Så blei det endring da...
Selvom jeg skrek ut min store misnøye med UCD sin skolepolitikk forleden hjalp det dessverre lite, og jeg måtte pent bare bytte fag siden mitt kjære EU-kurs gikk i dass. Takk for den.
MEN jeg fikk jo bytte til et annet fag da (såpass rause var de liom), og da var vel valget rimelig enkelt. Valget falt på Gender Equality and Diversity, hva det går ut på? You do the math Sherlock, he he. Dette faget syns jeg virker interessant og dagsaktuelt, og ikkeminst passer det bra med tanke på hvilken dag klassen er. Siden det som tidligere nevnt er forholdsvis kjipt å komme seg til skolen sånn uten videre så passer det bra å prøve å samle dagene litt.
Det har forøvrig slått meg hvor mye jobb det her kommer til å bli, og hvor mye innsats det her kommer til å kreve. Merker jeg sliter litt enda med å holde følge på alt som blir sagt i timen osv, men det begynner å bli bedre!
Alle fire fagene er tredelte, hvor det skal skrives oppgaver både enkeltvis og gruppevis og det vanker selvfølgelig også noen eksamener og presentasjoner.
MEN mye av det er ikke ukjent materiale, så det jeg konser mest på er lingo'n (fortsatt) og det å sette seg inn i de "gode rutinene"! Er godt med en liten oppfrisking uansett liom :)
Har store planer om å melde meg inn i noe av det sportslige som skjer her på skolen (til dere som holder pusten for meg og min fysiske helse, slapp av), så jeg har bestemt meg for å melde meg inn i noe så fancy som "ultimate frisbee" og Air-gun & pistolclub", vurderer også en bueskytterklubb, men jeg regner med tida ikke kommer strekke til. Nå, til dere som kjenner meg så er jo dette noe jeg virkelig syns er morro, så jeg gleder meg til å grise dere i frisbeegolf neste sommer! SKIKKELIG liom. Kanskje jeg tilogmed klarer å bli kvitt litt av alpefettet! hæhæhæ
Det kan jo forøvrig nevnes at jeg lærte meg noen nye fraser idag, i gælisk!
"Cad is ainm duit? Håkon is ainm dom. Cad as duit? Is as An Iorua me! Cad é mar atá tú? Tá mé go maith!"
Hadde min første time i gælisk (eller Irish som de kaller det) idag, og det var virkelig morro! Vi er en gjeng på ca 20 stykk, fra Tyskland, Nederland, USA via Brasil og ikkeminst Norge! Dama som lærer det bort er tydeligvis sjuk i hue, hu har bestemt seg for at vi alle skal prate flytende og ha en utmerket aksent innen jul, klin gær'n! Språket ligner litt på norsk, mange fraser som er i direkte tilknytning, men herregud så forskjellig fordet. Veldig morsomt å lære hvordan skriftspråket har endret seg med tidens tann!
Og ja, det jeg skreiv er no sånne basic greier bare, hei hva heter du osv. Fonetikken er helt sjuke saker! Gleder meg til fortsettelsen :)
Torsdag førstkommende skal det feires at en viss mann med navn Arthur Guinness snublet over en oppskrift på ei svart gugge for 250 år siden. Og herregud som de har planlagt alt! Her spares det ikke på noenting, de skal ha offisielle fester over hele kloden, med hjerte i Dublin selvfølgelig. Fra Guinness fabrikken (de har en SVÆR bakgård) skal det være konserter, som kommer til å bli direktesendt på ymse TV kanaler. Det finnes ca 15 konsertarenaer for denne dagen, med blant annet Black Eyed Peas, Estelle, Saybia, Calvin Harris og mange mange fler!
Alle billettene er selvfølgelig revet bort, men Tyson og jeg har satt vår store lit til at TTT kan ordne no billetter (den fyr'n trur jeg pokker meg kjenner hele by'n!).
Men jeg tror vel det er sikkert å si at uansett om det blir billett eller ikke så blir det party som bare irer kan! Om det er en bra ting får være opptil den enkelte å bestemme, vi kjenner jo alle til uttrykket å drekke seg engelsk? Vel, de er ikke det dugg bedre her for å si det sånn, hæhæ :D
Tenker jeg skriver et festreferat på fredag, for jeg skal tidlig opp i morra og trenger søvn! :)
I mellomtiden, mor dere med denne dama: http://hildegunn.bloggnorge.com/2009/09/15/bevis-for-sosialistenes-valgfusk/
Så kan dere jo gjøre dere opp deres egen mening om hu kødder eller ikke, jeg er faktisk virkelig ikke sikker.
ZzZzZzZzZzZ
tirsdag 22. september 2009
lørdag 19. september 2009
UCD malpractice!
At det går ann!!!
Leste nettopp en mail som er sendt fra min "studieveileder" ved UCD.
Der står det kort og godt at min "option module" (valgfag), er blitt avlyst grunnet for få studenter som er registrert. Dette er forøvrig mitt EU fag, hvor som tidligere nevnt vi bare var fem stykk (sist mandag var vi tre, he he).
Videre står det vennlig at hvis jeg ønsker det (jeg og de to andre), kan vi få gå dette kurset som en av våre to valgfag neste semester, og denne muligheten vil da bare bli gitt til oss. Dette av den enkle grunn at IB (International Business) skal ha dette som et "kjernefag" og det er derfor fullt. Ergo vil det si at hvis jeg så ærbødigst vil motta den tvilsomme gesten av å heller ta faget neste semester, vil jeg da måtte gjøre det med en hel klasse, istedetfor mitt særdeles prima lærer/student-forhold som jeg har nå (tre til en! SV-skolens våte drøm?)
Problemet da folkens, er at det er registreringsprosessen hos UCD som har gått veldig, veldig feil. Saken er at IB klassen ikke visste de skulle ha det som kjernefag neste år, og mange valgte derfor å melde seg opp nå. Når UCD ser dette responderer de med å "sette" klassen som full under registreringen, selvom den da overhodet ikke var full. Det triste utfallet av det blir da selvfølgelig at mange av de som ville ta dette kurset fra andre Masterstudier, ikke fikk muligheten til dette, og enden på den tragiske visa kjenner dere jo nå til.
Det nevnes også av min kjære studentveileder at det denne uken ble startet opp to nye valgfag, og at jeg da "bare" ville ha gått glipp av en forelesing. Problemet er jo (selvfølgelig) bare det at disse to kursene hun ramser opp er to JÆVLI kjedelige fag, som jeg atpåtil har berørt ved en tidligere anledning på Markedshøyskolen i Oslo. Ergo fullstendig uaktuelt. Ikke nok med det at de tre kjernefagene jeg har nå er ting jeg har hatt før (Ikkesant Jansen, festlig?), så må jeg muligens ta et valgfag i tillegg som jeg ikke vil ha. Jeg kan derimot velge noen av de andre valgfagene som var tilgjengelige ved semesterstart, men disse kan både allerede være fulle, eller kommet for langt avgårde i pensum til at arbeidsmengden for å komme ajour er enorm.
Det bringer meg til kjernen i hele saken, jeg har nettopp sendt en mail til de to andre i den nå, foreløpig, avdøde EU klassen min, og spurt om vi rett og slett skal si HELL NO til dette tullet. Med det mener jeg å rett og slett kreve å få fullføre vårt selvvalgte fag, både på grunn av det faktum at det på langt nær er vår feil at de har driti seg ut, og det faktum at vi alle tre betaler skjorta for å gå på denne skolen. Poenget mitt er at vi betaler for en tjeneste, og den forventer jeg at jeg skal få, til den den er blitt lovet til meg! Det funker ikke sånn for meg at hvis jeg kjøper noe, så kommer selgeren tilbake etter tre uker og sier, "Ehhhh, du sorry ass men jeg trur ikke jeg gidder selge den til deg allikevel jeg ass!".
Så, nå venter vi i spenning på fortsettelsen, stay tuned!!!
Leste nettopp en mail som er sendt fra min "studieveileder" ved UCD.
Der står det kort og godt at min "option module" (valgfag), er blitt avlyst grunnet for få studenter som er registrert. Dette er forøvrig mitt EU fag, hvor som tidligere nevnt vi bare var fem stykk (sist mandag var vi tre, he he).
Videre står det vennlig at hvis jeg ønsker det (jeg og de to andre), kan vi få gå dette kurset som en av våre to valgfag neste semester, og denne muligheten vil da bare bli gitt til oss. Dette av den enkle grunn at IB (International Business) skal ha dette som et "kjernefag" og det er derfor fullt. Ergo vil det si at hvis jeg så ærbødigst vil motta den tvilsomme gesten av å heller ta faget neste semester, vil jeg da måtte gjøre det med en hel klasse, istedetfor mitt særdeles prima lærer/student-forhold som jeg har nå (tre til en! SV-skolens våte drøm?)
