Valg i Norge, valg i Irland og sightseeing i Dublin

Mer rødt og grønt, i fire nye år!


Som den gjennomsnittlige nordmannen jeg er satt jeg selvfølgelig spikra til web-tv'n på mandag for å følge valget. Jeg hadde også forhåndsstemt (selvsagt) før jeg dro, og spenningen var til å ta og føle på etterhvert som valgdagsmålingene kom og jeg måtte forklare en amerikaner og en italiener (som forøvrig har en særdeles skrøpelig engelskkunnskap) hva som var hva og hvorfor. Herlig.


Først og fremst vil jeg gi et lite shout out til NRK og deres latterlige nett-tv som paia helt og ikke virket under hele valgnatta, virkelig bra med tanke på dere er en statlig drevet kanal. Djeeeez!


Jeg skal derimot ikke bruke denne bloggen som noe talerør for mine politiske standpunkt, siden alle vel strengt talt veit på hvilken fløy jeg står uansett. Men noen refleksjoner må man vel kunne tillate seg uansett. Jeg er veldig, veldig glad for at Norge skal oppleve noe vi kan kalle kontinutet i den politiske verden, og at Jens og co kan få bygge videre på det de har startet, og jeg må også få lov til å si jeg ærlig talt kommer til å savne Lars Sponheim, både som figur og endel av de tingene han står for. Det er vel ikke til å skyve under en stol at Venstre uten tvil stod for den mest ambisiøse miljøpolitikken, og at han vel kanskje kan skylde på finanskrisa for at det slo litt feil. For det er vel en kjennsgjerning at miljøproblematikken fortsatt er litt vel luksuspolitikk for mange? Jeg tror Ola og Kari Nordmann heller satt sin lit til de partiene som kunne redde jobben deres, så får heller miljøet betale prisen for det, besynderlig nok som det er.


Det bringer meg automatisk inn på Irland, og irsk miljøpolitikk. Folkens, den er.... (trommevirvel) fraværende! Herregud, jeg vokste opp med kildesortering til det ekstreme i Drammen, for så å føle meg som en miljøkjeltring i Oslo. Men jeg skjønner nå at vi er langt på vei bedre enn hva de er her, hvor de såvidt har begynt å sortere papp og papir (DEN enkleste av de alle), og jeg tror de sorterer glass i en viss grad. Pant? Glem det. Har du for store mynter til bussen får du en tilgodelapp (ikke penger tilbake), kan tru det blir mye papir med så mye folk eller?. Jeg kunne lese i en FN rapport at Irland putter flest kilometer på bilene sine, i VERDEN folkens! Riktignok er de færre enn oss nordmenn, men de var liksom ikke bare litt foran nestemann, de var klart "best" i klassen. Paradokset er at jeg har aldri vært borte i et større og bredere (merk, IKKE bedre) utviklet kollektivnett i noen storby, kanskje med unntak av Berlin. Hva skal man med det om det ikke brukes? Nok om det.


Sponheim ja, hvilken fargeklatt! En slags nåtidens Jesse James i politikken, som fyrer av salver i øst og i vest, så synd så synd at han faller for eget knep så tidlig i valgkampen og erklærer krig mot FRP. Og seriøst Carl Ivar, den salva du fyrte av mot "grom-Lars" på riksdekkende TV når hu derre Siv dro deg opp på scenen var vel litt under selv din verdighet? Jeg vet den går fryktelig, fryktelig lavt og det sier vel sitt. Politikk handler om å fremme eget budskap, ikke å rakke ned på andres og hva alle andre gjør feil. Jeg trudde faktisk det var noe som hørte barnehagen til, pappa'n min sin bil er større enn din! Så FRP, shove it! He he he ;)





....MEN det er ikke bare nordmenn som skal løpe ned urnene i disse dager!


Etter som dagene løper avgårde (i ett stadig raskere tempo virker det som), og det begynner nærme seg 2 Oktober, kan jeg som den "tursiten" jeg er merke folk begynner bli litt mer anspent. Det gjelder selvfølgelig Lisboa-traktaten, og følgene det vil få for et "nytt" EU. De stemmer enkelt og greit ja eller nei på om de vil godta et nytt EU direktiv som vil i utstrakt grad øke EU sin innflytelse (og noen sier befeste EU som en "supermakt" i verden). Kunnskapen min er dog forholdsvis laber på akkurat hva det vil si for irer flest og hvordan de vil merke det på kroppen. Det lille jeg derimot har fått med meg er at denne traktaten er fryktelig kontroversiell, og at både Irland, Nederland OG Frankrike stemte den nord og ned på ett tidligere tidspunkt. Deretter ble den også forkastet av formannskapet selv, bare for å gjenoppstå fra de døde som en ny og "ratifisert" utgave hvor ting skulle være klarere. Spør du et medlem av Nei-siden i Irland vil de antageligvis kalle det "same shit, different wrapping", som en Ja-aktivist vil kalle det "New and improved!"


Dette handler om fordeling av makt, og retten til selvstyre. Den nye traktaten vil vi Irland mindre "stemmerett", i og med at fordeling av makt vil sitte etter populasjonen i det enkelt land, da vil f.eks Tyskland ha 17% "makt", og Irland vil sitte igjen med 0,8% "makt".


