikk i pluss på turen hæhæhæ... :D

Vel fremme i LA igjen tok vi livet helt med ro et par dager med tur til Venice Beach via Malibu og generell avslapping før jeg vendte snuta til Dublin igjen mandag 4 jan. Kom meg såvidt hjem (!) før Heathrow blei stengt grunnet været, noe jeg er veldig glad for idag merker jeg! Stakkars Mari (madamen til Alex) måtte vente over 24 timer på Heathrow før hu fikk dratt, og da via alle stedene du kan tenke deg før hu endelig kom frem til LA godt og vel 48 timer forsinket. Her i Dublin snakker de om den verste vinteren på 30 år (det er som en ille 3 dager i Bergen liksom, helt latterlig) og det har snødd ufattelige ti cm her, he he. Bussene på sommerdekk blei bedt om å stoppe her om dagen, og eldre og uføre blei evakuert fra husene sine pga dårlig isolasjon osv med helikopter, ambulansenene (på sommerdekk de også, selvfølgelig) kom ikke frem! Så LITT alvorlig var det jo, men jeg mener.... Morsomt å se en stilstudie av irer på glattisen, er som å se Bambi på steroider, høhøhø!

Nå om dagen har jeg bare jobbet mens jeg venter på at skolen skal begynne igjen, noe den gjør til mandag førstkommende. Da skal jeg ha fire klasser frem til 17 mai ca, hvorav bare en av de er med avsluttende eksamen! Wooooopie! :) De andre tre er det bare innleveringer og muntlige fremføringer underveis som er karaktergrunnlag, sånt no setter vi pris på av den enkle grunn av hvordan de gjennomfører eksamenene her nede. Vi sitter som krøtter i en svær jævla industrihall (det er faktisk konserter der til vanlig, type ACDC osv) som tar godt over 2000 mennesker, kult å sitte der når man har smånoia for eksamen i seg selv.

Dette semesteret skal jeg ha en foreleser jeg har hatt før, noe som er helt greit, han er en dyktig fyr som brenner for faget sitt og det trengs merker jeg, for jeg trur det faget er rimelig tørt. Det heter for Business Policy og oser vel ikke akkurat fryd og gammen! Jeg skal også ha en fyr med den tjukkeste punjab-engelsken jeg noengang har hørt, det blir en utfordring! Faget derimot, Managing Change, tror jeg blir veldig spennende så jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg! Dette semesteret er det mine to "core modules", de som ikke er valgfrie, men jeg har også valgt to "electives" som mine fordypningsfag. Skal ha Brand management (merkevare ledelse) som jeg tror blir veldig bra og også noe som er i min gate når det gjelder marketing og promotion, burde være interessant :)

Har forøvrig også bestemt meg for ikke å skrive masterthesis, men heller gå sommerskole. Det er av den enkle grunn at jeg rett og slett ikke tror jeg ville hatt like stort utbytte av å skrive oppgave alene, som det å gå et siste semester med fire avsluttende fag. Jeg mener, for det første er de fagene som blir tilbudt veldig relevant for min utdannelse og mine interessefelt, med fag som cross cultural management, organisation consequences og internationalisation og doing business globally. Da mener jeg rett og slett jeg har større utbytte av å få f.eks 3 B'er der, enn en slunken C på en masteroppgave.

Nå har tida jaggu flydd fra meg her, og jeg må avgårde på jobb!

Mer kommer seinere, men jeg gidder ikke lengre love når, he he :)

peace

Hvorfor dusje, man kan jo bare gå utenfor...

Som tittelen muligens har avslørt har regnet inntatt Dvblina (som direkte slektning av masse bad-ass vikinger tillater jeg meg å bruke det gammel-norske navnet på Dublin), og det ser jaggu ut som at det er kommet for å bli denna gangen...

Etter avstanden i dager på blogginlegga å regne så skjønner jeg at jeg har vært veldig opptatt i det siste, både på godt og vondt. Her følger en noenlunde kronologisk rekkefølge av mine små og store hendelser og kuriositeter den siste tiden i Europas dyngefyll-hovedstad!

Jeg kommer ikke utenom å fortelle om min nye jobb som bartender på The Exchequer i første omgang, det er en jobb som på sine ti dager har gitt meg like mye hodebry som x-antall år på Hard Rock. Det har seg nemlig slik at selvom jeg skulle likt å jobbe når det passa meg, så ekke det noe sjefene nødvendigvis er enig i, og derfor er vi stadig i vennlig kontakt angående min situasjon. Jeg ser for meg at snart, forhåpentligvis, blir jeg tatt med på råd før vaktlista blir ferdigstilt, he he. Jeg har på de første to ukene kommet fire-fem timer inn i avtalt møtetid fordi skole tross alt er mer viktig for meg her borte, bytta bort 2 vakter, anbefalt ei forholdsvis middelmådig dame til å få jobben under prøvejobbing med meg (he he, skal nok se jeg får den rett i trynet snart) og enda har jeg tilgode å fortelle at jeg stort sett er indisponert fra alt som heter jobbing i hele desember. Til dere som ikke helt skjønner hvorfor det er så farlig, så tenk dere julebordsesongen i Norge på steroider og jeg gir dere julebord tradisjonen her i hovedstaden med mest fyllesjuke folk per innbygger. Det er en grunn til at det sikreste kortet for en forretning her borte er ei fast food sjappe, hvor man gjør hele omsettinga for ei uke på søndag hvor du blir nedringt av fyllesjuke fjøsnisser som meg sjøl.
Nok om det, jeg stortrives i jobben, selvom jeg nok merker at jeg ikke har veldig mye bartender igjen i meg. Selvom alt er nytt og spennende tok det ca tre dager før jeg begynte bli smålei av de samme gamle rutinene som jeg gjorde hjemme, løfting bæring, vasking, vasking, stå opp i et par timer for mye og mer vasking selvfølgelig. Vi er noe som mildt sagt kan kalles et flerkulturelt arbeidsmiljø, som gjør innvandringseksperter småvarme med fare for å pre-ejakulere i buksa. Det fører selvfølgelig også med seg mange artige hendelser og språk-misforståelser men vi prøver jo vårt beste.