Problemet da folkens, er at det er registreringsprosessen hos UCD som har gått veldig, veldig feil. Saken er at IB klassen ikke visste de skulle ha det som kjernefag neste år, og mange valgte derfor å melde seg opp nå. Når UCD ser dette responderer de med å "sette" klassen som full under registreringen, selvom den da overhodet ikke var full. Det triste utfallet av det blir da selvfølgelig at mange av de som ville ta dette kurset fra andre Masterstudier, ikke fikk muligheten til dette, og enden på den tragiske visa kjenner dere jo nå til.
Det nevnes også av min kjære studentveileder at det denne uken ble startet opp to nye valgfag, og at jeg da "bare" ville ha gått glipp av en forelesing. Problemet er jo (selvfølgelig) bare det at disse to kursene hun ramser opp er to JÆVLI kjedelige fag, som jeg atpåtil har berørt ved en tidligere anledning på Markedshøyskolen i Oslo. Ergo fullstendig uaktuelt. Ikke nok med det at de tre kjernefagene jeg har nå er ting jeg har hatt før (Ikkesant Jansen, festlig?), så må jeg muligens ta et valgfag i tillegg som jeg ikke vil ha. Jeg kan derimot velge noen av de andre valgfagene som var tilgjengelige ved semesterstart, men disse kan både allerede være fulle, eller kommet for langt avgårde i pensum til at arbeidsmengden for å komme ajour er enorm.
Det bringer meg til kjernen i hele saken, jeg har nettopp sendt en mail til de to andre i den nå, foreløpig, avdøde EU klassen min, og spurt om vi rett og slett skal si HELL NO til dette tullet. Med det mener jeg å rett og slett kreve å få fullføre vårt selvvalgte fag, både på grunn av det faktum at det på langt nær er vår feil at de har driti seg ut, og det faktum at vi alle tre betaler skjorta for å gå på denne skolen. Poenget mitt er at vi betaler for en tjeneste, og den forventer jeg at jeg skal få, til den den er blitt lovet til meg! Det funker ikke sånn for meg at hvis jeg kjøper noe, så kommer selgeren tilbake etter tre uker og sier, "Ehhhh, du sorry ass men jeg trur ikke jeg gidder selge den til deg allikevel jeg ass!".
Så, nå venter vi i spenning på fortsettelsen, stay tuned!!!
fredag 18. september 2009
Valg i Norge, valg i Irland og sightseeing i Dublin
Mer rødt og grønt, i fire nye år!
Som den gjennomsnittlige nordmannen jeg er satt jeg selvfølgelig spikra til web-tv'n på mandag for å følge valget. Jeg hadde også forhåndsstemt (selvsagt) før jeg dro, og spenningen var til å ta og føle på etterhvert som valgdagsmålingene kom og jeg måtte forklare en amerikaner og en italiener (som forøvrig har en særdeles skrøpelig engelskkunnskap) hva som var hva og hvorfor. Herlig.
Først og fremst vil jeg gi et lite shout out til NRK og deres latterlige nett-tv som paia helt og ikke virket under hele valgnatta, virkelig bra med tanke på dere er en statlig drevet kanal. Djeeeez!
Jeg skal derimot ikke bruke denne bloggen som noe talerør for mine politiske standpunkt, siden alle vel strengt talt veit på hvilken fløy jeg står uansett. Men noen refleksjoner må man vel kunne tillate seg uansett. Jeg er veldig, veldig glad for at Norge skal oppleve noe vi kan kalle kontinutet i den politiske verden, og at Jens og co kan få bygge videre på det de har startet, og jeg må også få lov til å si jeg ærlig talt kommer til å savne Lars Sponheim, både som figur og endel av de tingene han står for. Det er vel ikke til å skyve under en stol at Venstre uten tvil stod for den mest ambisiøse miljøpolitikken, og at han vel kanskje kan skylde på finanskrisa for at det slo litt feil. For det er vel en kjennsgjerning at miljøproblematikken fortsatt er litt vel luksuspolitikk for mange? Jeg tror Ola og Kari Nordmann heller satt sin lit til de partiene som kunne redde jobben deres, så får heller miljøet betale prisen for det, besynderlig nok som det er.
Det bringer meg automatisk inn på Irland, og irsk miljøpolitikk. Folkens, den er.... (trommevirvel) fraværende! Herregud, jeg vokste opp med kildesortering til det ekstreme i Drammen, for så å føle meg som en miljøkjeltring i Oslo. Men jeg skjønner nå at vi er langt på vei bedre enn hva de er her, hvor de såvidt har begynt å sortere papp og papir (DEN enkleste av de alle), og jeg tror de sorterer glass i en viss grad. Pant? Glem det. Har du for store mynter til bussen får du en tilgodelapp (ikke penger tilbake), kan tru det blir mye papir med så mye folk eller?. Jeg kunne lese i en FN rapport at Irland putter flest kilometer på bilene sine, i VERDEN folkens! Riktignok er de færre enn oss nordmenn, men de var liksom ikke bare litt foran nestemann, de var klart "best" i klassen. Paradokset er at jeg har aldri vært borte i et større og bredere (merk, IKKE bedre) utviklet kollektivnett i noen storby, kanskje med unntak av Berlin. Hva skal man med det om det ikke brukes? Nok om det.
Sponheim ja, hvilken fargeklatt! En slags nåtidens Jesse James i politikken, som fyrer av salver i øst og i vest, så synd så synd at han faller for eget knep så tidlig i valgkampen og erklærer krig mot FRP. Og seriøst Carl Ivar, den salva du fyrte av mot "grom-Lars" på riksdekkende TV når hu derre Siv dro deg opp på scenen var vel litt under selv din verdighet? Jeg vet den går fryktelig, fryktelig lavt og det sier vel sitt. Politikk handler om å fremme eget budskap, ikke å rakke ned på andres og hva alle andre gjør feil. Jeg trudde faktisk det var noe som hørte barnehagen til, pappa'n min sin bil er større enn din! Så FRP, shove it! He he he ;)
....MEN det er ikke bare nordmenn som skal løpe ned urnene i disse dager!
Etter som dagene løper avgårde (i ett stadig raskere tempo virker det som), og det begynner nærme seg 2 Oktober, kan jeg som den "tursiten" jeg er merke folk begynner bli litt mer anspent. Det gjelder selvfølgelig Lisboa-traktaten, og følgene det vil få for et "nytt" EU. De stemmer enkelt og greit ja eller nei på om de vil godta et nytt EU direktiv som vil i utstrakt grad øke EU sin innflytelse (og noen sier befeste EU som en "supermakt" i verden). Kunnskapen min er dog forholdsvis laber på akkurat hva det vil si for irer flest og hvordan de vil merke det på kroppen. Det lille jeg derimot har fått med meg er at denne traktaten er fryktelig kontroversiell, og at både Irland, Nederland OG Frankrike stemte den nord og ned på ett tidligere tidspunkt. Deretter ble den også forkastet av formannskapet selv, bare for å gjenoppstå fra de døde som en ny og "ratifisert" utgave hvor ting skulle være klarere. Spør du et medlem av Nei-siden i Irland vil de antageligvis kalle det "same shit, different wrapping", som en Ja-aktivist vil kalle det "New and improved!"
Dette handler om fordeling av makt, og retten til selvstyre. Den nye traktaten vil vi Irland mindre "stemmerett", i og med at fordeling av makt vil sitte etter populasjonen i det enkelt land, da vil f.eks Tyskland ha 17% "makt", og Irland vil sitte igjen med 0,8% "makt".
Denne makten skal igjen benyttes når det er nye lover osv på trappene, som i realiteten (muligens) vil gjøre Irland ganske så sjanseløse noe de er imot om de ikke har noen mektige kompiser i bakhånd. Her borte er det også ulovlig med abort, og de håndhever denne "right to life" med stålkontroll, så skulle du være katolsk (dvs 90% av alle her borte) og du blir gravid må du pent bare sette deg på et fly ett eller annet sted for å ta abort. EU-kommisjonen har dog gitt garantier for at Irland som særtilfelle skal få lov til å fortsette denne lovgivningen, sammen med deres ubestridte rett til militær nøytralitet (pingler).
Nå skal jeg vel kanskje være forsiktig med å ta noe sterkt standpunkt med bakgrunn i min særdeles mangelfulle kunnskap om hele debatten, men for å si det slik; Vil ikke nok et Irsk nei til denne traktaten være et Nei til EU, og Nei til veien videre? Hva skal de da isåfall med EU?
Jeg lover derimot, å komme sterkere tilbake etter onsdag 23 september, da har jeg vært på en uavhengig Ja/Nei debatt!
Så var det denne sightseeinga da!