Denne makten skal igjen benyttes når det er nye lover osv på trappene, som i realiteten (muligens) vil gjøre Irland ganske så sjanseløse noe de er imot om de ikke har noen mektige kompiser i bakhånd. Her borte er det også ulovlig med abort, og de håndhever denne "right to life" med stålkontroll, så skulle du være katolsk (dvs 90% av alle her borte) og du blir gravid må du pent bare sette deg på et fly ett eller annet sted for å ta abort. EU-kommisjonen har dog gitt garantier for at Irland som særtilfelle skal få lov til å fortsette denne lovgivningen, sammen med deres ubestridte rett til militær nøytralitet (pingler).


Nå skal jeg vel kanskje være forsiktig med å ta noe sterkt standpunkt med bakgrunn i min særdeles mangelfulle kunnskap om hele debatten, men for å si det slik; Vil ikke nok et Irsk nei til denne traktaten være et Nei til EU, og Nei til veien videre? Hva skal de da isåfall med EU?


Jeg lover derimot, å komme sterkere tilbake etter onsdag 23 september, da har jeg vært på en uavhengig Ja/Nei debatt!


Så var det denne sightseeinga da!


Dagene har, nå som skolen for alvor har gjort sitt inntog, begynt å gli mer over i en rutinebasert hverdag, og det er vel trygt å si at bortsett fra skole, lesing og facebook blir det jaggu ikke mye tid til annet (selvom jeg jo selvfølgelig får klemt inn noen kalde halve også da, hæhæ;))!


Søndag derimot var en dag utenom det vanlige, med helt fantastisk vær som oste gåtur over hele seg. Tyson og jeg satte dermed det venstre beinet etter det høyre (de kaller det å gå) og satte i marsj retning Irskesjøen. Det var jo seff bare rett borti høgget, ikkesant? Fy faen, to timer seinere og X antall bilder seinere kom vi endelig frem til sjøen og stranda. Da var riktignok to kalde halve fortært til andre omgang av Liverpoolkampen på en lokal bule, men fy pokker så mye lengre enn vi forventa! Stranda var, som du kan se kanskje ikke akkurat på høyde med Copacabana, eller Huk for den saks skyld, og ikke var utsikta allverden heller. Vi glodde rett over på et av Dublins største skipsverft (Good one!)













(verftet ligger her ute til venstre)

Men nabolaget som ligger rundt var veldig fasjonabelt, med blant annet stort sett det som kunne krype og gå av ambassader, og ambassaderesidenser.
Det er drøssevis av gamle bygninger, fort, kirker osv osv osv her, og jeg klarer ikke somle meg til å ta bilde av alt. Men hey dere kjenner meg, jeg suger til å ta bilder, og ikke tar jeg med kamera annet enn når det virkelig er no jeg veit er interessant, hæhæ. Tyson derimot har tatt en del, og dere kan se albumet hans på face hvor jeg er blitt tagga, da ere åpent for alle veitu! En god del av hans bilder har han faktisk fått fra meg siden kameraet hans paia også, så på flesteparten er jeg fotografen, FAKTISK!


Jeg har forøvrig begynt så smått å bli litt bedre kjent med folka på skolen, men det er vanskelig å få igang et skikkelig klassemiljø virker det som, foreløpig ihvertfall. Det er ganske enkelt fordi (tror jeg) at Blackrock ligger litt utenfor allfarvei rett og slett, så alle som bor på campus blir en "gjeng" og så ere resten for seg sjøl. Flesteparten av klassen er irer, som bor enten hjemme eller for seg selv så de ser du ikke mye til. Jeg bor ikke på campus som kjent, så jeg mangler litt av den hurtigvoksende "bondinga" med alle de andre internasjonale studentene på campus. Det er allright egentlig uansett, bedre å plukke sine venner med omhu, snarere enn friends of convenience! He he. Alt dette kommer av seg selv etterhvert veitu...
Har også rukket å sjekke opp ei latvisk dame (he he), som har Bachelor fra Riga og jobber her som vaskehjelp. Hørt den før? Det kryr regelrett av "østblokk" europeere her, akkurat som i Norge, og vår vaskehjelp her er polsk. Jeg har enda tilgode å høre ett kløyva ord engelsk på byggeplassen, for å si det sånn. Men men, de er nå her, og hu dama ekke å forakte! :D

Tyson har forresten rukket å bli sjuk siden sist, så nå går jeg bare og venter på ei kule, nøff nøff! ;) Og apropos min gode mann fra Colorado, følgende diskusjon oppstod for en drøy time siden, da vi diskuterte middag etter som jeg har lovet gutta (Tyson og Pjokken) norske kjøttkaker idag;
T: So, what are you making again?
H: Like i said, Norwegian meatballs, very delicious!
T: Oh, like with breadcrumbs and stuff?
H: No, meatballs?!?
T: You mean?
H: Yes, meatballs.
T: With like, worchesteshire sauce'n stuff?
H: No, meatballs with eggs, salt, pepper and a dash of water.
T: But how can it be meatballs without breadcrumbs and stuff?
H: Simple, its meat, rolled into a ball, with salt and pepper.

Diskusjon over.

Trur jeg skal runde av nå før dere blir firkanta i ævva, og jeg får taztekrampe!

P.S! Får mitt første besøk neste søndag, mamma, tante og Vilde kommer ned :)