Thomas, en fyr jeg jobber med i baren, har forøvrig funnet sseg såpass godt til rette at han like så greit har flytta inn her, etter at Raoul plutselig vendte snuta hjem til Italia. Han ble da erstattet av en trivelig fyr fra Ungarn som er i følge han selv så gammel som man føler seg, par og tredve på papiret, og har stort sett vært i alle verdenshjørner for å jobbe. Denne eventyrlysten førte han til Dublin etterhvert, etter å ha vært innom steder som Gibraltar, Marbella osv for å nevne noen. Jeg satte han i kontakt med Tim og la grunnlaget for at han kunne flytte inn allerede dagen etter, tirsdag i forrige uke. Det var forøvrig det siste jeg har sett av Tim på gode seks dager, hva han gjør og hvor han sover kan man pokker meg lure på. Eneste jeg veit er at han er regnskapsfører med peiling på tall og skatt noe jeg nå offisielt drar nytte av. Merkelig å plutselig være på andre enden av bordet hva "snill" skattesnylting angår, når jeg nå tross alt står med det kommunale ansvaret i huset jeg bor i. Ergo skulle noen finne det for gitt å brenne søplekassa vår for eksempel ere denna som må ordne opp, alt dette for å skrive ned litt skatt, hæhæ.. Det fant jeg ut at jeg har fint lite moralske kvaler med, i og med at lønna mi nå ikke har vært så dårlig siden jeg var 17 år og jobba på Multi-Respons i Drammen. En bartender med snart 4 års erfaring som just happens to be ikke-irsk er verdt ca 10 euro i timen, før skatt (som nå forøvrig er skviset ned i fem prosent, he he). trekk bort så godt som alt som har av tips å gjøre og du har min inntekt. Godtgjørelse for overtid, UB-tillegg osv trur jeg det stort sett bare er Norge som har, her er all jobb like mye verdt, selv kl 4 om morran.
Tips utsagnet er dog med modifikasjoner, vi får en del på mat men ikke en dritt på bare drikke fra bargjester. Surrealistisk følelse å se den glisne tipsbøtta på en lørdagskveld som på en god dag sniker seg opp mot 30 euro (fordelt på seks stykker) i forhold til hva jeg veit den var i glansdagene i Oslo...!
Ellers er det nå mildt sagt et must hvis du er noenlunde interessert i øl, vin eller drinker og kommer på besøk å stikke innom jobben, vi har mye av alle nevnt over, jævli mye. Øl fra alle verdenshjørner, vin som du ikke akkurat får på den lokale sjappa di og drinker i alle regnbuens farger. Hva med en organisk hvete-øl til forrett, akkompagnert av husets vin (satt av vineksperten vår på huset), før en cocktail-dessert bestående av en drink med hint av rosmarin? Du skjønner tegninga, fancy-smancy og jeg digger det. Veldig artig å endelig få jobbe med faktiske råvarer, ikke bare snakke om "hvis vi hadde hatt, da skulle jeg lagd!".

Skolen har ikke brent ned siden sist (faen), og den har i aller høyeste grad vært en stor del av min tilværelse. På ti dager har jeg nå hatt den tvilsomme fornøyelsen av å fremføre to oppgaver foran en femti-seksti på en veldig god dag uinteresserte mennesker, og skrive en oppgave i et tredje fag. Fremføringene var en debatt i Ottar-gruppa mi, hvorpå denna gikk litt over tida etter at noen før meg i køen to seg vel god tid på å forklare en modell jeg trudde vi på forhånd hadde blitt enige om å droppe. Derfor ekstremt morsomt å bli stoppet av sitt eget gruppemedlem med beskjeden om å "wrap it up", midt inni fremføringa. Det hjalp frytkelig på nervene, og svettedammene som nå hadde nådd uante proporsjoner fikk ytterligere grobunn. Takk for den.
Den andre fremføringa var derimot med mye lavere puls og det var deilig å hoppe etter jan Bokløv. Gruppa foran oss i køen bomma nemlig så ettertrykkelig jævli på sin fremføring at det fikk Henrik elvestad's hopp i Holmenkollen til å virke som Wirkolas glansdager. De bomma faktisk så infernalsk jævli at de blei stoppa av en lettere oppgitt foreleser med beskjed om å "get to the point, please." Perfekt tenkte vi, etter detta kan det jo ikke gå galt. Det gjorde det ikke heller og vi satte oss fornøyd ned i stolene igjen med beskjeden "well done" fortsatt klingende i ørene våre.
Oppgaven jeg skrev har jeg levert inn via mail for en time siden og den var jeg vel egentlig bare glad for å ha blitt ferdig med. Oppgaven skulle belyse ett tema innenfor Organisation Behaviour og jeg valgte gå for kommunikasjonsbarrierer med fokus på innvandrere og språk. Må vel kunne si at dette er rimelig dagsaktuelt for meg som person nå om dagen, så håper vi forelesern mener det samme!

