Mine første dager i Dublin

Jeg lovet meg selv at jeg skulle gi dette et ærlig forsøk, så da prøver vi!

Som dere (kanskje) alle veit allerede er jeg dratt avgårde ett år for å prøve å bli smart i Dublin.
Jeg satte seil med Norwegian tirsdag 1 seotember (etter å nærmest selvfølgelig ha betalt litt ekstra "avgifter" for grisemye overvekt), og landet sånn noenlunde midt på dagen. Manøvrerte meg til en taxi som kjørte meg til:

25 Dartmouth Walk
Ranelagh
Co Dublin 6

...som nå kommer til å være min adresse de neste månedene ihvertfall. Bare sånn i tilfelle, dere veit, vil sende meg penger, mat, komme på besøk, sende penger, mat, penger. Dere veit.

Etter å ha venta tjue minutter på huseiern (den fyrn er faen meg født for seint, seriøst.) fikk jeg det flotte valget mellom to rom siden det viste seg at han ene fyrn som bodde her også skulle flytte (veldig plutselig tydeligvis). Da kunne jeg velge mellom et litt mindre rom som var helt kurant for 600 euro, eller et litt større ett med større seng, tv, integrert lydanlegg (med cd, radio, surround på tv'n) garderobeskap osv for 700 i måneden. I og med at jeg allerede hadde avtalt 700 for det mindre rommet med huseiern (dust) fikk jeg det store og han som kom 15 minutter etter meg fikk det lille. Han betaler da 600 plutt "utilities", som da er de faste utgiftene, og jeg har forhandlet frem at jeg betaler maks 700, uansett utlegg. Ergo koster det store rommet mitt i gjennomsnitt bare 20-30 euro mer enn det lille. It's a friggin' bargain! Sånn ca sere ut nå da, så vil tida vise hvor ryddig jeg klarer å holde det, he he.


Det er ett trivelig hus, lyst og fint med alle mulige duppeditter known to man. Her ere håndklestativ med innebygd varmer/tørker, integrert lydanlegg stort sett i hvert rom, boblebad, sentralvarme som kan stilles i hvert rom, parabol med 999(!) kanaler, type griseraskt internett, kjøleskap i rustfritt stål med sånn fiks liten isbitsak (veeeeldig morsomt), dobbel komfyr med induksjon, vaskemaskin og tørketrommel, oppvaskmaskin, flatskjerm, hage, osv osv osv. Og dette deler jeg da med fire andre. Det er Tim fra Irland hvis foreldre eier huset, Tyson fra Colorado (Ja USA din dust) som flyttet inn det lille kvarteret for seint ;) Nick som vi ser svært lite til da han jobber mye, bor i tredje etasje for seg selv og har MYE besøk av kjærsten som har skjegg... Til sist ere en fyr som heter Raul og er italiensk, tror vi. Det fordi han er på ferie for tida (ingen veit hvor), men vi mistenker at han gjemmer seg på hattehylla (fyr'n er visstnok jævli liten!).

Tirsdag gikk stort sett med bare til å traske litt rundt, prøve ordne seg mobiltelefon og bli kjent med Tyson, som også skal studereved UCD det neste halve året på utveksling. Jeg manøvrerte meg ned til en koselig liten butikk som heter SuperQuinn, type Rema1000 med en forholdsvis bra delikatesse og ferskvareavdeling, og fikk kjøpt inn litt must have greier. en av de greiene var da forøvrig Domestos skurekrem, så jeg kunne vaske dassen (fy faen). Lite imponert!

Onsdag dro vi (les VI er stort sett Tyson og meg, de andre folka ser jeg svært lite til) opp til "feil side av ælva" for å skaffe oss personnummer, som vi trenger for å opprette bankkonto, som vi trenger for å betale husleie. Det innebar da altså en tur til nordsida av elven Liffey, som deler byen i to. Byen er delt opp i sør og nordsida, hvor sonene nord for ælva er partall, og sonene sør for ælva (som går for å være den bedre delen av byen, hvor også campus ligger) er partall. Ja, det vil si at jeg bor på sørsida, Sherlock.
Etter å ha slått ihjel en drøy time/halvannen der kom Kjell på besøk fra Norge, imponerende med besøk innen jeg har vært i landet 24 timer! Respekt. En kjapp lunsj og en hasardiøs kjøretur gjennom byen (Resten av verden har høyrekjøring folkens, ta hintet.) fikk han se Casa Kjeldsen før han måtte haste videre på jobb litt lenger nord i landet.

