Da det kan værra greit å tømme hue innimellom benytter jeg sjansen nå!
Siden sist har det ikke skjedd stort, men det har derimot blitt klart hvor mye skole jeg faktisk er i ferd med å gjennomføre her, og hvor mye tid det tar!
As I speak sitter jeg hjemme etter nok en ni-timers lang dag, hvorpå 2 timer var forelesing, en time forberedelse av presentasjon som vi skulle gjennomføre i forelesinga og resten oppgavejobbing. Denna jobbinga foregår fortrinnsvis på skolen, og da på biblioteket. Jeg skal saktens ærlig si at jeg brukte ca 5 måneder på å benytte meg av denna fascinerende instansen når jeg holdt på med bachelorgraden min, til forskjell har jeg sett mer emnebøker disse to månedene her enn noengang før. Men hey, det må jo da være et godt tegn? :D
Biblioteket er forøvrig et 120 år gammelt kloster(!), som ble overgitt til min skole en eller annen gang etter det. For en ikke-religiøs person må jeg tillate meg å si at man føler seg rimelig overveldet på en fredagsettermiddag når lyset fra sola treffer alle de fargerike vinduene og skaper en helt fantastisk stemning! Et fint avbrekk etter en lang dag med lesing! (og jeg brukte forøvrig også dette øyeblikket til å si at nok var nok og dra hjem, hæhæ)
Det har seg nemlig slik at hele biblioteket er under "åpent" tak, hvor det som før var alteret praktisk talt er bygd om til arbeidspult, med en liten overbygd "mellometasje" over. Skolen min er som tidligere nevnt veldig liten (bare masterstudenter), og det bærer også biblioteket preg av, lite, intimt og ikkeminst rolig! Jeg har prøvd et par ganger å dra bort til Belfield for å lese der, siden det er mye kortere, billigere å komme seg dit osv osv, men fy pokker for en forskjell!
Der borte er alle "drittunga" i skjønn harmoni med masterstudenter og folk som går doktorgrad, ergo et jævla sirkus fra tid til annen! For å si det sånn, alle i Irland har tilbud om gratis "undergrad", som kort vil si at du betaler ingenting for å få det samme jeg betalte godt og vel 160 laks for i Norge, OG kvaliteten på studentene er dertil! Litt erketypisk å si egentlig, men jeg merker godt at stemninga på Belfield (hvor de aller, aller fleste går) er litt mer "skjønner ikke helt hva jeg gjør her liksom, men liker å drikke og skolen er jo gratis lizm". Da er forskjellen stor til gode gamle og smått trauste Michael Smurfit Graduate Business school!
Men seriøst, spøk til revolver, så merker jeg at nivået generelt sett er veldig høyt på skolen og at studentene faktisk er her for en grunn. Som du sikkert har skjønt allerede, Mastergrad er IKKE gratis her borte, og de som gjennomfører har noe der å gjøre, det er bare å høre etter på biblioteket. Ingen småunger som fniser og er iferd med å runde fjæsboka men det finnes jo alltid unntak.
Idag hadde jeg som nevnt fremføring av et gruppeprosjekt, pålydende 20% av karakteren i faget Organisational Behaviour and Work. Veldig streit og grei oppgave, som vi var 7 stykker om. Vi hadde 20 min til disp og skulle legge vekt på deltakelse fra klassen i diskusjoner osv, gikk tålelig greit, selvom jeg var en av de som ikke sa et kvekk under selve fremføringa. Jeg veit, feiga ut litt, men hele den "stå foran klassen og kudd ju jøst pliis listen tu me?" var jeg ikke helt klar for. Må bli litt varmere i trøya først! Fremføringa handla forøvrig om "The theory and practice of Dignity at work", med andre ord veldig dagsaktuelt og en veldig grei måte å surfe inn en delkarakter, hæhæ :D
Karaktersystemet her er forøvrig rimelig forskjellig fra hva jeg er vant med fra tidligere. I Norge på høyskolenivå kan man ikke stryke i en delkarakter uten å stryke i faget, her er det helt annerledes. Dvs potensielt sett kunne jeg stryki på denne fremføringa (HØYST lite sannsynlig, men bli med på tankerekka her a nørd), fått A på essayet og eksamen og fortsatt få en solid C. Med andre ord legger folk mer i de store oppgavene, og gir litt beng i de mindre siden de vil gjøre liten til ingen forskjell på sammenlagt karakteren. Uheldig sier noen, og jeg er vel egentlig ikke helt uenig i de som måtte finne på å si det.