Dagene har, nå som skolen for alvor har gjort sitt inntog, begynt å gli mer over i en rutinebasert hverdag, og det er vel trygt å si at bortsett fra skole, lesing og facebook blir det jaggu ikke mye tid til annet (selvom jeg jo selvfølgelig får klemt inn noen kalde halve også da, hæhæ;))!
Søndag derimot var en dag utenom det vanlige, med helt fantastisk vær som oste gåtur over hele seg. Tyson og jeg satte dermed det venstre beinet etter det høyre (de kaller det å gå) og satte i marsj retning Irskesjøen. Det var jo seff bare rett borti høgget, ikkesant? Fy faen, to timer seinere og X antall bilder seinere kom vi endelig frem til sjøen og stranda. Da var riktignok to kalde halve fortært til andre omgang av Liverpoolkampen på en lokal bule, men fy pokker så mye lengre enn vi forventa! Stranda var, som du kan se kanskje ikke akkurat på høyde med Copacabana, eller Huk for den saks skyld, og ikke var utsikta allverden heller. Vi glodde rett over på et av Dublins største skipsverft (Good one!)
(verftet ligger her ute til venstre)
Men nabolaget som ligger rundt var veldig fasjonabelt, med blant annet stort sett det som kunne krype og gå av ambassader, og ambassaderesidenser.
Det er drøssevis av gamle bygninger, fort, kirker osv osv osv her, og jeg klarer ikke somle meg til å ta bilde av alt. Men hey dere kjenner meg, jeg suger til å ta bilder, og ikke tar jeg med kamera annet enn når det virkelig er no jeg veit er interessant, hæhæ. Tyson derimot har tatt en del, og dere kan se albumet hans på face hvor jeg er blitt tagga, da ere åpent for alle veitu! En god del av hans bilder har han faktisk fått fra meg siden kameraet hans paia også, så på flesteparten er jeg fotografen, FAKTISK!
Jeg har forøvrig begynt så smått å bli litt bedre kjent med folka på skolen, men det er vanskelig å få igang et skikkelig klassemiljø virker det som, foreløpig ihvertfall. Det er ganske enkelt fordi (tror jeg) at Blackrock ligger litt utenfor allfarvei rett og slett, så alle som bor på campus blir en "gjeng" og så ere resten for seg sjøl. Flesteparten av klassen er irer, som bor enten hjemme eller for seg selv så de ser du ikke mye til. Jeg bor ikke på campus som kjent, så jeg mangler litt av den hurtigvoksende "bondinga" med alle de andre internasjonale studentene på campus. Det er allright egentlig uansett, bedre å plukke sine venner med omhu, snarere enn friends of convenience! He he. Alt dette kommer av seg selv etterhvert veitu...
Har også rukket å sjekke opp ei latvisk dame (he he), som har Bachelor fra Riga og jobber her som vaskehjelp. Hørt den før? Det kryr regelrett av "østblokk" europeere her, akkurat som i Norge, og vår vaskehjelp her er polsk. Jeg har enda tilgode å høre ett kløyva ord engelsk på byggeplassen, for å si det sånn. Men men, de er nå her, og hu dama ekke å forakte! :D
Tyson har forresten rukket å bli sjuk siden sist, så nå går jeg bare og venter på ei kule, nøff nøff! ;) Og apropos min gode mann fra Colorado, følgende diskusjon oppstod for en drøy time siden, da vi diskuterte middag etter som jeg har lovet gutta (Tyson og Pjokken) norske kjøttkaker idag;
T: So, what are you making again?
H: Like i said, Norwegian meatballs, very delicious!
T: Oh, like with breadcrumbs and stuff?
H: No, meatballs?!?
T: You mean?
H: Yes, meatballs.
T: With like, worchesteshire sauce'n stuff?
H: No, meatballs with eggs, salt, pepper and a dash of water.
T: But how can it be meatballs without breadcrumbs and stuff?
H: Simple, its meat, rolled into a ball, with salt and pepper.
Diskusjon over.
Trur jeg skal runde av nå før dere blir firkanta i ævva, og jeg får taztekrampe!
P.S! Får mitt første besøk neste søndag, mamma, tante og Vilde kommer ned :)
Som den gjennomsnittlige nordmannen jeg er satt jeg selvfølgelig spikra til web-tv'n på mandag for å følge valget. Jeg hadde også forhåndsstemt (selvsagt) før jeg dro, og spenningen var til å ta og føle på etterhvert som valgdagsmålingene kom og jeg måtte forklare en amerikaner og en italiener (som forøvrig har en særdeles skrøpelig engelskkunnskap) hva som var hva og hvorfor. Herlig.
Først og fremst vil jeg gi et lite shout out til NRK og deres latterlige nett-tv som paia helt og ikke virket under hele valgnatta, virkelig bra med tanke på dere er en statlig drevet kanal. Djeeeez!
Jeg skal derimot ikke bruke denne bloggen som noe talerør for mine politiske standpunkt, siden alle vel strengt talt veit på hvilken fløy jeg står uansett. Men noen refleksjoner må man vel kunne tillate seg uansett. Jeg er veldig, veldig glad for at Norge skal oppleve noe vi kan kalle kontinutet i den politiske verden, og at Jens og co kan få bygge videre på det de har startet, og jeg må også få lov til å si jeg ærlig talt kommer til å savne Lars Sponheim, både som figur og endel av de tingene han står for. Det er vel ikke til å skyve under en stol at Venstre uten tvil stod for den mest ambisiøse miljøpolitikken, og at han vel kanskje kan skylde på finanskrisa for at det slo litt feil. For det er vel en kjennsgjerning at miljøproblematikken fortsatt er litt vel luksuspolitikk for mange? Jeg tror Ola og Kari Nordmann heller satt sin lit til de partiene som kunne redde jobben deres, så får heller miljøet betale prisen for det, besynderlig nok som det er.
Det bringer meg automatisk inn på Irland, og irsk miljøpolitikk. Folkens, den er.... (trommevirvel) fraværende! Herregud, jeg vokste opp med kildesortering til det ekstreme i Drammen, for så å føle meg som en miljøkjeltring i Oslo. Men jeg skjønner nå at vi er langt på vei bedre enn hva de er her, hvor de såvidt har begynt å sortere papp og papir (DEN enkleste av de alle), og jeg tror de sorterer glass i en viss grad. Pant? Glem det. Har du for store mynter til bussen får du en tilgodelapp (ikke penger tilbake), kan tru det blir mye papir med så mye folk eller?. Jeg kunne lese i en FN rapport at Irland putter flest kilometer på bilene sine, i VERDEN folkens! Riktignok er de færre enn oss nordmenn, men de var liksom ikke bare litt foran nestemann, de var klart "best" i klassen. Paradokset er at jeg har aldri vært borte i et større og bredere (merk, IKKE bedre) utviklet kollektivnett i noen storby, kanskje med unntak av Berlin. Hva skal man med det om det ikke brukes? Nok om det.
Sponheim ja, hvilken fargeklatt! En slags nåtidens Jesse James i politikken, som fyrer av salver i øst og i vest, så synd så synd at han faller for eget knep så tidlig i valgkampen og erklærer krig mot FRP. Og seriøst Carl Ivar, den salva du fyrte av mot "grom-Lars" på riksdekkende TV når hu derre Siv dro deg opp på scenen var vel litt under selv din verdighet? Jeg vet den går fryktelig, fryktelig lavt og det sier vel sitt. Politikk handler om å fremme eget budskap, ikke å rakke ned på andres og hva alle andre gjør feil. Jeg trudde faktisk det var noe som hørte barnehagen til, pappa'n min sin bil er større enn din! Så FRP, shove it! He he he ;)
....MEN det er ikke bare nordmenn som skal løpe ned urnene i disse dager!
Etter som dagene løper avgårde (i ett stadig raskere tempo virker det som), og det begynner nærme seg 2 Oktober, kan jeg som den "tursiten" jeg er merke folk begynner bli litt mer anspent. Det gjelder selvfølgelig Lisboa-traktaten, og følgene det vil få for et "nytt" EU. De stemmer enkelt og greit ja eller nei på om de vil godta et nytt EU direktiv som vil i utstrakt grad øke EU sin innflytelse (og noen sier befeste EU som en "supermakt" i verden). Kunnskapen min er dog forholdsvis laber på akkurat hva det vil si for irer flest og hvordan de vil merke det på kroppen. Det lille jeg derimot har fått med meg er at denne traktaten er fryktelig kontroversiell, og at både Irland, Nederland OG Frankrike stemte den nord og ned på ett tidligere tidspunkt. Deretter ble den også forkastet av formannskapet selv, bare for å gjenoppstå fra de døde som en ny og "ratifisert" utgave hvor ting skulle være klarere. Spør du et medlem av Nei-siden i Irland vil de antageligvis kalle det "same shit, different wrapping", som en Ja-aktivist vil kalle det "New and improved!"