Disse skoleoppgavene kom på et rimelig håpløst tidspunkt kan man si, da jeg nok en gang hadde den utstrakte gleden av å vise frem min "hjemby" for Magnus, Camilla, Ludvig (og Celine?) nå i helgen. Skole ble flittig indoktrinert i alle mulige tomrom av tid, og jeg måtte dessverre jobbe den ene kvelden de var her men ellers kom jeg meg rimelig bra unna og jeg tror de hadde det ålræit after all. Torsdag møtte jeg de på hotellet (forøvrig det mest lilla hotellet ever, bilder følger) og vi rusla litt rundt og spiste middag på Hard Rock. Fredag var min amputerte dag, skole først på dagen og en rask middag med folka fog Tyson før jeg strena bort på jobb. Gjengen kom derimot etter og fikk sett hvordan jeg jobba, Magnus likte ølen, Camilla likte kakao'n og Ludvig trur jeg forsyne meg likte Fanta'n også :)
Lørdag var vår store "utedag" og vi dro sporenstreks med guidet tour buss rundtomkringfallera via Guinness Storehouse blant annet. Veldig artig og innholdsrikt, bare så synd handicap-vennligheten var så som så. Gravity bar derimot, en bar på toppen av fabrikken med utsikt over hele by'n, falt i smak bare så synd vi ikke var aleine der, for å si det sånn. Guinnessen har aldri smakt så godt som nå så man kan godt si at jeg er blitt litt mljøskadd, he he.
Senere på dagen dro vi ut og gjorde byen utrygg og Ludvig tror jeg likte livemusikken best når den var akkompagnert av en "alkoholfri øl" :P Tyson var med oss nå også og vi dro ut for å hjelpe Dublins uteliv ytterligere etter vi hadde lagt "de gamle"!

Søndag dro Ty, Ludvig og jeg opp til Kilmanam Gaol med den samme turistbussen som dagen før. Dette er et fengsel fra helvete, finner dessverre ikke noe bedre forklaring på det. Du vet fascilitetene er kummerlige når guiden kan ramse opp førti filmer som alle har blitt filmet herfra, og det ekke akkurat romantiske komedier. Cellene var på størrelse med en fjert i vinden, du delte ofte med fem-seks andre mange av de barn helt ned i ti års alderen og det fantes ikke dofasciliteter på cella. Ergo gjorde man sitt fornødende i ei bøtte som fangene kastet ut om morran, vasket for hånd i pisslunka vann, for så å smile pent å få servert frokost i den samme bollen. Klassisk. Ludvig konkluderte med at å stjele et brød her under potet-hungersnøden 150 år siden vel strengt talt ikke kan ha vært verdt det akkurat.
Vel hjemme fra dødens forgård (hvor de forøvrig henretta folk som en slags folkehendelse frem til 1870 tallet) dro vi opp til Dartmouth Walk hvor vi lagde middag og jugde et par timer. Kveldinga kom og folket dro hjem etter mye om og men (jeg bor mildt sagt i en adresse folk ikke kjenner så godt tydeligvis) med taxi og videre hjem til moderlandet i dag. Denna satte seg sporenstreks ned og skrev oppgave med lett hvilepuls og støttepromille.
Veldig artig med besøk var det, og til helga kommer Hanne Lene!

Da var hodet tømt for denne gang, så da gjenstår det bare å juge å si at jeg skal prøve bli flinkere til å oppdatere oftere, og takke for meg for denne gang!

Håkon

Du skal høre mye før øra ramler av!

Da det kan værra greit å tømme hue innimellom benytter jeg sjansen nå!

Siden sist har det ikke skjedd stort, men det har derimot blitt klart hvor mye skole jeg faktisk er i ferd med å gjennomføre her, og hvor mye tid det tar!
As I speak sitter jeg hjemme etter nok en ni-timers lang dag, hvorpå 2 timer var forelesing, en time forberedelse av presentasjon som vi skulle gjennomføre i forelesinga og resten oppgavejobbing. Denna jobbinga foregår fortrinnsvis på skolen, og da på biblioteket. Jeg skal saktens ærlig si at jeg brukte ca 5 måneder på å benytte meg av denna fascinerende instansen når jeg holdt på med bachelorgraden min, til forskjell har jeg sett mer emnebøker disse to månedene her enn noengang før. Men hey, det må jo da være et godt tegn? :D

Biblioteket er forøvrig et 120 år gammelt kloster(!), som ble overgitt til min skole en eller annen gang etter det. For en ikke-religiøs person må jeg tillate meg å si at man føler seg rimelig overveldet på en fredagsettermiddag når lyset fra sola treffer alle de fargerike vinduene og skaper en helt fantastisk stemning! Et fint avbrekk etter en lang dag med lesing! (og jeg brukte forøvrig også dette øyeblikket til å si at nok var nok og dra hjem, hæhæ)
Det har seg nemlig slik at hele biblioteket er under "åpent" tak, hvor det som før var alteret praktisk talt er bygd om til arbeidspult, med en liten overbygd "mellometasje" over. Skolen min er som tidligere nevnt veldig liten (bare masterstudenter), og det bærer også biblioteket preg av, lite, intimt og ikkeminst rolig! Jeg har prøvd et par ganger å dra bort til Belfield for å lese der, siden det er mye kortere, billigere å komme seg dit osv osv, men fy pokker for en forskjell!
Der borte er alle "drittunga" i skjønn harmoni med masterstudenter og folk som går doktorgrad, ergo et jævla sirkus fra tid til annen! For å si det sånn, alle i Irland har tilbud om gratis "undergrad", som kort vil si at du betaler ingenting for å få det samme jeg betalte godt og vel 160 laks for i Norge, OG kvaliteten på studentene er dertil! Litt erketypisk å si egentlig, men jeg merker godt at stemninga på Belfield (hvor de aller, aller fleste går) er litt mer "skjønner ikke helt hva jeg gjør her liksom, men liker å drikke og skolen er jo gratis lizm". Da er forskjellen stor til gode gamle og smått trauste Michael Smurfit Graduate Business school!
Men seriøst, spøk til revolver, så merker jeg at nivået generelt sett er veldig høyt på skolen og at studentene faktisk er her for en grunn. Som du sikkert har skjønt allerede, Mastergrad er IKKE gratis her borte, og de som gjennomfører har noe der å gjøre, det er bare å høre etter på biblioteket. Ingen småunger som fniser og er iferd med å runde fjæsboka men det finnes jo alltid unntak.