Dere kan da sikkert tenke dere hvordan stemninga er rundt de litt mindre drittoppgavene, dog like relevante, hvor de blir regelrett nedprioritert og sett på som et ork både fra lærer og student. Klart det her er jo bare min subjektive mening, men dere ser sikkert hvor jeg vil hen.
Som i Norge bruker de også tallskala her til å sette karakterer, men de operer derimot også med pluss og minus. Ergo kan man få A+ og sånn sett sprenge skalaen, som forøvrig er litt morsomt med tanke på at for å få en A-minus trenger man ikke mer enn 70% riktig, eller 70 poeng av 100 om du vil.
Nok om det, orker ikke mer skole i kveld!
Jeg har fått meg jobb!!!
Og herregud så deilig det var! Jeg skal for en sjelden gangs skyld gi meg sjøl litt god gammal kudos, med tanke på hvilken tid vi befinner oss i. Som kjent er vi i en rimelig hissig resesjon, hvor jobbene ikke akkurat blir kasta etter deg. Jeg må si jeg er veldig stolt over å ha fått meg jobb så raskt, og etter kun en dags leting! Spesielt med tanke på også hvor "hjemmekjære" de er, det er liksom ikke helt greit å ikke ansette en ire i bedriften din, men oss nordmenn glir tydeligvis faen meg bare rett inn! hæhæhæ
Tim hjalp meg riktignok mye i forkant, med å sette opp cv'n etter et "irsk" format, printe'n og tilogmed dra i noen tråder på diverse steder! Og detta etter at jeg kun spurte om hvor jeg kunne få printa dritten, makan til fyr! Han har virkelig vokst i boka mi. Og nevnte jeg at han satt seg sjøl som referanse likesågreit? :)
Jeg dro ut en torsdags formiddag og prøvde lykken et par steder, men det var kun ett sted jeg strena forbi som faktisk trengte folk og det var et typisk turist-høl i Temple Bar hvor jeg ikke akkurat ville elska å jobbe. Men hey "beggers can't be chosers" tenkte jeg og leverte søknad læll. Gudskjelov blei det ikke noe av den rønna, he he. Når jeg kom hjem søkte jeg litt på slump på nettet på de typiske "finn.no" sidene her borte, og Her kan du finne hva som kommer til å bli mitt nye arbeidssted når de åpner om et par uker!
For dere som ikke gidder lese, eller linken ikke funker, så er denne "gastropuben" i korte trekk ment å være et litt finere alternativ til din dagligdagse brune bule hvor du hiver i deg en club sandwich på en baguette du kunne drept noen med og en pisslunka Guinness (For alle dere som har sett Desperado, se for dere åpningsscenen med Steve Buscemi, en sånn Guinness har jeg drekki, helt jævli.). Ergo skal det serveres litt mer, jeg skal prøve unngå å bruke ordet fancy men skitt au, fancy barmat og serveres mest importøl og drinker/cocktails osv. Selvfølgelig, det er bar-selvmord å ikke ha Guinness i det hele tatt, så det vil jo værra der, men poenget er da at det skal være en litt "annerledes" baropplevelse. Det vil selvfølgelig også være nattklubb/lounge om kvelden og i helgene noe som passer meg best.
Det ligger midt i gryta i sentrum og jeg skal jobbe der deltid, så gjenstår det å se når vi åpner! Foreløpige prognoser sier åpning i Halloween-helga, noe som er helt sjukt her visstnok, så det kan jo bli interessant!
En liten litt småkjip sak helt til slutt som bør nevnes er at jeg bor jo med en fyr som praktisk talt må fløtte hjem snart om han ikke finner arbeid, så det var kanskje ikke dritfett å komme hjem glisende med gode nyheter når han har vært ute og søkt jobber i snart 3 mnd uten hell. Må dog derimot også nevne at han da søker på "karrierejobber" (han driver med no IT greier, med andre ord heeeeeeelt ute på viddene der), og at det vanskelig kan sammenlignes med en barjobb. Men det inspirerte han imidlertid til å søke på typiske "in between" jobber, som servitør osv, og da var pappa på pletten og hjalp veitu :D
Og siden teknologien har tatt oss så langt at han sitter og oversetter min blogg på med GoogleTranslate får jeg legge til en GO RAOUL! helt til slutt, og håpe det blir rett oversatt, hæhæ...
Skal prøve å ikke gjørra detta stort lengre enn det allerede her, uret begynner nærme seg tida også. Kan bare helt til slutt nevne at jeg snart får besøk igjen, og ikke så reint lite fasjonabelt blire å, hæhæ! Janne kommer nedover første helga i november, Hanne Lene muligens andre helga, og igår ble det bekrefta at pappa kommer første helga i desember! :))))
Gleder meg masse allerede, og til alle dere andre så ere fortsatt mange helger å ta av, he he!