Onsdag kveld tok vi livet av noen halvlitere sammen med noen bekjente av Tyson før vi turna inn.

Torsdag, den store dagen!

Torsdag var dagen da alt skulle skje, fordi UCD har funnet det for godt at alt måtte vente til de hadde sett trynene våres. Det vil si ALT måtte vente til denne dagen, betaling av skolen, registrering osv osv osv.
Dagen startet med litt småe tømmermenn, og gikk fra vondt til verre. Myndighetene i detta landet gir tydeligvis en stor faen i kollektiv"systemet" og hvordan det funker. Ingen fra dagen før klarte svare meg på hvilken buss som gikk ut til skolen, det er ikke annonsering av holdeplass på bussen, det er ikke kart på hjemmesidene over hvilke busser som kjører hvor så du må finne deg et googlekart, se etter stedsnavn og gutse. Jævli festlig som utlending og med "første skoledagsnerver", så Dublin Bus I wish I had more thumbs so I could give you FOUR thumbs down!

Men ved et lykketreff hoppet jeg av en buss bare ett stopp for seint, gikk tilbake og hoppet på en ny buss, hvor bussjåføren (gudskjelov) var svært hjelpsom, kjørte meg et stykke og forklarte veien. Bare fem minutter for seint utrolig nok skrittet jeg opp på UCD Michael Smurfit Graduate Business School som ligger i bydelen Blackrock. Litt utenfor allfarvei, litt kjipt med tanke på at hovedcampus ligger i Belfield ca et kvarter unna hvor fordelingen er 90/10 disfavør meg. Fikk litt følelsen av at vi er den stygge lille andungen, men skolen er uansett ranket som en av de 25 beste businesskoler i verden! :)

Tro det eller ei, men i klassen min er det 36 stykker hvorav to nordmenn. Det er faen meg helt utrolig. Her drar jeg X antall mil for å sleppe nordmenn, og så ender jeg i klasse med en, he he.
Han heter Stephan og er halt norsk, halv amerikaner bosatt i Tyskland de siste fire åra. Helt utrulig hvor lite tilhold han har overalt. Foruten han er det to-tre amerikanere, en sørafrikaner, masse Dublinere (mange av dem rett fra bachelornivå), tre-fire eldre folk (jævli gamle liom), en Thailender (?) og tre kinesere hvor hu ene går under det klingende kallenavnet "Kinki". Alle prøvde ikke å le, seriøst, men det hjalp bare ikke.
Etter mye mas og fjas med registrering, anskaffelse av studentkort osv var dagen ferdig, og den lange hjemveien kunne starte. Det var da jeg fant ut at busstidene som står oppført i tillegg til alt det andre håpløse kun er veiledende. 30 minutter seinere var jeg på bussen, da skulle det gått en hvert femte minutt. Dublin bus igjen, shame!

Fredag, slåssing, handling og priser!

Igår (fredag) våknet jeg opp til en slåsskamp rett utenfor vinduet mitt, klassisk neandertalsk og veldig irsk. Her ere som om noen har utført ett testo-eksperiment på hele den mannlige befolkningen, som gikk veldig, veldig galt. For å gå på byen trenger man ikke jeans, men joggebukse funker bra bare du har en griseschtøgg pique på deg, hvite sneakers, tykt gullkjede og "spikes" i håret. Ja, stort sett alle stereotypene vi alle har ett inntrykk av stemmer på mesteparten av folka her. Hvor lenge siden vare forresten vi sluttet å gå i brune seilsko? Seriøst, det var ikke mote engang når fattern brukte det, hæhæhæ. Damene er det stort sett bedre med, selvom det også der er mye som er svært lite overraskende. Det finnes ikke mange begrensninger med andre ord, og jeg trenger aldri bekymre meg nevneverdig for hva jeg har på meg før jeg går ut døra.