Idag hadde jeg som nevnt fremføring av et gruppeprosjekt, pålydende 20% av karakteren i faget Organisational Behaviour and Work. Veldig streit og grei oppgave, som vi var 7 stykker om. Vi hadde 20 min til disp og skulle legge vekt på deltakelse fra klassen i diskusjoner osv, gikk tålelig greit, selvom jeg var en av de som ikke sa et kvekk under selve fremføringa. Jeg veit, feiga ut litt, men hele den "stå foran klassen og kudd ju jøst pliis listen tu me?" var jeg ikke helt klar for. Må bli litt varmere i trøya først! Fremføringa handla forøvrig om "The theory and practice of Dignity at work", med andre ord veldig dagsaktuelt og en veldig grei måte å surfe inn en delkarakter, hæhæ :D
Karaktersystemet her er forøvrig rimelig forskjellig fra hva jeg er vant med fra tidligere. I Norge på høyskolenivå kan man ikke stryke i en delkarakter uten å stryke i faget, her er det helt annerledes. Dvs potensielt sett kunne jeg stryki på denne fremføringa (HØYST lite sannsynlig, men bli med på tankerekka her a nørd), fått A på essayet og eksamen og fortsatt få en solid C. Med andre ord legger folk mer i de store oppgavene, og gir litt beng i de mindre siden de vil gjøre liten til ingen forskjell på sammenlagt karakteren. Uheldig sier noen, og jeg er vel egentlig ikke helt uenig i de som måtte finne på å si det.
Dere kan da sikkert tenke dere hvordan stemninga er rundt de litt mindre drittoppgavene, dog like relevante, hvor de blir regelrett nedprioritert og sett på som et ork både fra lærer og student. Klart det her er jo bare min subjektive mening, men dere ser sikkert hvor jeg vil hen.
Som i Norge bruker de også tallskala her til å sette karakterer, men de operer derimot også med pluss og minus. Ergo kan man få A+ og sånn sett sprenge skalaen, som forøvrig er litt morsomt med tanke på at for å få en A-minus trenger man ikke mer enn 70% riktig, eller 70 poeng av 100 om du vil.
Nok om det, orker ikke mer skole i kveld!

Jeg har fått meg jobb!!!
Og herregud så deilig det var! Jeg skal for en sjelden gangs skyld gi meg sjøl litt god gammal kudos, med tanke på hvilken tid vi befinner oss i. Som kjent er vi i en rimelig hissig resesjon, hvor jobbene ikke akkurat blir kasta etter deg. Jeg må si jeg er veldig stolt over å ha fått meg jobb så raskt, og etter kun en dags leting! Spesielt med tanke på også hvor "hjemmekjære" de er, det er liksom ikke helt greit å ikke ansette en ire i bedriften din, men oss nordmenn glir tydeligvis faen meg bare rett inn! hæhæhæ
Tim hjalp meg riktignok mye i forkant, med å sette opp cv'n etter et "irsk" format, printe'n og tilogmed dra i noen tråder på diverse steder! Og detta etter at jeg kun spurte om hvor jeg kunne få printa dritten, makan til fyr! Han har virkelig vokst i boka mi. Og nevnte jeg at han satt seg sjøl som referanse likesågreit? :)
Jeg dro ut en torsdags formiddag og prøvde lykken et par steder, men det var kun ett sted jeg strena forbi som faktisk trengte folk og det var et typisk turist-høl i Temple Bar hvor jeg ikke akkurat ville elska å jobbe. Men hey "beggers can't be chosers" tenkte jeg og leverte søknad læll. Gudskjelov blei det ikke noe av den rønna, he he. Når jeg kom hjem søkte jeg litt på slump på nettet på de typiske "finn.no" sidene her borte, og Her kan du finne hva som kommer til å bli mitt nye arbeidssted når de åpner om et par uker!
For dere som ikke gidder lese, eller linken ikke funker, så er denne "gastropuben" i korte trekk ment å være et litt finere alternativ til din dagligdagse brune bule hvor du hiver i deg en club sandwich på en baguette du kunne drept noen med og en pisslunka Guinness (For alle dere som har sett Desperado, se for dere åpningsscenen med Steve Buscemi, en sånn Guinness har jeg drekki, helt jævli.). Ergo skal det serveres litt mer, jeg skal prøve unngå å bruke ordet fancy men skitt au, fancy barmat og serveres mest importøl og drinker/cocktails osv. Selvfølgelig, det er bar-selvmord å ikke ha Guinness i det hele tatt, så det vil jo værra der, men poenget er da at det skal være en litt "annerledes" baropplevelse. Det vil selvfølgelig også være nattklubb/lounge om kvelden og i helgene noe som passer meg best.
Det ligger midt i gryta i sentrum og jeg skal jobbe der deltid, så gjenstår det å se når vi åpner! Foreløpige prognoser sier åpning i Halloween-helga, noe som er helt sjukt her visstnok, så det kan jo bli interessant!
En liten litt småkjip sak helt til slutt som bør nevnes er at jeg bor jo med en fyr som praktisk talt må fløtte hjem snart om han ikke finner arbeid, så det var kanskje ikke dritfett å komme hjem glisende med gode nyheter når han har vært ute og søkt jobber i snart 3 mnd uten hell. Må dog derimot også nevne at han da søker på "karrierejobber" (han driver med no IT greier, med andre ord heeeeeeelt ute på viddene der), og at det vanskelig kan sammenlignes med en barjobb. Men det inspirerte han imidlertid til å søke på typiske "in between" jobber, som servitør osv, og da var pappa på pletten og hjalp veitu :D
Og siden teknologien har tatt oss så langt at han sitter og oversetter min blogg på med GoogleTranslate får jeg legge til en GO RAOUL! helt til slutt, og håpe det blir rett oversatt, hæhæ...