Jeg kommer forøvrig hjem rundt den 18 desember, litt avhengig av når siste eksamen er, det får jeg vite neste uke. Så til dere som leser bloggen forventes det velkomstkommite på Gardermoen, med dertil tilhørende ei skive grovbrød med hjemmelaga jordbærsyltetøy og geitost, en liter nærkisbrus, Dagbla' og French Fries pottis! Helt utrulig hvor kjipe de er på pottisfronten her. Hrmf.
Og jeg bestiller snø. Basta.
Natta
mandag 19. oktober 2009
tirsdag 6. oktober 2009
Besøk, utfarter og litt skole
Som dere helt sikkert har merket ere gått en liten stund siden siste gang Dublins store sønn (he he) har skrevet på bloggen. Grunnen til det er jo som dere kan lese over tredelt;
Forrige søndag fikk jeg besøk hjemmefra! Mamma dro med seg tante og Vilde (kusine) nedover for en kort visitt, og det var veldig veldig etterlengtet :)
Men aller først må jeg jo begynne med å fortelle om 24 september, nærmere sagt torsdagen før jeg fikk besøk. Denne dagen stod i navnet til Arthur Guinness, for det var på denne dagen i 1759 at han snublet over oppskriften til "det sorte gullet" vi kjenner den dag idag. (For dere som ikke liker denne fantastiske drikken, scroll videre, dust.)
Som nevnt var det utrolig mange ting som skjedde på en gang denne dagen, og det stod liksom ikke på steder å dra for å feire. Tradisjon tro fikk Tyson og jeg ikke fingern ut av det berømmelige, og hadde derfor heller ikke uventa ingen billetter og dertil ingen spesifikke planer.
Vi startet dagen med litt uhøytidelig sightseeing før vi satte kursen for Temple Bar, vi hadde bestemt oss for å begynne så langt unna hjemme som mulig, og pubcrawle hjemover etterhvert!
Når klokka begynte nærme seg tida dro Olsenbanden (helt seriøst, folk må le når de ser Tyson, Raoul og jeg gå sammen på gata, fra Raouls 150cm til Tysons 208 med meg og mine 180 cm i midten) nedover, og vi kunne føle stemninga og forventningene i lufta så fort vi entret fortauet- fordi det var praktisk talt STAPPFULLT allerede når vi kom ned til puben vi hadde avtalt å møte no kjentfolk. En bar på størrelse med leiligheten i Helgesensgate var fyllt til randen i en salig blanding av lokale helter og intetanende turister (stakkars jævler), jeg kødder ikke det var drøyt 150 pers i en bar på størrelse med en middels svær utedo og dette var absolutt ikke plassen for de med så mye som et snev av klaus eller oversensitive intimgrenser- Jeg har aldri gnidd så mye svett mannerygg inn i tryne før vaffal, that be shure...
Men var det verdt det? Å ja som f*** det var!
Ganske nøyaktig kl 17.59 (go figure) så ble det dratt igang en unison skål på hele puben, gata, temple bar, dublin, dublin omegn, irland og diverse andre steder i verden (en stor festby i hver verdensdel, NY blant annet...) som varte stort sett helt til denna skrotten gikk og la seg i tre-draget.
Vaktene gav tidlig opp å kontrollere hvem som hadde med seg Guinnessen ut
av puben, og selv Gardai (snuten) kunne ikke kontrollere folkemassene som lett kunne snudd seg til å bli en heftig mobb. Selv ikke da ølglassa begynte å hagle inn i en slags tilbedelsesring (tru det eller ei) grep de uniformkledde inn, og du kan jo tenke deg hvordan gata så ut etterpå!
Etter denne festlige oppvisningen i ødeleggelsesteori gikk turen derimot videre til litt oppi høgget hvor vi møtte no kjentfolk som hadde holdt seg litt i periferien frem til da. Artige folk, som veit å lage en fest! Faktisk, de har så peiling på det feltet (utrolig nok virker det som om alle irer har den samme egenskapen) at denna med hånda på hjertet faktisk ikke husker stort fra resten av kvelden. Men av sikre kilder ble jeg fortalt at det ihvertfall SÅ ut som at jeg hadde det morro, så jeg støtter meg på dem.