Dette handler om fordeling av makt, og retten til selvstyre. Den nye traktaten vil vi Irland mindre "stemmerett", i og med at fordeling av makt vil sitte etter populasjonen i det enkelt land, da vil f.eks Tyskland ha 17% "makt", og Irland vil sitte igjen med 0,8% "makt".
Denne makten skal igjen benyttes når det er nye lover osv på trappene, som i realiteten (muligens) vil gjøre Irland ganske så sjanseløse noe de er imot om de ikke har noen mektige kompiser i bakhånd. Her borte er det også ulovlig med abort, og de håndhever denne "right to life" med stålkontroll, så skulle du være katolsk (dvs 90% av alle her borte) og du blir gravid må du pent bare sette deg på et fly ett eller annet sted for å ta abort. EU-kommisjonen har dog gitt garantier for at Irland som særtilfelle skal få lov til å fortsette denne lovgivningen, sammen med deres ubestridte rett til militær nøytralitet (pingler).
Nå skal jeg vel kanskje være forsiktig med å ta noe sterkt standpunkt med bakgrunn i min særdeles mangelfulle kunnskap om hele debatten, men for å si det slik; Vil ikke nok et Irsk nei til denne traktaten være et Nei til EU, og Nei til veien videre? Hva skal de da isåfall med EU?
Jeg lover derimot, å komme sterkere tilbake etter onsdag 23 september, da har jeg vært på en uavhengig Ja/Nei debatt!
Så var det denne sightseeinga da!
Dagene har, nå som skolen for alvor har gjort sitt inntog, begynt å gli mer over i en rutinebasert hverdag, og det er vel trygt å si at bortsett fra skole, lesing og facebook blir det jaggu ikke mye tid til annet (selvom jeg jo selvfølgelig får klemt inn noen kalde halve også da, hæhæ;))!
Søndag derimot var en dag utenom det vanlige, med helt fantastisk vær som oste gåtur over hele seg. Tyson og jeg satte dermed det venstre beinet etter det høyre (de kaller det å gå) og satte i marsj retning Irskesjøen. Det var jo seff bare rett borti høgget, ikkesant? Fy faen, to timer seinere og X antall bilder seinere kom vi endelig frem til sjøen og stranda. Da var riktignok to kalde halve fortært til andre omgang av Liverpoolkampen på en lokal bule, men fy pokker så mye lengre enn vi forventa! Stranda var, som du kan se kanskje ikke akkurat på høyde med Copacabana, eller Huk for den saks skyld, og ikke var utsikta allverden heller. Vi glodde rett over på et av Dublins største skipsverft (Good one!)
(verftet ligger her ute til venstre)
Men nabolaget som ligger rundt var veldig fasjonabelt, med blant annet stort sett det som kunne krype og gå av ambassader, og ambassaderesidenser.
Det er drøssevis av gamle bygninger, fort, kirker osv osv osv her, og jeg klarer ikke somle meg til å ta bilde av alt. Men hey dere kjenner meg, jeg suger til å ta bilder, og ikke tar jeg med kamera annet enn når det virkelig er no jeg veit er interessant, hæhæ. Tyson derimot har tatt en del, og dere kan se albumet hans på face hvor jeg er blitt tagga, da ere åpent for alle veitu! En god del av hans bilder har han faktisk fått fra meg siden kameraet hans paia også, så på flesteparten er jeg fotografen, FAKTISK!
Jeg har forøvrig begynt så smått å bli litt bedre kjent med folka på skolen, men det er vanskelig å få igang et skikkelig klassemiljø virker det som, foreløpig ihvertfall. Det er ganske enkelt fordi (tror jeg) at Blackrock ligger litt utenfor allfarvei rett og slett, så alle som bor på campus blir en "gjeng" og så ere resten for seg sjøl. Flesteparten av klassen er irer, som bor enten hjemme eller for seg selv så de ser du ikke mye til. Jeg bor ikke på campus som kjent, så jeg mangler litt av den hurtigvoksende "bondinga" med alle de andre internasjonale studentene på campus. Det er allright egentlig uansett, bedre å plukke sine venner med omhu, snarere enn friends of convenience! He he. Alt dette kommer av seg selv etterhvert veitu...
Har også rukket å sjekke opp ei latvisk dame (he he), som har Bachelor fra Riga og jobber her som vaskehjelp. Hørt den før? Det kryr regelrett av "østblokk" europeere her, akkurat som i Norge, og vår vaskehjelp her er polsk. Jeg har enda tilgode å høre ett kløyva ord engelsk på byggeplassen, for å si det sånn. Men men, de er nå her, og hu dama ekke å forakte! :D
Tyson har forresten rukket å bli sjuk siden sist, så nå går jeg bare og venter på ei kule, nøff nøff! ;) Og apropos min gode mann fra Colorado, følgende diskusjon oppstod for en drøy time siden, da vi diskuterte middag etter som jeg har lovet gutta (Tyson og Pjokken) norske kjøttkaker idag;
T: So, what are you making again?
H: Like i said, Norwegian meatballs, very delicious!
T: Oh, like with breadcrumbs and stuff?
H: No, meatballs?!?
T: You mean?
H: Yes, meatballs.
T: With like, worchesteshire sauce'n stuff?
H: No, meatballs with eggs, salt, pepper and a dash of water.
T: But how can it be meatballs without breadcrumbs and stuff?
H: Simple, its meat, rolled into a ball, with salt and pepper.
Diskusjon over.
Trur jeg skal runde av nå før dere blir firkanta i ævva, og jeg får taztekrampe!
P.S! Får mitt første besøk neste søndag, mamma, tante og Vilde kommer ned :)
tirsdag 8. september 2009
Ballen begynner å rulle....
Da det har gått noen dager siden sist begynner det vel strengt talt å bli på tide med noen nye oppdateringer...
Lørdag gikk (relativt) rolig for seg med en rask tur inn til City Centre hvor denna skulle prøve låse opp mobiltelefonen sin så det funker med det irske sim-kortet. Det faktum at jeg kjøpte telefonen opplåst for tre måneder siden, med den grunn alene at den skulle funke her nede var tydeligvis bare en bløff, men det gidder vi ikke bruke mer energi på her (jævla idiotfirma, hæhæ).
Etter en rask kopp kaffe og litt generell peoplewatching (Irske jenter er generelt sett ganske fine tru det eller ei, men mangler kanskje litt på høflighetsfronten???) tuslet vi tilbake til kåken i det flotte villastrøket vårt ;)
Lørdag kveld utforsket vi nattelivet, med alt det har å tilby, og ikke tilby. Det de har og tilby er forholdsvis billig alkohol, om du kjøper det lokale brygget og en upåklagelig stemning. Musikk derimot, hvis det ikke er en nattklubb er enten lokal suppe som sauser ut over anlegget eller ingenting i det hele tatt. Misforstå meg rett jeg digger live irsk folkemusikk, det er helt konge. Men når det blir spilt på en lørdag over et latterlig anlegg av en gruppe som Johnny Logan pisser på, da sier huet stopp gett!
Søndag; søplevær, Hurling og amerikanere!
Det første punktet i denne mellomoverskriften taler for seg selv og jeg skal prøve (ja bare prøve), ikke kommentere det altfor ofte etterhvert som dette året går sin gang. Fy F for et ruskevær som møtte oss på søndag, og stakkars de par-og-åtti-tusen folka som hadde dratt til Crok Stadium for å se finalen i Hurling!
Hurling sier du? Ja det sier jeg også, sjekk ut denna linken for noen raske regler:
http://www.youtube.com/watch?v=TmzivRetelE&feature=fvsr
I korte trekk er det Irlands nasjonalsport, ved siden av Gaelic Fotball (som ligner litt på rugby). Det er uten tvil den mest funky sporten jeg noen gang har sett, og så utrolig morsomt! Du får et poeng for å score på det store målet, tre poeng på det lille hvor det også er en keeper. Banen er ca halvannen fotballbane og det er femten stykk fra hvert lag på samtidig. De får gult og rødt kort som i fotball, forskjellen er bare at her dømmes det stort sett bare for drap og voldtekt.
Det ble også delt ut ett rødt kort forøvrig, det ble gitt fordi han rett og slett tok kølla og slo den over hue på motspilleren, klassisk! Og nei, det er heller ikke påbudt med hjelm, det er frivillig.
Før avspark hadde Tyson og jeg en liten diskusjon angående hvor ofte de blir skada dissa sinnsvake folka, og det svaret fikk vi ca tre minutter inn i kampen, da en mann fra hvert lag begge hadde spist grass og vridd seg litt.
Så hvorfor gjør de det sier du? For penga? Neppe. Dette er utrolig nok et spill som er 100% amatørnivå på, det vil si at han som fikk kølla over hue like så godt kunne vært lege, som formann i eiker septikkservice. De spiller kun for heder og ære uten lønn, med livet som innsats, got to love that!!!