Skal prøve å ikke gjørra detta stort lengre enn det allerede her, uret begynner nærme seg tida også. Kan bare helt til slutt nevne at jeg snart får besøk igjen, og ikke så reint lite fasjonabelt blire å, hæhæ! Janne kommer nedover første helga i november, Hanne Lene muligens andre helga, og igår ble det bekrefta at pappa kommer første helga i desember! :))))
Gleder meg masse allerede, og til alle dere andre så ere fortsatt mange helger å ta av, he he!

Jeg kommer forøvrig hjem rundt den 18 desember, litt avhengig av når siste eksamen er, det får jeg vite neste uke. Så til dere som leser bloggen forventes det velkomstkommite på Gardermoen, med dertil tilhørende ei skive grovbrød med hjemmelaga jordbærsyltetøy og geitost, en liter nærkisbrus, Dagbla' og French Fries pottis! Helt utrulig hvor kjipe de er på pottisfronten her. Hrmf.
Og jeg bestiller snø. Basta.

Natta

Besøk, utfarter og litt skole

Som dere helt sikkert har merket ere gått en liten stund siden siste gang Dublins store sønn (he he) har skrevet på bloggen. Grunnen til det er jo som dere kan lese over tredelt;
Forrige søndag fikk jeg besøk hjemmefra! Mamma dro med seg tante og Vilde (kusine) nedover for en kort visitt, og det var veldig veldig etterlengtet :)
Men aller først må jeg jo begynne med å fortelle om 24 september, nærmere sagt torsdagen før jeg fikk besøk. Denne dagen stod i navnet til Arthur Guinness, for det var på denne dagen i 1759 at han snublet over oppskriften til "det sorte gullet" vi kjenner den dag idag. (For dere som ikke liker denne fantastiske drikken, scroll videre, dust.)
Som nevnt var det utrolig mange ting som skjedde på en gang denne dagen, og det stod liksom ikke på steder å dra for å feire. Tradisjon tro fikk Tyson og jeg ikke fingern ut av det berømmelige, og hadde derfor heller ikke uventa ingen billetter og dertil ingen spesifikke planer.
Vi startet dagen med litt uhøytidelig sightseeing før vi satte kursen for Temple Bar, vi hadde bestemt oss for å begynne så langt unna hjemme som mulig, og pubcrawle hjemover etterhvert!
Når klokka begynte nærme seg tida dro Olsenbanden (helt seriøst, folk må le når de ser Tyson, Raoul og jeg gå sammen på gata, fra Raouls 150cm til Tysons 208 med meg og mine 180 cm i midten) nedover, og vi kunne føle stemninga og forventningene i lufta så fort vi entret fortauet- fordi det var praktisk talt STAPPFULLT allerede når vi kom ned til puben vi hadde avtalt å møte no kjentfolk. En bar på størrelse med leiligheten i Helgesensgate var fyllt til randen i en salig blanding av lokale helter og intetanende turister (stakkars jævler), jeg kødder ikke det var drøyt 150 pers i en bar på størrelse med en middels svær utedo og dette var absolutt ikke plassen for de med så mye som et snev av klaus eller oversensitive intimgrenser- Jeg har aldri gnidd så mye svett mannerygg inn i tryne før vaffal, that be shure...
Men var det verdt det? Å ja som f*** det var!
Ganske nøyaktig kl 17.59 (go figure) så ble det dratt igang en unison skål på hele puben, gata, temple bar, dublin, dublin omegn, irland og diverse andre steder i verden (en stor festby i hver verdensdel, NY blant annet...) som varte stort sett helt til denna skrotten gikk og la seg i tre-draget.
Vaktene gav tidlig opp å kontrollere hvem som hadde med seg Guinnessen ut av puben, og selv Gardai (snuten) kunne ikke kontrollere folkemassene som lett kunne snudd seg til å bli en heftig mobb. Selv ikke da ølglassa begynte å hagle inn i en slags tilbedelsesring (tru det eller ei) grep de uniformkledde inn, og du kan jo tenke deg hvordan gata så ut etterpå!
Etter denne festlige oppvisningen i ødeleggelsesteori gikk turen derimot videre til litt oppi høgget hvor vi møtte no kjentfolk som hadde holdt seg litt i periferien frem til da. Artige folk, som veit å lage en fest! Faktisk, de har så peiling på det feltet (utrolig nok virker det som om alle irer har den samme egenskapen) at denna med hånda på hjertet faktisk ikke husker stort fra resten av kvelden. Men av sikre kilder ble jeg fortalt at det ihvertfall SÅ ut som at jeg hadde det morro, så jeg støtter meg på dem.

Så var det dags for litt finfint besøk hjemmefra etter å ha slikket mine fyllesyke sår et par dager. Godtfolket var fremme på hotellet i Ballsbridge i ti-draget, etter å ha fortalt minsten at de landa "i sju halv åtte tida". Uvirkelig bra beregning av tid med andre ord. Åkke som stod fortsatt byen til påske selv etter at hele befolkninga her virket som om den var blitt mangedoblet i et forsøk på å ødelegge hele dritten bare et par dager i forveien, og vi brukte det lille som var igjen av søndagskvelden til å gå over gata (hotellet ligger ca et kvarters gange fra casa Kjeldsen, red anm.) og kjøre i oss no lettere orientalsk mat mens kelneren satte ævva i oss i et desperat forsøk på å få oss til å ikke svelge maten, men snarere sluke den så han kunne stenge for kvelden. Dust.