Så var det dags for litt finfint besøk hjemmefra etter å ha slikket mine fyllesyke sår et par dager. Godtfolket var fremme på hotellet i Ballsbridge i ti-draget, etter å ha fortalt minsten at de landa "i sju halv åtte tida". Uvirkelig bra beregning av tid med andre ord. Åkke som stod fortsatt byen til påske selv etter at hele befolkninga her virket som om den var blitt mangedoblet i et forsøk på å ødelegge hele dritten bare et par dager i forveien, og vi brukte det lille som var igjen av søndagskvelden til å gå over gata (hotellet ligger ca et kvarters gange fra casa Kjeldsen, red anm.) og kjøre i oss no lettere orientalsk mat mens kelneren satte ævva i oss i et desperat forsøk på å få oss til å ikke svelge maten, men snarere sluke den så han kunne stenge for kvelden. Dust.
Mandagen var vi tidlig på pletten og jeg troppet opp på hotellet i et upåklagelig humør før en dag som skulle innebære mye gåing og sightseeing. Etter en rask omvisning i casa'n med dertil håndhilsing satte vi snuta mot sentrum hvor vi blei tassende rundt og kikke litt mens jeg så godt jeg etter beste evne prøvde være turguide i en by jeg kjenner like godt som Siv Jensen kjenner norsk økonomi, ergo i særdeleshet relativt lite. Jeg gidder ikke si sorry Siv, jeg ekke litt lei meg engang.Vi holdt oss innefor den vante turistruta med St.Patricks cathedral, Christchurch, Trinity College, Grafton Street, St Stephens Green før jeg måtte en rask tur innom skolen på forelesing. Da satte likegodt damene (minus de mindreårige, de drakk brus) tenna i ei flaske rødvin på hotlerirommet med beina høyt mens de venta på meg. Vel tilbake fra skolen etter nok en strabasiøs busstur (orker ikke forklare, dere skjønner tegninga) dro vi ned til Baggot Street og en restaurant som heter for Unicorn. OK mat til en OK pris, men spør du de eldre var det altfor lite saus (i min familie, spesielt på morsida er det faktisk verre enn å banne i kjerka), men de skreiv under på at det alt i alt var OK!
Det som derimot ikke var så OK at det gjorde no, var han forbanna tosken som hadde bestemt seg for å forsurne hele Jagland-klanens livemusikk opplevelse på O'Neills senere på kvelden.
Makan til testo-oppblåst premieidiot av en amøbe skal du faen hakke meg leite lenge etter!
Derimot har jeg bestemt meg for å la hans neandertalske oppførsel ligge, han fortjener ikke stort mer enn de tre linjene han nå har fått.
Musikken var derimot bra (selvom vi kom i seineste laget), og kvelden må i aller høyeste grad sies å være vellykket! :)
Tirsdag startet som mandagen med rendezvouz på hotellet før vi satte snuta mot DART'n (Dublin Area Rapid Transport), som er en like ghetto utgave av T-banen som Oslo har å "tilby".Vi kjørte sørover et lite stykke til vi kom ned til Blackrock hvor vi satte tenna i en god frokost som bare de kan her borte, før vi tuslet opp på skolen så mamma, tante og Vilde kunne se gangene hvor jeg tråkker til daglig og suger til meg kunnskap. En "rask" (i særdeles sarkastiske gåsetegn) busstur seinere så befant vi oss på O'Connell st. hvor vi prøvde finne sko til et par prøvede føtter tilhørende mamma. Gudskjelov hater hu like intenst som meg å handle klær, så vi holdt det til latterlige sju butikker før hu fant sko, amen.
Tirsdags kveld gikk vi ut og spiste en "all irish" middag i Temple Bar (deres kjøkken har veldig mange klare likheter til det gode norske husmorkjøkken, så en god gammel søndagsmiddag à la mormor er aldri langt unna :) og etterpå tilbake til "scene of the crime" fra torsdagen i forveien, samme plassen jeg hadde vært på Arthurs day. Her vare live musikk å oppdrive (selvsagt), og Guinness, selvsagt! Denna måtte derimot relativt tidlig opp på onsdag så det gikk i forholds rolige og beherskede former, selvom en gjeng dansker og en lokal tarzan ville det annerledes.
Jeg kosa meg gløgg ihjel, og jeg regner med damene gjorde det samme, det var forøvrig mitt førske besøk hjemmefra, og jeg venter på fler!!! Eneste kjipe var at det var fryktelig, fryktelig kjipt på onsdag kveld når de var dratt og denna gikk på den første smellen hva hjemlengsel angår...