Langt hår i detta landet er forresten håpløst, da det i det ene sekundet er sol og vindstille for så å bli stiv kuling og "oppoverregn" tjue min seinere. Det er fortsatt godt over ti grader ergo er jakke uaktuelt, paraply er håpløst. jeg har sett flere paraplyer bli ødelagt her enn på et helt liv i Norge. Og ja jeg veit du tenker "men herregud det er jo Irland", og JA det er jo Irland og jeg klager ikke, bare konstaterer. dette landet har i det hele tatt vært alt etter forventningene så langt, og jeg merker jeg er veldig glad for at jeg dro!

Fredag dro Tyson og jeg ut til bydelen Dundrum med Luas'n (trikken) for å handle. Det var som dødens forgård, right in the middle of nowhere dukker det opp et grisesvært kjøpesenter (Mariannes våte drøm) med en Tesco matbutikk som får Coop Obs! til å blekne. Her handlet vi mat for et par-tre uker og jeg fikk kjøpt meg et simkort som faen ikke funka i min telefon. Får ordne det med Tele2 på mandag, så foreløpig bare norsk nummer.

Her er forøvrig det du sparer viktigst, overalt ser du 2 for 1 tilbud og "Any three for X antall Euro" er overalt. Kvitteringene (hvis du er forholdsvis fattig) må du ikke finne på å kaste, da det på baksida her er, du gjetta det, enda fler 2 for 1 osv tilbud hvis du bare tar med deg kvitteringfaen i butikken neste gang. Hvem husker, eller for den saks skyld gjør, sånt? Anywho, jeg er glad jeg suger på "the government titty" og ikke trenger bekymre meg nevneverdig for økonomien. For til dere som ikke veit det allerede er Irland ett av de landa som fikk merke finanskrisa kanskje hardest av alle i Europa, noe man faktisk merker litt på folk. Det er MYE fokus på hva ting koster osv, føler meg litt snobbete som kommer fra Norge med penger kasta etter meg fra Lånekassa, til ett land hvor alt koster ca to tredjedeler av hva man er vant til.
Der gutta fnyser av en pint til 5 euro konstaterer jeg fort at det fortsatt er femten spenn billigere enn i Norge, gir faen og kjøper'n likevel.

Skole på mandag!

På mandag begynner skolen for fullt, og jeg tenkte jeg skulle runde av med en rask liten gjennomgang av fagene jeg skal ha dette halvåret. Mandager har jeg to klasser (alle er på to timer hver), hvorav det ene kort og godt heter EU. Inngående kunnskap/kjennskap og forståelse av utviklingen osv og viktigheten av å kunne tilpasse seg som bedrift er hovedelementene her. Dette er mitt ene valgfag dette semesteret, som virker veldig interessant og som jeg også tok litt på faen for NÅ MÅ VI VEL SNART INN I EU?!? Kom dere opp og stem folkens!!! Dagens lille politiske. Det andre faget på mandag er Organisation Behaviour and Work, og det faget er vel noenlunde gitt for alle. Tirsdager har jeg (nesten) fri, det vil si fri fra skole, men Tyson og jeg planlegger å gjennomføre et gratis kurs i Gælisk som går på kveldstid på Campus. Ikke bare er norsk et svært lite snakka språk, forhåpentligvis vil jeg kunne ett like lite snakka språk om ett års tid, morro! Onsdag har jeg Organisation Theory, ordentlig tørt, og tidlig om morra'n. Kjempekombo for en skrott som meg som er glad i dyna. Torsdag er nok en fridag før fredagen blir viet til Research Methods, forskningsmetode på godt norsk. To av tre er klokka halv ni om morran, what are the odds...

Helt til slutt, skolen er lenger enn først anntatt, delt opp i tre semester hvor siste semester er et slags sommersemester hvor jeg kan velge mellom fire fag eller en master thesis. Må bestemme meg innen desember. Åkke som er jeg her til september neste år, sorry mamma. he he.

Stay tuned motherbitches!
Håkon