Mandagen var vi tidlig på pletten og jeg troppet opp på hotellet i et upåklagelig humør før en dag som skulle innebære mye gåing og sightseeing. Etter en rask omvisning i casa'n med dertil håndhilsing satte vi snuta mot sentrum hvor vi blei tassende rundt og kikke litt mens jeg så godt jeg etter beste evne prøvde være turguide i en by jeg kjenner like godt som Siv Jensen kjenner norsk økonomi, ergo i særdeleshet relativt lite. Jeg gidder ikke si sorry Siv, jeg ekke litt lei meg engang.Vi holdt oss innefor den vante turistruta med St.Patricks cathedral, Christchurch, Trinity College, Grafton Street, St Stephens Green før jeg måtte en rask tur innom skolen på forelesing. Da satte likegodt damene (minus de mindreårige, de drakk brus) tenna i ei flaske rødvin på hotlerirommet med beina høyt mens de venta på meg. Vel tilbake fra skolen etter nok en strabasiøs busstur (orker ikke forklare, dere skjønner tegninga) dro vi ned til Baggot Street og en restaurant som heter for Unicorn. OK mat til en OK pris, men spør du de eldre var det altfor lite saus (i min familie, spesielt på morsida er det faktisk verre enn å banne i kjerka), men de skreiv under på at det alt i alt var OK!
Det som derimot ikke var så OK at det gjorde no, var han forbanna tosken som hadde bestemt seg for å forsurne hele Jagland-klanens livemusikk opplevelse på O'Neills senere på kvelden.
Makan til testo-oppblåst premieidiot av en amøbe skal du faen hakke meg leite lenge etter!
Derimot har jeg bestemt meg for å la hans neandertalske oppførsel ligge, han fortjener ikke stort mer enn de tre linjene han nå har fått.
Musikken var derimot bra (selvom vi kom i seineste laget), og kvelden må i aller høyeste grad sies å være vellykket! :)



Tirsdag startet som mandagen med rendezvouz på hotellet før vi satte snuta mot DART'n (Dublin Area Rapid Transport), som er en like ghetto utgave av T-banen som Oslo har å "tilby".Vi kjørte sørover et lite stykke til vi kom ned til Blackrock hvor vi satte tenna i en god frokost som bare de kan her borte, før vi tuslet opp på skolen så mamma, tante og Vilde kunne se gangene hvor jeg tråkker til daglig og suger til meg kunnskap. En "rask" (i særdeles sarkastiske gåsetegn) busstur seinere så befant vi oss på O'Connell st. hvor vi prøvde finne sko til et par prøvede føtter tilhørende mamma. Gudskjelov hater hu like intenst som meg å handle klær, så vi holdt det til latterlige sju butikker før hu fant sko, amen.
Tirsdags kveld gikk vi ut og spiste en "all irish" middag i Temple Bar (deres kjøkken har veldig mange klare likheter til det gode norske husmorkjøkken, så en god gammel søndagsmiddag à la mormor er aldri langt unna :) og etterpå tilbake til "scene of the crime" fra torsdagen i forveien, samme plassen jeg hadde vært på Arthurs day. Her vare live musikk å oppdrive (selvsagt), og Guinness, selvsagt! Denna måtte derimot relativt tidlig opp på onsdag så det gikk i forholds rolige og beherskede former, selvom en gjeng dansker og en lokal tarzan ville det annerledes.
Jeg kosa meg gløgg ihjel, og jeg regner med damene gjorde det samme, det var forøvrig mitt førske besøk hjemmefra, og jeg venter på fler!!! Eneste kjipe var at det var fryktelig, fryktelig kjipt på onsdag kveld når de var dratt og denna gikk på den første smellen hva hjemlengsel angår...

Uka forøvrig gikk rolig for seg, før det var Tysons tur til å få besøk hjemmefra da "de gamle" kom på besøk på fredags morran. Morsom liten fotnote er forøvrig at de landa kl åtte om morran og dro rett på hotellet for å prøve vekke en førstefødt som lå hjemme i senga og sov etter å ha kommet hjem i fire-draget kvelden i forveien, trampa opp trappa for så å vekke hele nabolaget når han vrengte maga'n i vasken. Han kom seg opp i elleve tida, priceless. :D
De kveila'n forøvrig tidlig på fredag etter å ha fått seg en jet-lag på trynet og da var'e duket for grabbarna grus på fylla, og en housewarmingparty på feil side av ælva. Vi kom oss fra det med helsa i behold, stort mer husker vi ikke. ti hi hi

Lørdag ble jeg under frivillig tvang beordret til å være med litt nord for Dublin opp til bydelen Howth, som er en "perle" (i irsk forstand) hva kystliv angår. Joda det er fint, men et fyrtårn som er x-antall år gammal og en molo som er lengre enn et langt liv i stiv kuling var ikke medisin for en fyllesjuk skrott, derimot smakte fisken på en lokal sjømatrestaurant fortreffelig, makrell med nypoteter!!! Som en høflig gest var måltidet påspandert, all the best things in life are free, så jeg sa takk jeg, og smilte mitt beste svigermors drøm smil. hæhæhæ