Uka forøvrig gikk rolig for seg, før det var Tysons tur til å få besøk hjemmefra da "de gamle" kom på besøk på fredags morran. Morsom liten fotnote er forøvrig at de landa kl åtte om morran og dro rett på hotellet for å prøve vekke en førstefødt som lå hjemme i senga og sov etter å ha kommet hjem i fire-draget kvelden i forveien, trampa opp trappa for så å vekke hele nabolaget når han vrengte maga'n i vasken. Han kom seg opp i elleve tida, priceless. :D
De kveila'n forøvrig tidlig på fredag etter å ha fått seg en jet-lag på trynet og da var'e duket for grabbarna grus på fylla, og en housewarmingparty på feil side av ælva. Vi kom oss fra det med helsa i behold, stort mer husker vi ikke. ti hi hi
Lørdag ble jeg under frivillig tvang beordret til å være med litt nord for Dublin opp til bydelen Howth, som er en "perle" (i irsk forstand) hva kystliv angår. Joda det er fint, men et fyrtårn som er x-antall år gammal og en molo som er lengre enn et langt liv i stiv kuling var ikke medisin for en fyllesjuk skrott, derimot smakte fisken på en lokal sjømatrestaurant fortreffelig, makrell med nypoteter!!! Som en høflig gest var måltidet påspandert, all the best things in life are free, så jeg sa takk jeg, og smilte mitt beste svigermors drøm smil. hæhæhæ
Smilet må ha gjort et upåklagelig inntrykk, for kvelden endte i nok en invitasjon til morgendagens strabasiøse oppdagelser, som innebar en drøy treogenhalv time lang togtur til Kerry County, i noe som for turistene er kjent som "Ring of Kerry". Så vi troppa opp vi, med øyebuser i hue og rævva kl 07.50 på en søndags morning og derfra satte vi kursen mot nye eventyr. Vel framme i Kilarney i halv tolv draget ble vi møtt av en vennlig fyr på turistinfo'n som med et bredt smil om kjeften kunne fortelle at siste tourguide buss gikk kl halv elleve. Faen. Gikk det noen fler den dagen? Ånei (ekkel klukking fra ekkel turistinfomann), den gikk nok bare en gang om dagen (klukk klukk). Om det var mulig å leie bil noe sted her? (klukk) På en søndag? Klukk Klukk. Dere som er flinke til å dagdrømme kan lukke øynene og se for dere følgende scenario: Ett stykk Håkon Kjeldsen over disken og sekunder senere et relativt svært kvelertak på en ikke fullt så klukkende-lenger turistinfo-kar.
Det var overhode ikke morsomt å være rajt in the middel åvv nåouvhere uten en jævla plan, med sju timer til første tog tilbake. Men vi gjorde som eventyret forteller, vendte det andre kinn og prøvde gjøre det beste ut av dagen. Kilarney er en by på størrelse med en middel kvise på ryggen, du kan liksom ikke nå'n, og det er egentlig like greit. Etter å ha fortært en rask frokost/lunsj/brunsj gikk vi (klukk klukk, er bare ca to kilometer å gå, klukk klukk) i drøye førti min til et gammelt slott som heter for Ross Castle. Denna hadde som god gammel vane er lagt igjen kamera sammen med hue på rommet i Dublin så bilder kommer kanskje neste gang :P
Det var derimot et veldig flott slott (det rimer, ti hi), og absolutt verdt turen! Det lå rett ved en svær innsjø med panorama utsikt over store områder av Kerry (Kerry er forøvrig laget som vant the All Irish Gaelic Fotball Finals, og det fikk vi ettertrykkelig merke), og alle fjellene rundt, veldig flott!
Men alle gode ting må jo ta slutt en gang, og vi dro videre til noe som het for Muckross Gardens. Dette var et gods (ja gods) som kan ta pusten fra selv den mest holdne, selvom faren til Tyson var mest opptatt av antall piper på huset. Vi kom frem til at eiendommen må ha hatt drøyt 10 gartnere på jobb, kontinuerlig, for å i det hele tatt holde orden. SÅ svært var det! Og ikkeminst utvilsomt vakkert, men igjen, gnomen Kjellebass hadde lagt igjen kamera på puta så bildene kommer så fort Tyson finner det for godt å legge de ut.
Togturen hjemover var trivelig, med kortspill og kaffeslabberas. Tysons foreldre er virkelig noen flotte mennesker, og jeg følte meg veldig velkommen i deres selskap! :)
Mandag og tirsdag var ett ettertrykkelig "back to reality" slag i trynet, og det har nå godt opp for meg hvor mye jeg egentlig skal få henge fingra i tiden som kommer. I oktober måned skal jeg ha en gruppepresentasjon på 20 min i ett fag, gruppeoppgave i et annet, holde ett debattinnlegg i min Gender Equality klasse, samt skrive en essay i samme fag med hovedfokus på kvinners utvikling i Irsk arbeidsliv over de siste 20 år, med eksempler på forskjeller mot Europa forøvrig.