Stephan (Han andre norske) kom forøvrig også for å overvære seansen med oss, vi satt på en pub/bar/bistro mens Johnny Logan wannabes gjorde sitt beste for å drepe trommehinnene våre før kamp.
Etterpå dro vi og møtte noen jenter Tyson møtte på skolen tidligere i uka. Og de var som skutt ut av stereotypi-helvete, isbjørner i Norge, her ere bare kaldt og vi dreper hverandre for morro skyld. Alltid like festlig å forklare at "Nei Norge er nok ikke hovedstaden i Sveits" eller "Ja han derre fyr'n som gikk over Nordpolen er norsk ja, nei trur nok han ikke er 1/100 amerikansk" DERE er 1/50 osv norsk, svensk, dansk whatever. Punktum. Men greie folk var de da, trur bare ikke jeg kommer å se så mye til de, he he.
Mandag, etter nok en hasardiøs busstur (denna gangen endte jeg opp med å først gå 25 min fordi bussen aldri kom), kom jeg meg etterhvert ut til Blackrock og skolen. Hadde først en EU-klasse hvor vi var det svimlende antallet av 5 (fem). Viste seg i etterkant da jeg snakket med lærern at det faktivk ikke manglet fler enn seks folk, men at det neste semester ville være femti folk i den klassen. Good on me med andre ord :) Faget virket i og for seg greit, kommer til på bli mye lesing og også endel gruppeoggaver. Veldig gøy å ha det faget nå som EU står foran et så stort veiskille! (Lisboa folkens, detta veit dere...)
Etter å ha slått ihjæl litt over fire timer (første klassen er ferdig ett, neste starter halv seks) var det dags for å ha første time med "core"-faget Organisational Behaviour og det var også spennende men fryktelig fryktelig tungt... Merker at jeg det jeg sliter mest med er den litt småspesse dialekta, og business-lingo'n de bruker. Setter meg ut! Regner med det tar seg opp etterhvert, og at jeg kan være mer aktiv i timen. Spesielt med tanke på at de faktisk i det faget fører no så spess som en "participation"-karakter som teller fem prosent. Altså ikke bare oppmøte, men deltakelse i timen. Halleluja, glad jeg er glad i å snakke :D
Etter skolen satte jeg meg pent ned og venta på nr 17 bussen, og da ere som bussen alltid pleier å være. Kommer når den føler for det, og kjører hvor den finner det for godt. Endte opp med å vente førti min på bussen, bli sleppt av på en øde plass right in the middle of nowhere for så å vente nye tjue min på neste "korresponderende" buss. Glad jeg ikke er langsint!
Når jeg kom hjem var gudskjelov Tim hjemme (fra nå av kjent som TTT -Tim the Tool), og han kjenner byen som sin egen bukselomme. Han forklarte meg hvilken buss jeg skulle ta akkurat hvor, hvor jeg skulle gå for å komme dit raskest osv. Så nå ere kun en buss, men derimot ti-tolv minutter gange involvert. Får håpe det går glatt i rushen i morra!
TTT har forresten en helt makeløs kunnskap når det kommer til byens mange barer og nattklubber, tolk det som du vil.
Tirsdag har jeg som kjent fri. så da benytte jeg anledningen til litt dyneworshiping før jeg dro ned til Belfield og møtte Tyson for å spise lunsj. Etterpå ordnå jeg med irsk bankkonto nå som jeg formelt sett bor i detta landet, med eget PPS nummer (personal public service) å greier å greier. Skaffet meg noen bøker og Student-travelcard som er et slags allround rabattkort. Ekke en ting visstnok du ikke kan få rabatt for med det kortet! Det skal til pers nå, når vi skal ned og se på kino i Dundrum (samme stedet som kjøpesenteret fra helvete ligger hvor vi var forrige dagen).
Så det betyr folkens at denna monologen er over for denna gang, men legg gjerne ved kommentarer!
Og ikkeminst, klikk på den annonsen her a, så blire spenn i kassa til meg. Gratis for deg ;)
Tjallabais!
Lørdag gikk (relativt) rolig for seg med en rask tur inn til City Centre hvor denna skulle prøve låse opp mobiltelefonen sin så det funker med det irske sim-kortet. Det faktum at jeg kjøpte telefonen opplåst for tre måneder siden, med den grunn alene at den skulle funke her nede var tydeligvis bare en bløff, men det gidder vi ikke bruke mer energi på her (jævla idiotfirma, hæhæ).
Etter en rask kopp kaffe og litt generell peoplewatching (Irske jenter er generelt sett ganske fine tru det eller ei, men mangler kanskje litt på høflighetsfronten???) tuslet vi tilbake til kåken i det flotte villastrøket vårt ;)
Lørdag kveld utforsket vi nattelivet, med alt det har å tilby, og ikke tilby. Det de har og tilby er forholdsvis billig alkohol, om du kjøper det lokale brygget og en upåklagelig stemning. Musikk derimot, hvis det ikke er en nattklubb er enten lokal suppe som sauser ut over anlegget eller ingenting i det hele tatt. Misforstå meg rett jeg digger live irsk folkemusikk, det er helt konge. Men når det blir spilt på en lørdag over et latterlig anlegg av en gruppe som Johnny Logan pisser på, da sier huet stopp gett!
Søndag; søplevær, Hurling og amerikanere!
Det første punktet i denne mellomoverskriften taler for seg selv og jeg skal prøve (ja bare prøve), ikke kommentere det altfor ofte etterhvert som dette året går sin gang. Fy F for et ruskevær som møtte oss på søndag, og stakkars de par-og-åtti-tusen folka som hadde dratt til Crok Stadium for å se finalen i Hurling!
Hurling sier du? Ja det sier jeg også, sjekk ut denna linken for noen raske regler:
http://www.youtube.com/watch?v=TmzivRetelE&feature=fvsr
I korte trekk er det Irlands nasjonalsport, ved siden av Gaelic Fotball (som ligner litt på rugby). Det er uten tvil den mest funky sporten jeg noen gang har sett, og så utrolig morsomt! Du får et poeng for å score på det store målet, tre poeng på det lille hvor det også er en keeper. Banen er ca halvannen fotballbane og det er femten stykk fra hvert lag på samtidig. De får gult og rødt kort som i fotball, forskjellen er bare at her dømmes det stort sett bare for drap og voldtekt.
Det ble også delt ut ett rødt kort forøvrig, det ble gitt fordi han rett og slett tok kølla og slo den over hue på motspilleren, klassisk! Og nei, det er heller ikke påbudt med hjelm, det er frivillig.
Før avspark hadde Tyson og jeg en liten diskusjon angående hvor ofte de blir skada dissa sinnsvake folka, og det svaret fikk vi ca tre minutter inn i kampen, da en mann fra hvert lag begge hadde spist grass og vridd seg litt.
Så hvorfor gjør de det sier du? For penga? Neppe. Dette er utrolig nok et spill som er 100% amatørnivå på, det vil si at han som fikk kølla over hue like så godt kunne vært lege, som formann i eiker septikkservice. De spiller kun for heder og ære uten lønn, med livet som innsats, got to love that!!!
Stephan (Han andre norske) kom forøvrig også for å overvære seansen med oss, vi satt på en pub/bar/bistro mens Johnny Logan wannabes gjorde sitt beste for å drepe trommehinnene våre før kamp.
Etterpå dro vi og møtte noen jenter Tyson møtte på skolen tidligere i uka. Og de var som skutt ut av stereotypi-helvete, isbjørner i Norge, her ere bare kaldt og vi dreper hverandre for morro skyld. Alltid like festlig å forklare at "Nei Norge er nok ikke hovedstaden i Sveits" eller "Ja han derre fyr'n som gikk over Nordpolen er norsk ja, nei trur nok han ikke er 1/100 amerikansk" DERE er 1/50 osv norsk, svensk, dansk whatever. Punktum. Men greie folk var de da, trur bare ikke jeg kommer å se så mye til de, he he.
Mandag, etter nok en hasardiøs busstur (denna gangen endte jeg opp med å først gå 25 min fordi bussen aldri kom), kom jeg meg etterhvert ut til Blackrock og skolen. Hadde først en EU-klasse hvor vi var det svimlende antallet av 5 (fem). Viste seg i etterkant da jeg snakket med lærern at det faktivk ikke manglet fler enn seks folk, men at det neste semester ville være femti folk i den klassen. Good on me med andre ord :) Faget virket i og for seg greit, kommer til på bli mye lesing og også endel gruppeoggaver. Veldig gøy å ha det faget nå som EU står foran et så stort veiskille! (Lisboa folkens, detta veit dere...)