Smilet må ha gjort et upåklagelig inntrykk, for kvelden endte i nok en invitasjon til morgendagens strabasiøse oppdagelser, som innebar en drøy treogenhalv time lang togtur til Kerry County, i noe som for turistene er kjent som "Ring of Kerry". Så vi troppa opp vi, med øyebuser i hue og rævva kl 07.50 på en søndags morning og derfra satte vi kursen mot nye eventyr. Vel framme i Kilarney i halv tolv draget ble vi møtt av en vennlig fyr på turistinfo'n som med et bredt smil om kjeften kunne fortelle at siste tourguide buss gikk kl halv elleve. Faen. Gikk det noen fler den dagen? Ånei (ekkel klukking fra ekkel turistinfomann), den gikk nok bare en gang om dagen (klukk klukk). Om det var mulig å leie bil noe sted her? (klukk) På en søndag? Klukk Klukk. Dere som er flinke til å dagdrømme kan lukke øynene og se for dere følgende scenario: Ett stykk Håkon Kjeldsen over disken og sekunder senere et relativt svært kvelertak på en ikke fullt så klukkende-lenger turistinfo-kar.
Det var overhode ikke morsomt å være rajt in the middel åvv nåouvhere uten en jævla plan, med sju timer til første tog tilbake. Men vi gjorde som eventyret forteller, vendte det andre kinn og prøvde gjøre det beste ut av dagen. Kilarney er en by på størrelse med en middel kvise på ryggen, du kan liksom ikke nå'n, og det er egentlig like greit. Etter å ha fortært en rask frokost/lunsj/brunsj gikk vi (klukk klukk, er bare ca to kilometer å gå, klukk klukk) i drøye førti min til et gammelt slott som heter for Ross Castle. Denna hadde som god gammel vane er lagt igjen kamera sammen med hue på rommet i Dublin så bilder kommer kanskje neste gang :P

Det var derimot et veldig flott slott (det rimer, ti hi), og absolutt verdt turen! Det lå rett ved en svær innsjø med panorama utsikt over store områder av Kerry (Kerry er forøvrig laget som vant the All Irish Gaelic Fotball Finals, og det fikk vi ettertrykkelig merke), og alle fjellene rundt, veldig flott!
Men alle gode ting må jo ta slutt en gang, og vi dro videre til noe som het for Muckross Gardens. Dette var et gods (ja gods) som kan ta pusten fra selv den mest holdne, selvom faren til Tyson var mest opptatt av antall piper på huset. Vi kom frem til at eiendommen må ha hatt drøyt 10 gartnere på jobb, kontinuerlig, for å i det hele tatt holde orden. SÅ svært var det! Og ikkeminst utvilsomt vakkert, men igjen, gnomen Kjellebass hadde lagt igjen kamera på puta så bildene kommer så fort Tyson finner det for godt å legge de ut.
Togturen hjemover var trivelig, med kortspill og kaffeslabberas. Tysons foreldre er virkelig noen flotte mennesker, og jeg følte meg veldig velkommen i deres selskap! :)

Mandag og tirsdag var ett ettertrykkelig "back to reality" slag i trynet, og det har nå godt opp for meg hvor mye jeg egentlig skal få henge fingra i tiden som kommer. I oktober måned skal jeg ha en gruppepresentasjon på 20 min i ett fag, gruppeoppgave i et annet, holde ett debattinnlegg i min Gender Equality klasse, samt skrive en essay i samme fag med hovedfokus på kvinners utvikling i Irsk arbeidsliv over de siste 20 år, med eksempler på forskjeller mot Europa forøvrig.





I morra ere skole 08.30, og mitt tidsviseapparat er snart halv tolv, du skjønner tegninga.





tataaaaaaa





P.S! Irland sa et ubestridt JA til den "nye" ratifiserte Lisboa traktaten med nesten 63% flertall på fredag, og godt var det.


Men hva skjer med 53% valgoppslutning?!?!





P.P.S! Idag kom godværet.... Våknet opp med friskt mot og planer om å jogge dagen igang, blei møtt av oppoverregn og åtte grader, snoozeknapp og en time til på øyet takk!!!

Ny klasse, nye venner, og nye aktiviter!

Så blei det endring da...

Selvom jeg skrek ut min store misnøye med UCD sin skolepolitikk forleden hjalp det dessverre lite, og jeg måtte pent bare bytte fag siden mitt kjære EU-kurs gikk i dass. Takk for den.

MEN jeg fikk jo bytte til et annet fag da (såpass rause var de liom), og da var vel valget rimelig enkelt. Valget falt på Gender Equality and Diversity, hva det går ut på? You do the math Sherlock, he he. Dette faget syns jeg virker interessant og dagsaktuelt, og ikkeminst passer det bra med tanke på hvilken dag klassen er. Siden det som tidligere nevnt er forholdsvis kjipt å komme seg til skolen sånn uten videre så passer det bra å prøve å samle dagene litt.

Det har forøvrig slått meg hvor mye jobb det her kommer til å bli, og hvor mye innsats det her kommer til å kreve. Merker jeg sliter litt enda med å holde følge på alt som blir sagt i timen osv, men det begynner å bli bedre!
Alle fire fagene er tredelte, hvor det skal skrives oppgaver både enkeltvis og gruppevis og det vanker selvfølgelig også noen eksamener og presentasjoner.
MEN mye av det er ikke ukjent materiale, så det jeg konser mest på er lingo'n (fortsatt) og det å sette seg inn i de "gode rutinene"! Er godt med en liten oppfrisking uansett liom :)

Har store planer om å melde meg inn i noe av det sportslige som skjer her på skolen (til dere som holder pusten for meg og min fysiske helse, slapp av), så jeg har bestemt meg for å melde meg inn i noe så fancy som "ultimate frisbee" og Air-gun & pistolclub", vurderer også en bueskytterklubb, men jeg regner med tida ikke kommer strekke til. Nå, til dere som kjenner meg så er jo dette noe jeg virkelig syns er morro, så jeg gleder meg til å grise dere i frisbeegolf neste sommer! SKIKKELIG liom. Kanskje jeg tilogmed klarer å bli kvitt litt av alpefettet! hæhæhæ