I morra ere skole 08.30, og mitt tidsviseapparat er snart halv tolv, du skjønner tegninga.
tataaaaaaa
P.S! Irland sa et ubestridt JA til den "nye" ratifiserte Lisboa traktaten med nesten 63% flertall på fredag, og godt var det.
Men hva skjer med 53% valgoppslutning?!?!
P.P.S! Idag kom godværet.... Våknet opp med friskt mot og planer om å jogge dagen igang, blei møtt av oppoverregn og åtte grader, snoozeknapp og en time til på øyet takk!!!
Forrige søndag fikk jeg besøk hjemmefra! Mamma dro med seg tante og Vilde (kusine) nedover for en kort visitt, og det var veldig veldig etterlengtet :)
Men aller først må jeg jo begynne med å fortelle om 24 september, nærmere sagt torsdagen før jeg fikk besøk. Denne dagen stod i navnet til Arthur Guinness, for det var på denne dagen i 1759 at han snublet over oppskriften til "det sorte gullet" vi kjenner den dag idag. (For dere som ikke liker denne fantastiske drikken, scroll videre, dust.)
Som nevnt var det utrolig mange ting som skjedde på en gang denne dagen, og det stod liksom ikke på steder å dra for å feire. Tradisjon tro fikk Tyson og jeg ikke fingern ut av det berømmelige, og hadde derfor heller ikke uventa ingen billetter og dertil ingen spesifikke planer.
Vi startet dagen med litt uhøytidelig sightseeing før vi satte kursen for Temple Bar, vi hadde bestemt oss for å begynne så langt unna hjemme som mulig, og pubcrawle hjemover etterhvert!
Når klokka begynte nærme seg tida dro Olsenbanden (helt seriøst, folk må le når de ser Tyson, Raoul og jeg gå sammen på gata, fra Raouls 150cm til Tysons 208 med meg og mine 180 cm i midten) nedover, og vi kunne føle stemninga og forventningene i lufta så fort vi entret fortauet- fordi det var praktisk talt STAPPFULLT allerede når vi kom ned til puben vi hadde avtalt å møte no kjentfolk. En bar på størrelse med leiligheten i Helgesensgate var fyllt til randen i en salig blanding av lokale helter og intetanende turister (stakkars jævler), jeg kødder ikke det var drøyt 150 pers i en bar på størrelse med en middels svær utedo og dette var absolutt ikke plassen for de med så mye som et snev av klaus eller oversensitive intimgrenser- Jeg har aldri gnidd så mye svett mannerygg inn i tryne før vaffal, that be shure...
Men var det verdt det? Å ja som f*** det var!
Ganske nøyaktig kl 17.59 (go figure) så ble det dratt igang en unison skål på hele puben, gata, temple bar, dublin, dublin omegn, irland og diverse andre steder i verden (en stor festby i hver verdensdel, NY blant annet...) som varte stort sett helt til denna skrotten gikk og la seg i tre-draget.
Vaktene gav tidlig opp å kontrollere hvem som hadde med seg Guinnessen ut
av puben, og selv Gardai (snuten) kunne ikke kontrollere folkemassene som lett kunne snudd seg til å bli en heftig mobb. Selv ikke da ølglassa begynte å hagle inn i en slags tilbedelsesring (tru det eller ei) grep de uniformkledde inn, og du kan jo tenke deg hvordan gata så ut etterpå!Etter denne festlige oppvisningen i ødeleggelsesteori gikk turen derimot videre til litt oppi høgget hvor vi møtte no kjentfolk som hadde holdt seg litt i periferien frem til da. Artige folk, som veit å lage en fest! Faktisk, de har så peiling på det feltet (utrolig nok virker det som om alle irer har den samme egenskapen) at denna med hånda på hjertet faktisk ikke husker stort fra resten av kvelden. Men av sikre kilder ble jeg fortalt at det ihvertfall SÅ ut som at jeg hadde det morro, så jeg støtter meg på dem.
Så var det dags for litt finfint besøk hjemmefra etter å ha slikket mine fyllesyke sår et par dager. Godtfolket var fremme på hotellet i Ballsbridge i ti-draget, etter å ha fortalt minsten at de landa "i sju halv åtte tida". Uvirkelig bra beregning av tid med andre ord. Åkke som stod fortsatt byen til påske selv etter at hele befolkninga her virket som om den var blitt mangedoblet i et forsøk på å ødelegge hele dritten bare et par dager i forveien, og vi brukte det lille som var igjen av søndagskvelden til å gå over gata (hotellet ligger ca et kvarters gange fra casa Kjeldsen, red anm.) og kjøre i oss no lettere orientalsk mat mens kelneren satte ævva i oss i et desperat forsøk på å få oss til å ikke svelge maten, men snarere sluke den så han kunne stenge for kvelden. Dust.