Etter å ha slått ihjæl litt over fire timer (første klassen er ferdig ett, neste starter halv seks) var det dags for å ha første time med "core"-faget Organisational Behaviour og det var også spennende men fryktelig fryktelig tungt... Merker at jeg det jeg sliter mest med er den litt småspesse dialekta, og business-lingo'n de bruker. Setter meg ut! Regner med det tar seg opp etterhvert, og at jeg kan være mer aktiv i timen. Spesielt med tanke på at de faktisk i det faget fører no så spess som en "participation"-karakter som teller fem prosent. Altså ikke bare oppmøte, men deltakelse i timen. Halleluja, glad jeg er glad i å snakke :D
Etter skolen satte jeg meg pent ned og venta på nr 17 bussen, og da ere som bussen alltid pleier å være. Kommer når den føler for det, og kjører hvor den finner det for godt. Endte opp med å vente førti min på bussen, bli sleppt av på en øde plass right in the middle of nowhere for så å vente nye tjue min på neste "korresponderende" buss. Glad jeg ikke er langsint!
Når jeg kom hjem var gudskjelov Tim hjemme (fra nå av kjent som TTT -Tim the Tool), og han kjenner byen som sin egen bukselomme. Han forklarte meg hvilken buss jeg skulle ta akkurat hvor, hvor jeg skulle gå for å komme dit raskest osv. Så nå ere kun en buss, men derimot ti-tolv minutter gange involvert. Får håpe det går glatt i rushen i morra!
TTT har forresten en helt makeløs kunnskap når det kommer til byens mange barer og nattklubber, tolk det som du vil.
Tirsdag har jeg som kjent fri. så da benytte jeg anledningen til litt dyneworshiping før jeg dro ned til Belfield og møtte Tyson for å spise lunsj. Etterpå ordnå jeg med irsk bankkonto nå som jeg formelt sett bor i detta landet, med eget PPS nummer (personal public service) å greier å greier. Skaffet meg noen bøker og Student-travelcard som er et slags allround rabattkort. Ekke en ting visstnok du ikke kan få rabatt for med det kortet! Det skal til pers nå, når vi skal ned og se på kino i Dundrum (samme stedet som kjøpesenteret fra helvete ligger hvor vi var forrige dagen).
Så det betyr folkens at denna monologen er over for denna gang, men legg gjerne ved kommentarer!
Og ikkeminst, klikk på den annonsen her a, så blire spenn i kassa til meg. Gratis for deg ;)
Tjallabais!
lørdag 5. september 2009
Mine første dager i Dublin
Jeg lovet meg selv at jeg skulle gi dette et ærlig forsøk, så da prøver vi!
Som dere (kanskje) alle veit allerede er jeg dratt avgårde ett år for å prøve å bli smart i Dublin.
Jeg satte seil med Norwegian tirsdag 1 seotember (etter å nærmest selvfølgelig ha betalt litt ekstra "avgifter" for grisemye overvekt), og landet sånn noenlunde midt på dagen. Manøvrerte meg til en taxi som kjørte meg til:
25 Dartmouth Walk
Ranelagh
Co Dublin 6
...som nå kommer til å være min adresse de neste månedene ihvertfall. Bare sånn i tilfelle, dere veit, vil sende meg penger, mat, komme på besøk, sende penger, mat, penger. Dere veit.
Etter å ha venta tjue minutter på huseiern (den fyrn er faen meg født for seint, seriøst.) fikk jeg det flotte valget mellom to rom siden det viste seg at han ene fyrn som bodde her også skulle flytte (veldig plutselig tydeligvis). Da kunne jeg velge mellom et litt mindre rom som var helt kurant for 600 euro, eller et litt større ett med større seng, tv, integrert
lydanlegg (med cd, radio, surround på tv'n) garderobeskap osv for 700 i måneden. I og med at jeg allerede hadde avtalt 700 for det mindre rommet med huseiern (dust) fikk jeg det store og han som kom 15 minutter etter meg fikk det lille. Han betaler da 600 plutt "utilities", som da er de faste utgiftene, og jeg har forhandlet frem at jeg betaler maks 700, uansett utlegg. Ergo koster det store rommet mitt i gjennomsnitt bare 20-30 euro mer enn det lille. It's a friggin' bargain! Sånn ca sere ut nå da, så vil tida vise hvor ryddig jeg klarer å holde det, he he.
Det er ett trivelig hus, lyst og fint med alle mulige duppeditter known to man. Her ere håndklestativ med inn
ebygd varmer/tørker, integrert lydanlegg stort sett i hvert rom, boblebad, sentralvarme som kan stilles i hvert rom, parabol med 999(!) kanaler, type griseraskt internett, kjøleskap i rustfritt stål med sånn fiks liten isbitsak (veeeeldig morsomt), dobbel komfyr med induksjon, vaskemaskin og tørketrommel, oppvaskmaskin, flatskjerm, hage, osv osv osv. Og dette deler jeg da med fire andre. Det er Tim fra Irland hvis foreldre eier huset, Tyson fra Colorado (Ja USA din dust) som flyttet inn det lille kvarteret for seint ;) Nick som vi ser svært lite til da han jobber mye, bor i tredje etasje for seg selv og har MYE besøk av kjærsten som har skjegg... Til sist ere en fyr som heter Raul og er italiensk, tror vi. Det fordi han er på ferie for tida (ingen veit hvor), men vi mistenker at han gjemmer seg på hattehylla (fyr'n er visstnok jævli liten!).
Tirsdag gikk stort sett med bare til å traske litt rundt, prøve ordne seg mobiltelefon og bli kjent med Tyson, som også skal studereved UCD det neste halve året på utveksling. Jeg manøvrerte meg ned til en koselig liten butikk som heter SuperQuinn, type Rema1000 med en forholdsvis bra delikatesse og ferskvareavdeling, og fikk kjøpt inn litt must have greier. en av de greiene var da forøvrig Domestos skurekrem, så jeg kunne vaske dassen (fy faen). Lite imponert!
Onsdag dro vi (les VI er stort sett Tyson og meg, de andre folka ser jeg svært lite til) opp til "feil side av ælva" for å skaffe oss personnummer, som vi trenger for å opprette bankkonto, som vi trenger for å betale husleie. Det innebar da altså en tur til nordsida av elven Liffey, som deler byen i to. Byen er delt opp i sør og nordsida, hvor sonene nord for ælva er partall, og sonene sør for ælva (som går for å være den bedre delen av byen, hvor også campus ligger) er partall. Ja, det vil si at jeg bor på sørsida, Sherlock.
Etter å ha slått ihjel en drøy time/halvannen der kom Kjell på besøk fra Norge, imponerende med besøk innen jeg har vært i landet 24 timer! Respekt. En kjapp lunsj og en hasardiøs kjøretur gjennom byen (Resten av verden har høyrekjøring folkens, ta hintet.) fikk han se Casa Kjeldsen før han måtte haste videre på jobb litt lenger nord i landet.
Onsdag kveld tok vi livet av noen halvlitere sammen med noen bekjente av Tyson før vi turna inn.
Torsdag, den store dagen!
Torsdag var dagen da alt skulle skje, fordi UCD har funnet det for godt at alt måtte vente til de hadde sett trynene våres. Det vil si ALT måtte vente til denne dagen, betaling av skolen, registrering osv osv osv.
Dagen startet med litt småe tømmermenn, og gikk fra vondt til verre. Myndighetene i detta landet gir tydeligvis en stor faen i kollektiv"systemet" og hvordan det funker. Ingen fra dagen før klarte svare meg på hvilken buss som gikk ut til skolen, det er ikke annonsering av holdeplass på bussen, det er ikke kart på hjemmesidene over hvilke busser som kjører hvor så du må finne deg et googlekart, se etter stedsnavn og gutse. Jævli festlig som utlending og med "første skoledagsnerver", så Dublin Bus I wish I had more thumbs so I could give you FOUR thumbs down!
Men ved et lykketreff hoppet jeg av en buss bare ett stopp for seint, gikk tilbake og hoppet på en ny buss, hvor bussjåføren (gudskjelov) var svært hjelpsom, kjørte meg et stykke og forklarte veien. Bare fem minutter for seint utrolig nok skrittet jeg opp på UCD Michael Smurfit Graduate Business School som ligger i bydelen Blackrock. Litt utenfor allfarvei, litt kjipt med tanke på at hovedcampus ligger i Belfield ca et kvarter unna hvor fordelingen er 90/10 disfavør meg. Fikk litt følelsen av at vi er den stygge lille andungen, men skolen er uansett ranket som en av de 25 beste businesskoler i verden! :)
Tro det eller ei, men i klassen min er det 36 stykker hvorav to nordmenn. Det er faen meg helt utrolig. Her drar jeg X antall mil for å sleppe nordmenn, og så ender jeg i klasse med en, he he.