Det kan jo forøvrig nevnes at jeg lærte meg noen nye fraser idag, i gælisk!
"Cad is ainm duit? Håkon is ainm dom. Cad as duit? Is as An Iorua me! Cad é mar atá tú? Tá mé go maith!"
Hadde min første time i gælisk (eller Irish som de kaller det) idag, og det var virkelig morro! Vi er en gjeng på ca 20 stykk, fra Tyskland, Nederland, USA via Brasil og ikkeminst Norge! Dama som lærer det bort er tydeligvis sjuk i hue, hu har bestemt seg for at vi alle skal prate flytende og ha en utmerket aksent innen jul, klin gær'n! Språket ligner litt på norsk, mange fraser som er i direkte tilknytning, men herregud så forskjellig fordet. Veldig morsomt å lære hvordan skriftspråket har endret seg med tidens tann!
Og ja, det jeg skreiv er no sånne basic greier bare, hei hva heter du osv. Fonetikken er helt sjuke saker! Gleder meg til fortsettelsen :)

Torsdag førstkommende skal det feires at en viss mann med navn Arthur Guinness snublet over en oppskrift på ei svart gugge for 250 år siden. Og herregud som de har planlagt alt! Her spares det ikke på noenting, de skal ha offisielle fester over hele kloden, med hjerte i Dublin selvfølgelig. Fra Guinness fabrikken (de har en SVÆR bakgård) skal det være konserter, som kommer til å bli direktesendt på ymse TV kanaler. Det finnes ca 15 konsertarenaer for denne dagen, med blant annet Black Eyed Peas, Estelle, Saybia, Calvin Harris og mange mange fler!
Alle billettene er selvfølgelig revet bort, men Tyson og jeg har satt vår store lit til at TTT kan ordne no billetter (den fyr'n trur jeg pokker meg kjenner hele by'n!).
Men jeg tror vel det er sikkert å si at uansett om det blir billett eller ikke så blir det party som bare irer kan! Om det er en bra ting får være opptil den enkelte å bestemme, vi kjenner jo alle til uttrykket å drekke seg engelsk? Vel, de er ikke det dugg bedre her for å si det sånn, hæhæ :D

Tenker jeg skriver et festreferat på fredag, for jeg skal tidlig opp i morra og trenger søvn! :)
I mellomtiden, mor dere med denne dama: http://hildegunn.bloggnorge.com/2009/09/15/bevis-for-sosialistenes-valgfusk/
Så kan dere jo gjøre dere opp deres egen mening om hu kødder eller ikke, jeg er faktisk virkelig ikke sikker.

ZzZzZzZzZzZ

UCD malpractice!

At det går ann!!!

Leste nettopp en mail som er sendt fra min "studieveileder" ved UCD.
Der står det kort og godt at min "option module" (valgfag), er blitt avlyst grunnet for få studenter som er registrert. Dette er forøvrig mitt EU fag, hvor som tidligere nevnt vi bare var fem stykk (sist mandag var vi tre, he he).

Videre står det vennlig at hvis jeg ønsker det (jeg og de to andre), kan vi få gå dette kurset som en av våre to valgfag neste semester, og denne muligheten vil da bare bli gitt til oss. Dette av den enkle grunn at IB (International Business) skal ha dette som et "kjernefag" og det er derfor fullt. Ergo vil det si at hvis jeg så ærbødigst vil motta den tvilsomme gesten av å heller ta faget neste semester, vil jeg da måtte gjøre det med en hel klasse, istedetfor mitt særdeles prima lærer/student-forhold som jeg har nå (tre til en! SV-skolens våte drøm?)

Problemet da folkens, er at det er registreringsprosessen hos UCD som har gått veldig, veldig feil. Saken er at IB klassen ikke visste de skulle ha det som kjernefag neste år, og mange valgte derfor å melde seg opp nå. Når UCD ser dette responderer de med å "sette" klassen som full under registreringen, selvom den da overhodet ikke var full. Det triste utfallet av det blir da selvfølgelig at mange av de som ville ta dette kurset fra andre Masterstudier, ikke fikk muligheten til dette, og enden på den tragiske visa kjenner dere jo nå til.

Det nevnes også av min kjære studentveileder at det denne uken ble startet opp to nye valgfag, og at jeg da "bare" ville ha gått glipp av en forelesing. Problemet er jo (selvfølgelig) bare det at disse to kursene hun ramser opp er to JÆVLI kjedelige fag, som jeg atpåtil har berørt ved en tidligere anledning på Markedshøyskolen i Oslo. Ergo fullstendig uaktuelt. Ikke nok med det at de tre kjernefagene jeg har nå er ting jeg har hatt før (Ikkesant Jansen, festlig?), så må jeg muligens ta et valgfag i tillegg som jeg ikke vil ha. Jeg kan derimot velge noen av de andre valgfagene som var tilgjengelige ved semesterstart, men disse kan både allerede være fulle, eller kommet for langt avgårde i pensum til at arbeidsmengden for å komme ajour er enorm.

Det bringer meg til kjernen i hele saken, jeg har nettopp sendt en mail til de to andre i den nå, foreløpig, avdøde EU klassen min, og spurt om vi rett og slett skal si HELL NO til dette tullet. Med det mener jeg å rett og slett kreve å få fullføre vårt selvvalgte fag, både på grunn av det faktum at det på langt nær er vår feil at de har driti seg ut, og det faktum at vi alle tre betaler skjorta for å gå på denne skolen. Poenget mitt er at vi betaler for en tjeneste, og den forventer jeg at jeg skal få, til den den er blitt lovet til meg! Det funker ikke sånn for meg at hvis jeg kjøper noe, så kommer selgeren tilbake etter tre uker og sier, "Ehhhh, du sorry ass men jeg trur ikke jeg gidder selge den til deg allikevel jeg ass!".

Så, nå venter vi i spenning på fortsettelsen, stay tuned!!!