Mandagen var vi tidlig på pletten og jeg troppet opp på hotellet i et upåklagelig humør før en dag som skulle innebære mye gåing og sightseeing. Etter en rask omvisning i casa'n med dertil håndhilsing satte vi snuta mot sentrum hvor vi blei tassende rundt og kikke litt mens jeg så godt jeg etter beste evne prøvde være turguide i en by jeg kjenner like godt som Siv Jensen kjenner norsk økonomi, ergo i særdeleshet relativt lite. Jeg gidder ikke si sorry Siv, jeg ekke litt lei meg engang.Vi holdt oss innefor den vante turistruta med St.Patricks cathedral, Christchurch, Trinity College, Grafton Street, St Stephens Green før jeg måtte en rask tur innom skolen på forelesing. Da satte likegodt damene (minus de mindreårige, de drakk brus) tenna i ei flaske rødvin på hotlerirommet med beina høyt mens de venta på meg. Vel tilbake fra skolen etter nok en strabasiøs busstur (orker ikke forklare, dere skjønner tegninga) dro vi ned til Baggot Street og en restaurant som heter for Unicorn. OK mat til en OK pris, men spør du de eldre var det altfor lite saus (i min familie, spesielt på morsida er det faktisk verre enn å banne i kjerka), men de skreiv under på at det alt i alt var OK!
Det som derimot ikke var så OK at det gjorde no, var han forbanna tosken som hadde bestemt seg for å forsurne hele Jagland-klanens livemusikk opplevelse på O'Neills senere på kvelden.
Makan til testo-oppblåst premieidiot av en amøbe skal du faen hakke meg leite lenge etter!
Derimot har jeg bestemt meg for å la hans neandertalske oppførsel ligge, han fortjener ikke stort mer enn de tre linjene han nå har fått.
Musikken var derimot bra (selvom vi kom i seineste laget), og kvelden må i aller høyeste grad sies å være vellykket! :)
Tirsdag startet som mandagen med rendezvouz på hotellet før vi satte snuta mot DART'n (Dublin Area Rapid Transport), som er en like ghetto utgave av T-banen som Oslo har å "tilby".Vi kjørte sørover et lite stykke til vi kom ned til Blackrock hvor vi satte tenna i en god frokost som bare de kan her borte, før vi tuslet opp på skolen så mamma, tante og Vilde kunne se gangene hvor jeg tråkker til daglig og suger til meg kunnskap. En "rask" (i særdeles sarkastiske gåsetegn) busstur seinere så befant vi oss på O'Connell st. hvor vi prøvde finne sko til et par prøvede føtter tilhørende mamma. Gudskjelov hater hu like intenst som meg å handle klær, så vi holdt det til latterlige sju butikker før hu fant sko, amen.
Tirsdags kveld gikk vi ut og spiste en "all irish" middag i Temple Bar (deres kjøkken har veldig mange klare likheter til det gode norske husmorkjøkken, så en god gammel søndagsmiddag à la mormor er aldri langt unna :) og etterpå tilbake til "scene of the crime" fra torsdagen i forveien, samme plassen jeg hadde vært på Arthurs day. Her vare live musikk å oppdrive (selvsagt), og Guinness, selvsagt! Denna måtte derimot relativt tidlig opp på onsdag så det gikk i forholds rolige og beherskede former, selvom en gjeng dansker og en lokal tarzan ville det annerledes.
Jeg kosa meg gløgg ihjel, og jeg regner med damene gjorde det samme, det var forøvrig mitt førske besøk hjemmefra, og jeg venter på fler!!! Eneste kjipe var at det var fryktelig, fryktelig kjipt på onsdag kveld når de var dratt og denna gikk på den første smellen hva hjemlengsel angår...