Han heter Stephan og er halt norsk, halv amerikaner bosatt i Tyskland de siste fire åra. Helt utrulig hvor lite tilhold han har overalt. Foruten han er det to-tre amerikanere, en sørafrikaner, masse Dublinere (mange av dem rett fra bachelornivå), tre-fire eldre folk (jævli gamle liom), en Thailender (?) og tre kinesere hvor hu ene går under det klingende kallenavnet "Kinki". Alle prøvde ikke å le, seriøst, men det hjalp bare ikke.
Etter mye mas og fjas med registrering, anskaffelse av studentkort osv var dagen ferdig, og den lange hjemveien kunne starte. Det var da jeg fant ut at busstidene som står oppført i tillegg til alt det andre håpløse kun er veiledende. 30 minutter seinere var jeg på bussen, da skulle det gått en hvert femte minutt. Dublin bus igjen, shame!
Fredag, slåssing, handling og priser!
Igår (fredag) våknet jeg opp til en slåsskamp rett utenfor vinduet mitt, klassisk neandertalsk og veldig irsk. Her ere som om noen har utført ett testo-eksperiment på hele den mannlige befolkningen, som gikk veldig, veldig galt. For å gå på byen trenger man ikke jeans, men joggebukse funker bra bare du har en griseschtøgg pique på deg, hvite sneakers, tykt gullkjede og "spikes" i håret. Ja, stort sett alle stereotypene vi alle har ett inntrykk av stemmer på mesteparten av folka her. Hvor lenge siden vare forresten vi sluttet å gå i brune seilsko? Seriøst, det var ikke mote engang når fattern brukte det, hæhæhæ. Damene er det stort sett bedre med, selvom det også der er mye som er svært lite overraskende. Det finnes ikke mange begrensninger med andre ord, og jeg trenger aldri bekymre meg nevneverdig for hva jeg har på meg før jeg går ut døra.
Langt hår i detta landet er forresten håpløst, da det i det ene sekundet er sol og vindstille for så å bli stiv kuling og "oppoverregn" tjue min seinere. Det er fortsatt godt over ti grader ergo er jakke uaktuelt, paraply er håpløst. jeg har sett flere paraplyer bli ødelagt her enn på et helt liv i Norge. Og ja jeg veit du tenker "men herregud det er jo Irland", og JA det er jo Irland og jeg klager ikke, bare konstaterer. dette landet har i det hele tatt vært alt etter forventningene så langt, og jeg merker jeg er veldig glad for at jeg dro!
Fredag dro Tyson og jeg ut til bydelen Dundrum med Luas'n (trikken) for å handle. Det var som dødens forgård, right in the middle of nowhere dukker det opp et grisesvært kjøpesenter (Mariannes våte drøm) med en Tesco matbutikk som får Coop Obs! til å blekne. Her handlet vi mat for et par-tre uker og jeg fikk kjøpt meg et simkort som faen ikke funka i min telefon. Får ordne det med Tele2 på mandag, så foreløpig bare norsk nummer.
Her er forøvrig det du sparer viktigst, overalt ser du 2 for 1 tilbud og "Any three for X antall Euro" er overalt. Kvitteringene (hvis du er forholdsvis fattig) må du ikke finne på å kaste, da det på baksida her er, du gjetta det, enda fler 2 for 1 osv tilbud hvis du bare tar med deg kvitteringfaen i butikken neste gang. Hvem husker, eller for den saks skyld gjør, sånt? Anywho, jeg er glad jeg suger på "the government titty" og ikke trenger bekymre meg nevneverdig for økonomien. For til dere som ikke veit det allerede er Irland ett av de landa som fikk merke finanskrisa kanskje hardest av alle i Europa, noe man faktisk merker litt på folk. Det er MYE fokus på hva ting koster osv, føler meg litt snobbete som kommer fra Norge med penger kasta etter meg fra Lånekassa, til ett land hvor alt koster ca to tredjedeler av hva man er vant til.
Der gutta fnyser av en pint til 5 euro konstaterer jeg fort at det fortsatt er femten spenn billigere enn i Norge, gir faen og kjøper'n likevel.
Skole på mandag!
På mandag begynner skolen for fullt, og jeg tenkte jeg skulle runde av med en rask liten gjennomgang av fagene jeg skal ha dette halvåret. Mandager har jeg to klasser (alle er på to timer hver), hvorav det ene kort og godt heter EU. Inngående kunnskap/kjennskap og forståelse av utviklingen osv og viktigheten av å kunne tilpasse seg som bedrift er hovedelementene her. Dette er mitt ene valgfag dette semesteret, som virker veldig interessant og som jeg også tok litt på faen for NÅ MÅ VI VEL SNART INN I EU?!? Kom dere opp og stem folkens!!! Dagens lille politiske. Det andre faget på mandag er Organisation Behaviour and Work, og det faget er vel noenlunde gitt for alle. Tirsdager har jeg (nesten) fri, det vil si fri fra skole, men Tyson og jeg planlegger å gjennomføre et gratis kurs i Gælisk som går på kveldstid på Campus. Ikke bare er norsk et svært lite snakka språk, forhåpentligvis vil jeg kunne ett like lite snakka språk om ett års tid, morro! Onsdag har jeg Organisation Theory, ordentlig tørt, og tidlig om morra'n. Kjempekombo for en skrott som meg som er glad i dyna. Torsdag er nok en fridag før fredagen blir viet til Research Methods, forskningsmetode på godt norsk. To av tre er klokka halv ni om morran, what are the odds...
Helt til slutt, skolen er lenger enn først anntatt, delt opp i tre semester hvor siste semester er et slags sommersemester hvor jeg kan velge mellom fire fag eller en master thesis. Må bestemme meg innen desember. Åkke som er jeg her til september neste år, sorry mamma. he he.
Stay tuned motherbitches!
Håkon
Som dere (kanskje) alle veit allerede er jeg dratt avgårde ett år for å prøve å bli smart i Dublin.
Jeg satte seil med Norwegian tirsdag 1 seotember (etter å nærmest selvfølgelig ha betalt litt ekstra "avgifter" for grisemye overvekt), og landet sånn noenlunde midt på dagen. Manøvrerte meg til en taxi som kjørte meg til:
25 Dartmouth Walk
Ranelagh
Co Dublin 6
...som nå kommer til å være min adresse de neste månedene ihvertfall. Bare sånn i tilfelle, dere veit, vil sende meg penger, mat, komme på besøk, sende penger, mat, penger. Dere veit.
Etter å ha venta tjue minutter på huseiern (den fyrn er faen meg født for seint, seriøst.) fikk jeg det flotte valget mellom to rom siden det viste seg at han ene fyrn som bodde her også skulle flytte (veldig plutselig tydeligvis). Da kunne jeg velge mellom et litt mindre rom som var helt kurant for 600 euro, eller et litt større ett med større seng, tv, integrert
lydanlegg (med cd, radio, surround på tv'n) garderobeskap osv for 700 i måneden. I og med at jeg allerede hadde avtalt 700 for det mindre rommet med huseiern (dust) fikk jeg det store og han som kom 15 minutter etter meg fikk det lille. Han betaler da 600 plutt "utilities", som da er de faste utgiftene, og jeg har forhandlet frem at jeg betaler maks 700, uansett utlegg. Ergo koster det store rommet mitt i gjennomsnitt bare 20-30 euro mer enn det lille. It's a friggin' bargain! Sånn ca sere ut nå da, så vil tida vise hvor ryddig jeg klarer å holde det, he he.Det er ett trivelig hus, lyst og fint med alle mulige duppeditter known to man. Her ere håndklestativ med inn
ebygd varmer/tørker, integrert lydanlegg stort sett i hvert rom, boblebad, sentralvarme som kan stilles i hvert rom, parabol med 999(!) kanaler, type griseraskt internett, kjøleskap i rustfritt stål med sånn fiks liten isbitsak (veeeeldig morsomt), dobbel komfyr med induksjon, vaskemaskin og tørketrommel, oppvaskmaskin, flatskjerm, hage, osv osv osv. Og dette deler jeg da med fire andre. Det er Tim fra Irland hvis foreldre eier huset, Tyson fra Colorado (Ja USA din dust) som flyttet inn det lille kvarteret for seint ;) Nick som vi ser svært lite til da han jobber mye, bor i tredje etasje for seg selv og har MYE besøk av kjærsten som har skjegg... Til sist ere en fyr som heter Raul og er italiensk, tror vi. Det fordi han er på ferie for tida (ingen veit hvor), men vi mistenker at han gjemmer seg på hattehylla (fyr'n er visstnok jævli liten!).Tirsdag gikk stort sett med bare til å traske litt rundt, prøve ordne seg mobiltelefon og bli kjent med Tyson, som også skal studereved UCD det neste halve året på utveksling. Jeg manøvrerte meg ned til en koselig liten butikk som heter SuperQuinn, type Rema1000 med en forholdsvis bra delikatesse og ferskvareavdeling, og fikk kjøpt inn litt must have greier. en av de greiene var da forøvrig Domestos skurekrem, så jeg kunne vaske dassen (fy faen). Lite imponert!