Uka forøvrig gikk rolig for seg, før det var Tysons tur til å få besøk hjemmefra da "de gamle" kom på besøk på fredags morran. Morsom liten fotnote er forøvrig at de landa kl åtte om morran og dro rett på hotellet for å prøve vekke en førstefødt som lå hjemme i senga og sov etter å ha kommet hjem i fire-draget kvelden i forveien, trampa opp trappa for så å vekke hele nabolaget når han vrengte maga'n i vasken. Han kom seg opp i elleve tida, priceless. :D
De kveila'n forøvrig tidlig på fredag etter å ha fått seg en jet-lag på trynet og da var'e duket for grabbarna grus på fylla, og en housewarmingparty på feil side av ælva. Vi kom oss fra det med helsa i behold, stort mer husker vi ikke. ti hi hi
Lørdag ble jeg under frivillig tvang beordret til å være med litt nord for Dublin opp til bydelen Howth, som er en "perle" (i irsk forstand) hva kystliv angår. Joda det er fint, men et fyrtårn som er x-antall år gammal og en molo som er lengre enn et langt liv i stiv kuling var ikke medisin for en fyllesjuk skrott, derimot smakte fisken på en lokal sjømatrestaurant fortreffelig, makrell med nypoteter!!! Som en høflig gest var måltidet påspandert, all the best things in life are free, så jeg sa takk jeg, og smilte mitt beste svigermors drøm smil. hæhæhæ
Smilet må ha gjort et upåklagelig inntrykk, for kvelden endte i nok en invitasjon til morgendagens strabasiøse oppdagelser, som innebar en drøy treogenhalv time lang togtur til Kerry County, i noe som for turistene er kjent som "Ring of Kerry". Så vi troppa opp vi, med øyebuser i hue og rævva kl 07.50 på en søndags morning og derfra satte vi kursen mot nye eventyr. Vel framme i Kilarney i halv tolv draget ble vi møtt av en vennlig fyr på turistinfo'n som med et bredt smil om kjeften kunne fortelle at siste tourguide buss gikk kl halv elleve. Faen. Gikk det noen fler den dagen? Ånei (ekkel klukking fra ekkel turistinfomann), den gikk nok bare en gang om dagen (klukk klukk). Om det var mulig å leie bil noe sted her? (klukk) På en søndag? Klukk Klukk. Dere som er flinke til å dagdrømme kan lukke øynene og se for dere følgende scenario: Ett stykk Håkon Kjeldsen over disken og sekunder senere et relativt svært kvelertak på en ikke fullt så klukkende-lenger turistinfo-kar.
Det var overhode ikke morsomt å være rajt in the middel åvv nåouvhere uten en jævla plan, med sju timer til første tog tilbake. Men vi gjorde som eventyret forteller, vendte det andre kinn og prøvde gjøre det beste ut av dagen. Kilarney er en by på størrelse med en middel kvise på ryggen, du kan liksom ikke nå'n, og det er egentlig like greit. Etter å ha fortært en rask frokost/lunsj/brunsj gikk vi (klukk klukk, er bare ca to kilometer å gå, klukk klukk) i drøye førti min til et gammelt slott som heter for Ross Castle. Denna hadde som god gammel vane er lagt igjen kamera sammen med hue på rommet i Dublin så bilder kommer kanskje neste gang :P
Det var derimot et veldig flott slott (det rimer, ti hi), og absolutt verdt turen! Det lå rett ved en svær innsjø med panorama utsikt over store områder av Kerry (Kerry er forøvrig laget som vant the All Irish Gaelic Fotball Finals, og det fikk vi ettertrykkelig merke), og alle fjellene rundt, veldig flott!
Men alle gode ting må jo ta slutt en gang, og vi dro videre til noe som het for Muckross Gardens. Dette var et gods (ja gods) som kan ta pusten fra selv den mest holdne, selvom faren til Tyson var mest opptatt av antall piper på huset. Vi kom frem til at eiendommen må ha hatt drøyt 10 gartnere på jobb, kontinuerlig, for å i det hele tatt holde orden. SÅ svært var det! Og ikkeminst utvilsomt vakkert, men igjen, gnomen Kjellebass hadde lagt igjen kamera på puta så bildene kommer så fort Tyson finner det for godt å legge de ut.
Togturen hjemover var trivelig, med kortspill og kaffeslabberas. Tysons foreldre er virkelig noen flotte mennesker, og jeg følte meg veldig velkommen i deres selskap! :)
Mandag og tirsdag var ett ettertrykkelig "back to reality" slag i trynet, og det har nå godt opp for meg hvor mye jeg egentlig skal få henge fingra i tiden som kommer. I oktober måned skal jeg ha en gruppepresentasjon på 20 min i ett fag, gruppeoppgave i et annet, holde ett debattinnlegg i min Gender Equality klasse, samt skrive en essay i samme fag med hovedfokus på kvinners utvikling i Irsk arbeidsliv over de siste 20 år, med eksempler på forskjeller mot Europa forøvrig.
I morra ere skole 08.30, og mitt tidsviseapparat er snart halv tolv, du skjønner tegninga.
tataaaaaaa
P.S! Irland sa et ubestridt JA til den "nye" ratifiserte Lisboa traktaten med nesten 63% flertall på fredag, og godt var det.
Men hva skjer med 53% valgoppslutning?!?!
P.P.S! Idag kom godværet.... Våknet opp med friskt mot og planer om å jogge dagen igang, blei møtt av oppoverregn og åtte grader, snoozeknapp og en time til på øyet takk!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