Onsdag dro vi (les VI er stort sett Tyson og meg, de andre folka ser jeg svært lite til) opp til "feil side av ælva" for å skaffe oss personnummer, som vi trenger for å opprette bankkonto, som vi trenger for å betale husleie. Det innebar da altså en tur til nordsida av elven Liffey, som deler byen i to. Byen er delt opp i sør og nordsida, hvor sonene nord for ælva er partall, og sonene sør for ælva (som går for å være den bedre delen av byen, hvor også campus ligger) er partall. Ja, det vil si at jeg bor på sørsida, Sherlock.
Etter å ha slått ihjel en drøy time/halvannen der kom Kjell på besøk fra Norge, imponerende med besøk innen jeg har vært i landet 24 timer! Respekt. En kjapp lunsj og en hasardiøs kjøretur gjennom byen (Resten av verden har høyrekjøring folkens, ta hintet.) fikk han se Casa Kjeldsen før han måtte haste videre på jobb litt lenger nord i landet.
Onsdag kveld tok vi livet av noen halvlitere sammen med noen bekjente av Tyson før vi turna inn.
Torsdag, den store dagen!
Torsdag var dagen da alt skulle skje, fordi UCD har funnet det for godt at alt måtte vente til de hadde sett trynene våres. Det vil si ALT måtte vente til denne dagen, betaling av skolen, registrering osv osv osv.
Dagen startet med litt småe tømmermenn, og gikk fra vondt til verre. Myndighetene i detta landet gir tydeligvis en stor faen i kollektiv"systemet" og hvordan det funker. Ingen fra dagen før klarte svare meg på hvilken buss som gikk ut til skolen, det er ikke annonsering av holdeplass på bussen, det er ikke kart på hjemmesidene over hvilke busser som kjører hvor så du må finne deg et googlekart, se etter stedsnavn og gutse. Jævli festlig som utlending og med "første skoledagsnerver", så Dublin Bus I wish I had more thumbs so I could give you FOUR thumbs down!
Men ved et lykketreff hoppet jeg av en buss bare ett stopp for seint, gikk tilbake og hoppet på en ny buss, hvor bussjåføren (gudskjelov) var svært hjelpsom, kjørte meg et stykke og forklarte veien. Bare fem minutter for seint utrolig nok skrittet jeg opp på UCD Michael Smurfit Graduate Business School som ligger i bydelen Blackrock. Litt utenfor allfarvei, litt kjipt med tanke på at hovedcampus ligger i Belfield ca et kvarter unna hvor fordelingen er 90/10 disfavør meg. Fikk litt følelsen av at vi er den stygge lille andungen, men skolen er uansett ranket som en av de 25 beste businesskoler i verden! :)
Tro det eller ei, men i klassen min er det 36 stykker hvorav to nordmenn. Det er faen meg helt utrolig. Her drar jeg X antall mil for å sleppe nordmenn, og så ender jeg i klasse med en, he he.
Han heter Stephan og er halt norsk, halv amerikaner bosatt i Tyskland de siste fire åra. Helt utrulig hvor lite tilhold han har overalt. Foruten han er det to-tre amerikanere, en sørafrikaner, masse Dublinere (mange av dem rett fra bachelornivå), tre-fire eldre folk (jævli gamle liom), en Thailender (?) og tre kinesere hvor hu ene går under det klingende kallenavnet "Kinki". Alle prøvde ikke å le, seriøst, men det hjalp bare ikke.
Etter mye mas og fjas med registrering, anskaffelse av studentkort osv var dagen ferdig, og den lange hjemveien kunne starte. Det var da jeg fant ut at busstidene som står oppført i tillegg til alt det andre håpløse kun er veiledende. 30 minutter seinere var jeg på bussen, da skulle det gått en hvert femte minutt. Dublin bus igjen, shame!
Fredag, slåssing, handling og priser!
Igår (fredag) våknet jeg opp til en slåsskamp rett utenfor vinduet mitt, klassisk neandertalsk og veldig irsk. Her ere som om noen har utført ett testo-eksperiment på hele den mannlige befolkningen, som gikk veldig, veldig galt. For å gå på byen trenger man ikke jeans, men joggebukse funker bra bare du har en griseschtøgg pique på deg, hvite sneakers, tykt gullkjede og "spikes" i håret. Ja, stort sett alle stereotypene vi alle har ett inntrykk av stemmer på mesteparten av folka her. Hvor lenge siden vare forresten vi sluttet å gå i brune seilsko? Seriøst, det var ikke mote engang når fattern brukte det, hæhæhæ. Damene er det stort sett bedre med, selvom det også der er mye som er svært lite overraskende. Det finnes ikke mange begrensninger med andre ord, og jeg trenger aldri bekymre meg nevneverdig for hva jeg har på meg før jeg går ut døra.
Langt hår i detta landet er forresten håpløst, da det i det ene sekundet er sol og vindstille for så å bli stiv kuling og "oppoverregn" tjue min seinere. Det er fortsatt godt over ti grader ergo er jakke uaktuelt, paraply er håpløst. jeg har sett flere paraplyer bli ødelagt her enn på et helt liv i Norge. Og ja jeg veit du tenker "men herregud det er jo Irland", og JA det er jo Irland og jeg klager ikke, bare konstaterer. dette landet har i det hele tatt vært alt etter forventningene så langt, og jeg merker jeg er veldig glad for at jeg dro!
Fredag dro Tyson og jeg ut til bydelen Dundrum med Luas'n (trikken) for å handle. Det var som dødens forgård, right in the middle of nowhere dukker det opp et grisesvært kjøpesenter (Mariannes våte drøm) med en Tesco matbutikk som får Coop Obs! til å blekne. Her handlet vi mat for et par-tre uker og jeg fikk kjøpt meg et simkort som faen ikke funka i min telefon. Får ordne det med Tele2 på mandag, så foreløpig bare norsk nummer.
Her er forøvrig det du sparer viktigst, overalt ser du 2 for 1 tilbud og "Any three for X antall Euro" er overalt. Kvitteringene (hvis du er forholdsvis fattig) må du ikke finne på å kaste, da det på baksida her er, du gjetta det, enda fler 2 for 1 osv tilbud hvis du bare tar med deg kvitteringfaen i butikken neste gang. Hvem husker, eller for den saks skyld gjør, sånt? Anywho, jeg er glad jeg suger på "the government titty" og ikke trenger bekymre meg nevneverdig for økonomien. For til dere som ikke veit det allerede er Irland ett av de landa som fikk merke finanskrisa kanskje hardest av alle i Europa, noe man faktisk merker litt på folk. Det er MYE fokus på hva ting koster osv, føler meg litt snobbete som kommer fra Norge med penger kasta etter meg fra Lånekassa, til ett land hvor alt koster ca to tredjedeler av hva man er vant til.
Der gutta fnyser av en pint til 5 euro konstaterer jeg fort at det fortsatt er femten spenn billigere enn i Norge, gir faen og kjøper'n likevel.
Skole på mandag!
På mandag begynner skolen for fullt, og jeg tenkte jeg skulle runde av med en rask liten gjennomgang av fagene jeg skal ha dette halvåret. Mandager har jeg to klasser (alle er på to timer hver), hvorav det ene kort og godt heter EU. Inngående kunnskap/kjennskap og forståelse av utviklingen osv og viktigheten av å kunne tilpasse seg som bedrift er hovedelementene her. Dette er mitt ene valgfag dette semesteret, som virker veldig interessant og som jeg også tok litt på faen for NÅ MÅ VI VEL SNART INN I EU?!? Kom dere opp og stem folkens!!! Dagens lille politiske. Det andre faget på mandag er Organisation Behaviour and Work, og det faget er vel noenlunde gitt for alle. Tirsdager har jeg (nesten) fri, det vil si fri fra skole, men Tyson og jeg planlegger å gjennomføre et gratis kurs i Gælisk som går på kveldstid på Campus. Ikke bare er norsk et svært lite snakka språk, forhåpentligvis vil jeg kunne ett like lite snakka språk om ett års tid, morro! Onsdag har jeg Organisation Theory, ordentlig tørt, og tidlig om morra'n. Kjempekombo for en skrott som meg som er glad i dyna. Torsdag er nok en fridag før fredagen blir viet til Research Methods, forskningsmetode på godt norsk. To av tre er klokka halv ni om morran, what are the odds...
Helt til slutt, skolen er lenger enn først anntatt, delt opp i tre semester hvor siste semester er et slags sommersemester hvor jeg kan velge mellom fire fag eller en master thesis. Må bestemme meg innen desember. Åkke som er jeg her til september neste år, sorry mamma. he he.
Stay tuned motherbitches!
Håkon
Abonner på:
Innlegg (Atom)
